Polen og Latvia sendte opp kampfly etter russisk droneangrep mot Ukraina
Natten til 22. september 2026 sendte Polen og Latvia opp militær luftfart som reaksjon på russiske droneangrep mot Ukraina. Polen aktiverte også bakkebasert luftvern og radar, og advarte innbyggerne i Lublin-voivodeshipet. Ingen brudd på NATOs luftrom ble registrert, og flyene returnerte til basene sine.
Hovedpunkter
- Natten til 22. september sendte Polen og Latvia opp kampfly som respons på russiske droneangrep mot Ukraina.
- Polens operative kommando aktiverte bakkebaserte luftvernsystemer og radarressurser som forebyggende tiltak.
- Latvias nasjonale væpnede styrker rapporterte mulig lufttrussel i Kraslava-regionen og satte NATOs kampfly over Baltikum i beredskap.
- Innbyggere i Lublin-voivodeshipet i Polen ble advart om faren.
- Polen returnerte flyene til basene og opplyste at ingen krenkelse av polsk luftrom var registrert.
- Ukrainas luftforsvar rapporterte at Russland angrep med jetdrevne Shahed-droner kvelden 21. september.
- Én kilde nevner at også Litauen sendte opp kampfly; alle andre kilder nevner kun Polen og Latvia.
Hvorfor det er viktig
Russiske droneangrep mot Ukraina får stadig oftere konsekvenser for sikkerhetsberegningene til NATO-land ved Ukrainas grenser. Hendelsen viser hvordan russiske luftangrep utløser beredskaps tiltak i flere allierte land samtidig, og understreker risikoen for at krigen i Ukraina sprer seg til NATOs territorium.
Hva som skjedde
Kvelden 21. september 2026 satte Ukrainas luftforsvar i gang å forsvare seg mot et angrep med jetdrevne Shahed-droner. Som følge av dette sendte Polen opp militære fly og aktiverte bakkebaserte luftvernsystemer og radarressurser gjennom sitt operative kommando. Tiltakene ble beskrevet som forebyggende, med mål om å sikre luftrommet i områder nær de truede regionene. Samtidig rapporterte Latvias nasjonale væpnede styrker en mulig lufttrussel i Kraslava-området og satte NATOs kampfly som patruljerer baltisk luftrom i beredskap. Polen advarte innbyggere i Lublin-voivodeshipet, mens Latvias militær opplyste at det ikke var nødvendig med ytterligere tiltak fra sivilbefolkningen. I løpet av natten returnerte Polen flyene til sine baser og bekreftet at ingen krenkelse av polsk luftrom var registrert.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier og nyhetsbyråer setter søkelyset på selve russiske angrepet på Ukraina som utløsende årsak til alliert luftfartsberedskap. Dekningen fremhever ringvirkningene inn i NATO-territorium og karakteriserer de polske og latviske tiltakene som forebyggende konsekvenser av russisk aggresjon.
Der framstillingene spriker
Én kilde (ЛІГА.net LB.ua) rapporterer at Litauen, i tillegg til Polen, sendte opp kampfly under den russiske droneangrepet mot Ukraina. Alle andre kilder nevner kun Polen og Latvia.
Bakgrunn
Den 13. september traff en russisk drone et lokomotiv på Yahodyn-stasjonen, om lag 2 km fra den polske grensen, uten at noen ble skadet. Kildene er uenige om hvilket tog som befant seg på stasjonen da angrepet skjedde: én kilde hevder det var et diplomattog med Boris Johnson, mens Ukrzaliznytsia opplyser at det var et tog med tidligere CIA-direktør David Petraeus. Den 17. september opplyste Polens statsminister Donald Tusk at en russisk angrepsdrone falt nær grenseovergangen Yahodyn–Dorohusk under et angrep på en bensinstasjon. Polens forsvarsdepartement har uttalt at militæret har ordre om å skyte ned russiske droner som kommer inn i polsk luftrom. Etter disse hendelsene har Polen styrket sikkerheten ved grenseovergangene, installert befestninger og satt ut over 1 000 automatiske sirener langs østgrensen. Den 22. september rapporterte også Romania at et luftmål fra Ukraina var på vei mot rumensk luftrom, og sendte opp fly.