GREVIO-rapport: Roser Ukrainas innsats mot vold mot kvinner, men peker på alvorlige mangler
Ekspertgruppen GREVIO i Europarådet har lagt fram sin første grunnvurdering av hvordan Ukraina følger opp Istanbul-konvensjonen. Rapporten, offentliggjort 4. september, anerkjenner politisk vilje og reformer gjennomført under fullskala-krig, men peker samtidig på at stalking fortsatt ikke er kriminalisert, at straffene er for milde, og at saker ikke åpnes uten personlig anmeldelse fra offeret.
Hovedpunkter
- GREVIO offentliggjorde 4. september sin første grunnrapport om Ukrains oppfølging av Istanbul-konvensjonen, som Ukraina ratifiserte i juli 2022 og som trådte i kraft 1. november 2022.
- Rapporten bygger på Ukrainas statlige rapport, materiale fra sivilsamfunn og menneskerettighetsorganisasjoner, og et tre dagers evalueringsbesøk til Kyiv.
- GREVIO roser den politiske viljen og tiltak som etableringen av et spesialisert påtaleenhet, mobilt politi, krisetelefoner og rundt 700 tverrfaglige mobile team som bistår ofre, også i rurale områder.
- GREVIO påpeker at stalking ikke er kriminalisert i Ukraina, at straffer ofte begrenser seg til bot og samfunnstjeneste, og at enkelte saker ikke kan åpnes uten personlig anmeldelse fra offeret.
- Ekspertgruppen dokumenterer en voksende kobling mellom militærtjeneste og alvorlig vold i nære relasjoner, og advarer om at konstant eksponering for krigens vold kan øke toleransen for vold, også mot kvinner.
- GREVIO oppfordrer Ukraina til å sikre lik implementering i hele landet, dekke alle former for vold mot kvinner i konvensjonen, og innføre proporsjonale og preventive sanksjoner, deriblant fengsel der det er hensiktsmessig.
Hvorfor det er viktig
Dette er den første offisielle grunnvurderingen fra Europarådet av hvordan Ukraina følger opp Istanbul-konvensjonen siden ratifisjonen i 2022. Rapporten peker på konkrete juridiske hull, som manglende kriminalisering av stalking, lave straffer og saker som ikke åpnes uten anmeldelse, som direkte påvirker beskyttelsen av kvinner og jenter under krig. Samtidig dokumenterer GREVIO en sammenheng mellom militærtjeneste og alvorlig vold i nære relasjoner, noe som reiser spørsmål om PTSD, reintegrering og forebygging på familienivå. Ekspertgruppen oppfordrer Ukraina til å utvide beskyttelsen til alle former for vold mot kvinner, ikke bare vold i nære relasjoner, og signaliserer dermed områder der ytterligere lovgivnings- og institusjonell reform er ventet.
Hva som skjedde
GREVIO, ekspertgruppen i Europarådet som overvåker gjennomføringen av Istanbul-konvensjonen, offentliggjorde 4. september sin første grunnrapport om Ukraina. Konvensjonen ble ratifisert i juli 2022 og trådte i kraft 1. november 2022. Rapporten er basert på Ukrainas statlige rapport, tilleggsmateriale fra sivilsamfunns- og menneskerettighetsorganisasjoner, samt et tre dagers evalueringsbesøk til Kyiv.
GREVIO roser den politiske viljen til å følge opp konvensjonen tross fullskala-krig, og fremhever konkrete tiltak: en spesialisert påtaleenhet i påtalegeneralens kontor, mobile politigrupper som har jobbet med vold i nære relasjoner siden 2018, et nasjonalt opplæringssenter for bekjempelse av kjønnsbasert vold, og et nettverk av spesialisert støtte som krisesentre, hjelpetelefoner samt rettslig og psykologisk hjelp, styrket i 2023–2024. Rundt 700 tverrfaglige mobile team yter sosial og psykologisk hjelp direkte til ofre, også i rurale strøk. Etter den fullskala invasjonen har politiet, påtalemyndigheten og SBU fått omfattende opplæring i å etterforske krigsrelatert seksuell vold. Ukraina innførte i 2024 administrativt ansvar for seksuell trakassering, og en samtykkebasert definisjon av voldtekt.
Samtidig peker GREVIO på alvorlige mangler. Stalking er fortsatt ikke kriminalisert. Straffene for ulike former for vold er ofte milde og begrenser seg til bot og samfunnstjeneste, noe som ikke avskrekker gjentatte lovbrytere. Flere saker kan ikke åpnes uten personlig anmeldelse fra offeret, noe som får mange til å vegre seg for å gå til politiet. GREVIO dokumenterer en voksende kobling mellom militærtjeneste og alvorlig vold i nære relasjoner, og advarer om at konstant eksponering for krigens vold kan øke toleransen for vold også mot kvinner. Det påpekes også at barns tilstedeværelse under voldsepisoder ikke alltid registreres, og at tilgangen til psykologisk hjelp er utilstrekkelig.
GREVIO oppfordrer Ukraina til å sikre lik implementering i hele landet, dekke alle former for vold mot kvinner som konvensjonen omfatter, og innføre effektive, proporsjonale og preventive sanksjoner, inkludert fengselsstraff der det er hensiktsmessig. Gruppen ber også om styrket beskyttelse av kvinnelige journalister mot nettangrep.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier, deriblant byråene og Ukrainas som siterer et eksklusivt fokus på journalistbeskyttelse, legger fram både GREVIOs anbefalinger og Ukrainas eksisterende institusjonelle tiltak, som den spesialiserte påtaleenheten, de mobile politigruppene, nettverket av krisesentre og de rundt 700 tverrfaglige mobile teamene, som bevis på pågående reform. Flere ukrainanske fremstillinger presenterer rapporten som et grunnlag for videre lovgivnings- og håndhevingstiltak, og løfter frem spesifikke bekymringer fra GREVIO: stalking er ikke kriminalisert, straffene er lette, saker åpnes ikke uten personlig anmeldelse, barns tilstedeværelse under vold registreres ikke godt nok, og kvinner i journalistikken utsettes for nettangrep. Medieomtale med søkelys på journalister viser til nasjonale undersøkelser (UNESCO og organisasjonen Kvinner i media) om omfanget av slike angrep i Ukraina.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Det engelskspråklige faktagrunnlaget gjengir GREVIOs funn i nøytrale ordelag og legger fram både positive vurderinger av Ukrainas politikk og hovedkritikken: stalking er ikke kriminalisert, straffene er milde, saker åpnes bare på grunnlag av anmeldelse, og det finnes mangler i datainnsamlingen og i beskyttelsen av barn. Det engelskspråklige materialet vektlegger GREVIOs tverrgående anbefalinger, som å sikre lik nasjonal implementering av konvensjonen, dekke alle former for vold mot kvinner, og innføre proporsjonale og preventive sanksjoner inkludert fengsel der det er hensiktsmessig, og løfter samtidig frem bekymringen for at krigsrelatert stress kan heve samfunnets toleranse for vold.
Der framstillingene spriker
Ukrainske kilder varierer i overordnet tone: noen, som Ukrainas, legger vekt på at rapporten anerkjenner Ukrainas fremskritt under krigens betingelser, mens andre, som ZN.UA, i større grad fremhever de juridiske og institusjonelle manglene GREVIO har avdekket. Framstillingene er ikke innbyrdes motstridende i faktiske opplysninger, men prioriterer ulike deler av GREVIOs vurdering.
Bakgrunn
Ukraina ratifiserte Istanbul-konvensjonen i juli 2022, og den trådte i kraft 1. november 2022. Allerede i 2017 vedtok Ukraina en lov om forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner, og i 2024 ble det innført administrativt ansvar for seksuell trakassering. I 2023–2024 ble det bygget ut et nettverk av spesialiserte støttetjenester for ofre for vold i nære relasjoner, med krisesentre, hjelpetelefoner og rettslig og psykologisk bistand. Rundt 700 tverrfaglige mobile team yter hjelp til ofre, også i rurale strøk. I påtalegeneralens kontor er det opprettet en spesialisert enhet for bekjempelse av vold i nære relasjoner, og mobile politigrupper har vært i drift siden 2018. Etter den fullskala russiske invasjonen har politiet, påtalemyndigheten og SBU fått omfattende opplæring i å etterforske krigsrelatert seksuell vold.