Spesielle styreenheter kan gi «Iskander»-raketene større presisjon mot ukrainske broer
Serhii Bezkrestnov sier at Russland kan utstyre «Iskander»-raketene med spesielle styreenheter for å treffe ukrainske broer mer presist, selv når navigasjonssignaler undertrykkes. Angrepene har skadet broer, trolleybuss- og strømforsyningsnett i Kyiv og ført til omfattende trafikkforstyrrelser. Samtidig bygger Kyiv alternativer for å opprettholde forbindelsen mellom Dneprs bredder.
Hovedpunkter
- Russiske styrker angrep ukrainske broer med ballistiske «Iskander»-raketer.
- Serhii Bezkrestnov sier at vanlig inertiell styring ikke gir nøyaktighet på én meter under navigasjonsundertrykkelse.
- Raketer kan få optiske styreenheter 9E436 eller 9B918, samt dyrere systemer med radarstyring.
- Under nedfall kan radar skane området i løpet av sekunder, og en korreksjon settes inn i rakettens styringssystem.
- Nordbroen i Kyiv ble truffet i natt mot 7. november; veidekke, trolleybussnett og strømlinje ble skadet.
- Ukraina planlegger 21 alternative bro- og vannoverfarter, og arbeid har allerede startet i Kyiv.
- Kyiv har bevilget 1 milliard kroner til kombinerte vannoverfarter over Dnepr og tilkjøringsveier.
Hvorfor det er viktig
Forklaringen peker på en konkret måte Russland kan øke «Iskander»-raketenes treffpresisjon under radiografisk og elektronisk undertrykkelse. Angrepene rammer samtidig kritisk transport- og energistruktur og forstyrrer hverdagen og militær logistikk i Kyiv. Alternativer som bro- og vannoverfarter samt gratis offentlig transport skal bidra til å opprettholde forbindelsen mellom Dneprs bredder.
Hva som skjedde
Serhii Bezkrestnov forklarte hvordan spesielle styreenheter kan gjøre «Iskander»-raketene mer presise. Ifølge ham bruker russiske styrker optiske styreenheter 9E436 eller 9B918, samt dyrere systemer med radarstyring. Radar kan skane lokaliteten mens kringsløpet faller, og systemet korrigerer deretter rakettens bane. En vanlig inertiell styringsenhet gir ikke den samme presisjonen på én meter, særlig når navigasjonen er undertrykt.
Russiske ballistiske raketer traff Nordbroen i Kyiv i natt mot 7. november. Veidekke, trolleybussens kontaktnett og strømlinje ble skadet, og eksplosjonsbølgen skadde fem parkierte lastebiler. Ifølge Volodymyr Zelenskyj ble seks raketter sendt mot broen, fire av dem traff. Broen ble stengt i begge retninger, noe som førte til endrede ruter for offentlig transport og trafikkforstyrrelser. Sørbroen ble også truffet av raketter 26.–27. oktober, samtidig som deler av Kolsjangen i Kyiv ble skadet.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier fokuserer på skadene på transport-, energi- og metroinfrastruktur i Kyiv, og på hvordan navigasjonsundertrykkelse påvirker treffpresisjonen til «Iskander»-raketene. De dekker også alternative bro- og vannoverfarter, organisering av gratis transport og betydningen av å beskytte kritisk infrastruktur. Angrepene fremstilles som et middel for å hemme militær logistikk og skape økonomisk og sosialt press på begge sider av Dnepr.
Der framstillingene spriker
Kildene er uenige om hvordan styreenheten 9B918 skal klassifiseres. Noen omtaler den som en optisk styreenhet, mens andre beskriver den som en dyrere styreenhet med radarstyring.
Bakgrunn
Russland begynte i oktober å angripe broene over Dnepr i Kyiv. Nordbroen ble utsatt for droneangrep 3. og 4. oktober, og i natt mot 7. november ble den truffet av raketer. Sørbroen hadde også blitt rammet flere ganger i oktober. I slutten av oktober ble det meldt at arbeidet med alternative bro- og vannoverfarter hadde startet i Kyiv. Ifølge Mykola Kalashnik har Ukraine planlagt 21 slike overfarter. Kyivs myndigheter har samtidig bevilget 1 milliard kroner til kombinerte vannoverfarter over Dnepr og tilhørende tilkjøringsveier. Ifølge opplysninger fra etterretningstjenesten har Russland også utstyrt «Geran-4» med en ny stridsdel beregnet på angrep mot broer.