Første barnelungetransplantasjon i Ukraina utført ved Hjerteinstituttet i Kyiv

Hvorfor det er viktig

Inngrepet markerer en milepæl i ukrainsk transplantasjonsmedisin: for første gang har et barn fått transplantert begge lungene. Suksessen viser at landets transplantasjonsteam, til tross for krig og logistiske hindringer, kan gjennomføre svært avanserte pediatriske inngrep. Samtidig understreker saken det store gapet i donoraktivitet: Ukraina har om lag seks ganger færre donorer per million innbyggere enn Europa og USA, og over 200 pasienter venter nå på hjerte- eller lungetransplantasjon ved Hjerteinstituttet.

Hva som skjedde

Tretten år gamle Dana Dudnik fra Tsjerkasy har gjennomgått den første pediatriske lungetransplantasjonen i Ukrainas historie. Hun ble født med en medfødt hjertefeil som over tid førte til sklerose i lungepulsårene (Eisenmengers syndrom), og kortpustetheten ble oppdaget i mars. I april ble hun og moren satt på venteliste for nye lunger.

I august ble familien varslet om at en donor var funnet, og de måtte reise fra Tsjerkasy til Kyiv i løpet av noen få timer. Donor var en 11 år gammel jente som hadde fått en alvorlig hjerneskade; foreldrene ga samtykke til donasjon etter at hjernedød ble bekreftet. Operasjonen, ledet av Hjerteinstituttets direktør Borys Todurov, varte i rundt åtte timer og ble utført av et team på 15 spesialister, med bruk av spesialbriller som forstørrer operasjonsfeltet tre til fire ganger. I tillegg til lungetransplantasjonen ble det også gjort et inngrep på hjertet.

Allerede en uke etter operasjonen kunne Dana gå turer i parken, og innen en måned løp hun og var fullt rehabilitert. Legene sier hun kan vende tilbake til et fullt liv uten vesentlige begrensninger, men hun vil trenge livslang immundempende medisinering for å hindre avstøtning. Organene fra den 11 år gamle donoren reddet til sammen fem liv. Todurov informerte om saken på en pressekonferanse omtrent to måneder etter inngrepet.

Bakgrunn

Pediatriske transplantasjoner er teknisk krevende: barnas vev, anestesibehov, rehabilitering og mindre størrelse på blodårer, bronkier og hjertekamre gjør inngrepene mer kompliserte enn hos voksne, og kirurgene bruker derfor spesialoptikk som forstørrer operasjonsfeltet tre til fire ganger.

Krigen i Ukraina gjør transplantasjonslogistikken spesielt vanskelig. Teamene kan ikke bruke helikopter og er avhengige av å frakte donororganer med bil. Et hjerte har en begrenset levetid på rundt åtte timer utenfor kroppen, og transporten kompliseres av flyalarmer, mørke og tidvis nedsatt navigasjon når donorbasen ligger i andre regioner. Donororganer passer heller ikke alltid til mottakerens antropometri, og må i noen tilfeller tilpasses i størrelse.

Ved Hjerteinstituttet i Kyiv sto det over 200 personer på venteliste for hjerte, lunger eller hjerte-lunge-kompleks, mange av dem barn og ungdom. Instituttet er det tredje travleste hjertetransplantasjonssenteret i Europa, og gjennomførte 36 hjertetransplantasjoner i løpet av det siste året. Likevel har Ukraina bare rundt 4 donorer per million innbyggere per år, mot 24–26 i Europa og USA – nesten seks ganger færre. Todurov anslår at nivået kan løftes til europeisk standard etter at krigen er over. I august ble det også for første gang i Ukraina transplantert et hjerte til en 11 år gammel gutt med funksjonelt enkelt hjertekammer etter en Fontan-prosedyre, ved Senteret for kardiologi og hjertekirurgi.