Emne: Fredssamtaler
-
Kreml anserer full kontroll over store delar av Ukraina, inkludert Kyiv, som sitt krigsmål
Høyere kremltjenestemenn hevder at Russlands endemål i krigen mot Ukraina er kontroll over mesteparten av landet, blant annet Kyiv. Samtidig opplyser Donald Trump at Vladimir Putin ønsker å avslutte krigen diplomatisk, mens Russland avviser et fullstendig eller delvis våpenhvile som første steg i forhandlinger.
-
Zelensky: NATO-medlemskap er Ukraines klareste sikkerhetsgaranti, men beslutning er uten videre
Volodymyr Zelensky sa at medlemskap i NATO er den mest tydelige sikkerhetsgarantien for Ukraina. Han understreket likevel at det ennå ikke er truffet noe konkret beslutning, og at utfallet avhenger av når og hvordan krigen avsluttes.
-
Russland avviser NATO-lignende garantier for Ukraina, mens USA-sending påstår motsatt
Russlands viseførsteminister for utenrikssaker, Sergej Rjabkov, avviser enhver form for «kvasimedlemskap» i NATO som del av sikkerhetsgarantier for Ukraina. USAs presidentutsending Jared Kushner hadde derimot sagt at Washington hadde fått Russland til å vurdere garantier etter modell av NATOs artikkel 5. Ukrainsk president Volodymyr Zelsenskij sa samtidig at han ikke var sikker på om Ukraina og USA forsto slike garantier på samme måte.
-
Droneangrep mot Kyiv skadet ambassader og St. Vladimir-katedralen
Russland angrep Kyiv med droner. Flere ambassader og St. Vladimir-katedralen ble skadet, og 11 mennesker ble skadet. Samtidig forbereder Ukraina en fireparts-samtale.
-
Musk anklager Zelensky for å ha sagt usant om Starshield-begrensninger
Elon Musk sa på New York Times' DealBook-toppmøte 18. november at Volodymyr Zelensky hadde gitt en misvisende beskrivelse avUkraines bruk av og tilgang til Starshield. Musk avviste at SpaceX var ansvarlig for hastighetsbegrensningene, mens Zelensky hadde meldt om omfattende feil i den militære satellittkommunikasjonen langs fronten og på okkuperte områder.
-
Putin truer med «langt mer smertefull» respons etter angrepene på Krimsbroen
Vladimir Putin avviste 19. november 2026 å inngå avtaler om våpenhvile etter ukrainske angrep på Krimsbroen, og truet med en «langt mer smertefull» russisk respons. Samtidig erkjente han alvorlige skader i broens bilseksjon, mens han sa at jernbanedelen var reparert. Ukraina hadde angrepet broen tre ganger i løpet av uken.
-
Koalisjonen av de villige samlet i Berlin og slo fast på europeisk deltakelse i fredssamtaler
Lederne for Koalisjonen av de villige og president Volodymyr Zelenskyj møtes i Berlin 19. november 2026. Samtalen ga støtte til et firepartsformat med Ukraina, Europa, USA og Russland, samtidig som europeerne ba om energipause gjennom vinteren og nedtrapning i Svarte Hav. Luftvern, finansiell hjelp, sikkerhetsgarantier og fortsatt militær og diplomatisk støtte var også sentrale temaer.
-
Italia ber om forklaring etter at åtte medlemmer av Femstjernersbevegelsen ble lagt på «Fredsbygger»-listen
Italia har bedt Ukraina om forklaring etter at alle åtte medlemmer av Femstjernersbevegelsen i Europaparlamentet ble lagt på «Fredsbygger»-listen. Utenriksminister Antonio Tajani har bedt Italias ambassadør i Kyiv, Carlo Formoso, om å be om en forklaring. Italia understreker samtidig at landet fortsatt støtter Ukraina.
-
Trump uttrykte skepsis til videre europeisk militærstøtte til Ukraina
Donald Trump tok opp spørsmålet om ytterligere europeisk støtte til Ukraina under en telefonsamtale med europeiske ledere etter møtet med Vladimir Putin og Xi Jinping i Shenzhen. Han sa USA tjener penger på amerikansk våpeneksport til Europa, uttrykte skepsis til nye milliarddollar fra «koalisjonen av frivillige» og mente at Putin var seriøst innstilt på fredssamtaler. Europeiske ledere svarte med å forsvare støtten til Ukraina.
-
Trump, Xi og Putin møtes i første trekantmøte mellom USA, Kina og Russland
Donald Trump, Xi Jinping og Vladimir Putin holdt 19. november i Shenzhen det første trekantmøtet mellom lederne av USA, Kina og Russland. Møtet ble holdt ved siden av toppmøtet i Asia–Pacific Economic Cooperation. Ukraina og spredning av kjernevåpen var blant temaene, men den felles «Fredserklæringen» nevnte ikke krigen i Ukraina direkte.
-
Ukraina angrep Kertsjbroen for tredje gang på fire dager
Ukraina gjennomførte natt til 19. november et tredje angrep på Kertsjbroen på fire dager, rettet mot jernbanedelen. Den ukrainske generalstaben opplyser at «Neptun»-raketter traff området ved buen og skinnene, og at jernbanesporet ble skadet. Russiske myndigheter stanset midlertidig togtrafikken, meldte om ingen skadde og sa at skadeomfanget fortsatt var under vurdering. Lokale kanaler hevder samtidig at det ikke var synlige nye skader på jernbanedelen.
-
Zelensky varsler tiltak for å styrke sikkerheten i Svarte hav og kornut eksport
President Volodymyr Zelensky la fram tiltak for å styrke sikkerheten for skipsfart og korneksport gjennom Svarte hav etter at militære og etterretningsmyndigheter hadde orientert ham om russiske planer. Samtidig forbereder myndighetene en støtteordning for bøndene før neste såsesong. Under gjennomgangen ble også grenseoverskridende samarbeid med nabolandene diskutert, og Tyrkia skal etter sigende ha bud på løsninger for Svarte hav som forhandles med Ukraina og Russland.
-
Koalisjonen av de villige møtes i Berlin for å planlegge støtte og sikkerhetsgarantier for Ukraina
Lederne for Koalisjonen av de villige møttes i Berlin 19. november med Ukraine, USA og europeiske partnere. Sentrale temaer var fortsatt militær og finansuell støtte, garantier for Ukraina etter en eventuell våpenhvile og forberedelse til en ny runde med flersidige fredssamtaler.
-
USA foreslår å inkludere NATO-regler og europeisk militær tilstedeværelse i Ukraine-forhandlingene
USA har foreslått at spørsmål om NATO-regler og plasseringen av NATO-styrker i Europa inngår i forhandlingene om å avslutte Russlands krig mot Ukraina. Europeiske ledere har godtatt å sende representanter til tekniske konsultasjoner, men krever at Russland først stopper kampene. Amerikanske forhandlere skal også ha spurt Kyiv om Vilnige er villig til å avstå Donbas mot medlemskap i NATO.
-
Stubb oppfordrer europeiske ledere til å forhandle direkte med Putin
Finlands president Alexander Stubb oppfordrer europeiske ledere til å ta direkte kontakt med Vladimir Putin og si fra om ansvaret for forhandlingene med Russland. Etter samtalen med Putin sammen med statsminister Jonas Gahr Støre foreslår han en samlet europeisk posisjon med blant annet sikkerhetsgarantier, våpenhvile, territorielle spørsmål og gjenopbygging av Ukraina.
-
Putin og Trump kan drøfte humanitær evakuering fra Kostiantynivka
Kreml har foreslått en humanitær misjon for å evakuere innbyggere fra Kostiantynivka i Donetsk. Dmitri Pjeskov sier at spørsmålet kan bli diskutert når Vladimir Putin og Donald Trump møter Xi Jinping i Shenzhen 19. november.
-
Finlands president håper på Ukraina i NATO, men avviser å kommentere terrengbytter
Finlands president Alexander Stubb sa han håper på at Ukraina blir NATO-medlem og vil jobbe for medlemskapet, samtidig som han er åpen om at han ikke vet om det vil skje. Han ville ikke kommentere forslag om å trekke Ukraine tilbake fra kontrollert del av Donbas i bytte for NATO-medlemskap. Ifølge Volodymyr Zelenskyj spørte amerikanske representanter om Ukraina var villig til en slik tilbaketrekking under forhandlinger 13. november.
-
Estonia krever medlemskap i NATO for Ukraina og strammer grepet mot Russland
Estonske myndigheter støtter et framtidig NATO-medlemskap for Ukraina og advarer mot å bytte territorium for medlemskap. Samtidig skal alle grensepassasjer mot Russland stenges 1. desember, og mistenkelig brannstiftelse mot droneselskapet Threod Systems knyttes til russisk militær etterretning.
-
Kreml ber Kreml-representanter og «Enhetlig Russland»-deputater forberede seg på «seier» mot Ukraina
Representanter for Vladimir Putins administrasjon ba «Enhetlig Russland»-deputater 13.–14. november forberede seg på en påstått seier i krigen mot Ukraina når deltakere i den såkalte «SVO» vender tilbake fra fronten. Den første stedfortrederen for lederen av presidentadministrasjonen, Sergej Kirijenko, узяв del i seminaret i Senezh. Hva det nøyaktig innebærer å forberede seg, ble ikke forklart.
-
Trump sier han ikke kjenner til hastighetsbegrensningene for Starshield i Ukraina
Amerikansk president Donald Trump sa 16. november at han ikke hadde hørt om de påståtte hastighetsbegrensningene for Starshield i Ukraina. Ukrainske myndigheter bekrefter at begrensningene fortsatt påvirker militære operasjoner, mens Pentagon og SpaceX ikke har forklart årsaken.