Regulatorer fra 38 land advarer om svært høy risiko for atomulykke i Ukraina
Regulatorer for atom- og strålesikkerhet fra 38 land advarer om en svært høy risiko for atomulykke i Ukraina denne vinteren. Russlands angrep på energinfrastrukturen kan forstyrre strømforsyningen som trengs for å kjøle atombrenselet, og et fullstendig strømbrudd i hele Ukraina regnes som det verste scenariet.
Hovedpunkter
- HERCA, WENRA og NORA representerer 38 land, blant annet alle EU-land, USA, Storbritannia, Canada og Japan
- Regulatorene krever at Russland slutter å angripe ukrainske atomanlegg og energinfrastruktur
- Per Strand sier at risikoen for en atomulykke er høyest denne vinteren
- Et nasjonalt strømbrudd som rammer alle ni operative reaktorer er det verste scenariet
- Tre operative ukrainske atomkraftverk står for rundt 80 prosent av strømforbruket denne vinteren
- Zaporizjzja atomkraftverk har mistet ekstern strøm 27 ganger siden starten av fullskalainvasjonen
- Zaporizjzja atomkraftverk har vært under russisk okkupasjon siden mars 2022 og produserer ikke elektrisitet
Hvorfor det er viktig
Stabil strøm er необhengelig for å kjøle atombrenselet. Uten den kan reaktorenes kjølesystemer svikte, brenselet begynne å smelte og radioaktive stoffer frigjøres. Tre operative atomkraftverk leverer rundt 80 prosent av strømmen brukt av Ukraina denne vinteren, så stabiliteten i energinettet er avgjørende både for forsyningssikkerhet og atomsikkerhet. Mellom internasjonale regulatorer styrker også beredskap, respons og grenseoverskridende koordinering i Europa.
Hva som skjedde
Regulatorer for atom- og strålesikkerhet fra 38 land ga en felles advarsel om at risikoen for en atomulykke i Ukraina er svært høy denne vinteren. Årsaken er at russiske angrep mot elektriske nett, transformatorstasjoner og annen energinfrastruktur gir forstyrrelser i strømforsyningen. Uten stabilt eksternt strøm blir det складigere å kjøle atombrenselet og hindre at reaktorer smelter.
Ifølge opplysningene har Ukraina fire atomkraftverk, hvorav tre er i drift, med ni operative reaktorer. De treverkende anleggene står for rundt 80 prosent av strømmen brukt i landet denne vinteren. Militær aktivitet i løpet av den forrige uken gjorde energisystemet ustabilt og førte til redusert effekt på enkelte operative reaktorer. Zaporizjzja atomkraftverk, som ligger under russisk okkupasjon, produserer ikke strøm, men er avhengig av ekstern forsyning for å kjøle atombrenselet. Stasjonen har mistet ekstern strøm 27 ganger siden starten av fullskalainvasjonen og er siden slutten av mars avhengig av én ekstern overføringslinje.
Per Strand, leder av HERCA og NORA, sa at Risikonivået i vinter knyttes til den nye taktilikken med droner som har større stridsdel og mer presis oppføring. Han ba europeiske land forberede seg samlet på mulige konsekvenser av en atomulykke.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainsk dekning fremhever særlig faren for landets atomanlegg, sårbarheten i det nasjonale energisystemet og konsekvensene for strømforsyning og offentlig sikkerhet. Den peker også på de gjentatte strømavbruddene на Zaporizjzja atomkraftverk та залежність від однієї зовнішньої лінії електропередачі, og knytter advarselen direkte til fortsatte russiske angrep på energi- og olje- og gassinfrastrukturen.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Internasjonal dekning fokuserer på den tekniske kjeden fra ustabil strøm til svekket kjøling, mulig smelting av reaktorer og radioaktiv utslipp. Den trekker også frem den felles advarselen fra regulatorer i 38 land, strømbruddscenariet for ni reaktorer og behovet for europeisk beredskap og koordinasjon på tvers av grensene.
Der framstillingene spriker
Russland og Ukraina anklager hverandre for å beskytte Zaporizjzja atomkraftverk og for å skade overføringslinjene som forsyner stasjonen med strøm. Det er ikke fastslått i materialet hvem som er ansvarlig for angrepene.
Bakgrunn
Zaporizjzja atomkraftverk er Europas største atomkraftverk og har vært under russisk okkupasjon siden mars 2022. Stasjonen produserer ikke elektrisitet, men trenger ekstern strøm til å kjøle atombrenselet. Under Chornobyl-katastrofen i 1986 spredte radioaktivt jod-131, cesium-134 og cesium-137 seg over Ukraina, Hviterussland, Russland samt Nord- og Sentral-Europa.