EU vil samarbeide med Ukraina om missilforsvar basert på «Freyja»-prosjektet
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen kunngjorde i sin årlige State of the Union-tale til Europaparlamentet 16. september at EU vil utvikle et rimelig, modulært missilforsvarssystem sammen med Ukraina basert på «Freyja»-prosjektet. Hun varslet også en ny ordning for felles prosjekter med ukrainske forsvarsselskaper finansiert av ubrukte SAFE-midler, og at nylig godkjente amerikanske Patriot-rakettoppskytninger (PAC-3) skal leveres raskt til Ukraina.
Hovedpunkter
- Von der Leyen kunngjorde i sin State of the Union-tale 16. september at EU vil utvikle et felles missilforsvarssystem med Ukraina basert på «Freyja»-prosjektet.
- Målet er å redusere avhengigheten av én enkelt leverandør – forstått som USA – av missilforsvarssystemer.
- EU vil opprette et nytt program for felles prosjekter med ukrainske selskaper, finansiert av ubrukte midler fra EUs SAFE-forsvarsfond på 150 milliarder euro.
- EU har for første gang godkjent innkjøp av amerikanske Patriot-rakettoppskytninger (PAC-3) til bruk, jø, for levering til Ukraina.
- Under «Freyja»-designen skal Ukraina produsere oppskytningssystemene og avskjæringsrakettene, mens europeiske partnere leverer radarer, sensorer, styresystemer og elektronikk.
- Første prototype av «Freyja» er planlagt ferdigstilt i første halvdel av 2027 ifølge foreløpige beregninger.
- Von der Leyen varslet at EU vil gi Ukraina sin sterkeste støtte gjennom det hun kalte den hardeste vinteren i krigen.
Hvorfor det er viktig
Kunngjøringen markerer et konkret skritt fra EU mot å medutvikle missilforsvar med Ukraina og redusere avhengigheten av amerikanske systemer. Ved å omdirigere ubrukte SAFE-midler til felles prosjekter med ukrainske forsvarsselskaper integreres Ukraina i større grad i EUs forsvarsindustrielle base. Den første EU-godkjente innkjøpsordren for PAC-3-Patriot-raketter åpner for å kunne møte ballistiske trusselskap. Alt dette er innrammet som forberedelse til det von der Leyen kalte den vanskeligste vinteren i krigen, med ventede russiske angrep på energi- og sivil infrastruktur.
Hva som skjedde
I sin årlige State of the Union-tale til Europaparlamentet 16. september kunngjorde EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen tre sentrale Ukraina-tiltak. For det første skal EU sammen med Ukraina utvikle et rimelig, modulært missilforsvarssystem basert på «Freyja»-prosjektet, som kombinerer ukrainsk kamperfaring og innovasjon med europeisk teknologisk lederskap og produksjonskapasitet. For det andre vil EU opprette et nytt program for felles prosjekter med ukrainske selskaper, finansiert ved hjelp av ubrukte midler fra SAFE-forsvarsfondet på 150 milliarder euro – et beløp som har oppstått fordi enkelte medlemsland ikke har trukket sine fulle tildelinger. For det tredje opplyste von der Leyen at EU for første gang har godkjent innkjøp av amerikanske Patriot-rakettoppskytninger av typen PAC-3, og at disse må leveres raskt til Ukraina. Under «Freyja»-designen er det planlagt at ukrainsk side produserer oppskytningssystemene og avskjæringsrakettene, mens europeiske partnere leverer høradaliog presise komponenter som radarer, sensorer, styresystemer og elektronikk. Arkitekturen er ment å være åpen, slik at komponenter fra ulike produsenter kan kombineres.
Bakgrunn
«Freyja» er et ukrainskledet luft-/missilforsvarsprosjekt utviklet av Fire Point. Selskapet testet i juni avskjæringsraketten FP-7.x, der hver oppskytningsenhet er planlagt å bære 4–6 raketter til en pris som er betydelig lavere enn for Patriot og SAMP-T. Fire Point har erkjent at prosjektet fortsatt er kritisk avhengig av vestlige komponenter, blant annet teknisk dokumentasjon for radarer, infrarøde søkere og datalinker. SAFE er et EUs forsvarslåneprogram på 150 milliarder euro som gir medlemslandene gunstige lån til forsvarsformål; enkelte land har ikke bare mottatt hele sin tildeling, og de ubrukte midlene – uoffisielt ansløgt til rundt 10 milliarder euro – er det von der Leyen nå foreslår å omdirigere til Ukraina-relaterte prosjekter. Kunngjøringen kom overraskende på enkelte EU-land, særlig Polen, som hadde regnet med å få tilgang til ubrukte SAFE-midler til egne forsvarsprosjekter. 8.–9. september møtte Ukrainas president Volodymyr Zelensky sjefene for forsvarsselskaper i Norge for å diskutere «Freyja»-programmet, og 11. september ble det første møtet i EU-Ukraina Drone Alliance holdt i Brussel med ni ukrainske og ni europeiske selskaper.