Støre: Drone var nær ved å treffe flyet til Zelensky under avgang fra Moldova
Norges statsminister Jonas Gahr Støre sa i et intervju med NRK 9. september at en drone nesten traff flyet som fraktet Ukrainas president Volodymyr Zelensky da det tok av fra Moldova 8. september. Norske myndigheter og Moldovas myndigheter bekreftet at flyet ble forsinket etter at en drone, foreløpig identifisert som en Shahed-type UAV, tok seg inn i moldovsk luftrom, men sa senere at det er ukjent om dronen utgjorde en direkte trussel mot flyet. Zelensky deltok i begravelsen til kong Harald V i Oslo 9. september og gjennomførte møter om luftvern og FREYJA-programmet.
Hovedpunkter
- Støre sa til NRK 9. september at en drone «nesten traff» president Zelenskys fly under avgang fra Moldova 8. september, uten å oppgi detaljer om avstand eller kilde.
- Moldovas forsvarsdepartement meldte at en drone, foreløpig identifisert som Shahed-type, ulovlig tok seg inn i landets luftrom rundt kl. 16.20 lokal tid 8. september, noe som førte til delvis stenging av luftrommet og forsinkelse av tre avganger og fire ankomster, inkludert flyet med Zelensky.
- Dronevraket ble funnet i et solsikkejord nær landsbyen Stări Măhlăni i Rîșcani-distriktet, rundt 160 km fra Chișinău lufthavn; fire branner oppsto, men ingen ble skadet.
- Drone krysset også inn i rumensk luftrom; Romania sendte opp to F-18-fly fra det spanske luft- og romforsvaret og stengte midlertidig Iași lufthavn.
- En kilde i Zelenskys kontor sa til AFP at påstanden om at Zelensky var i fare var «overdrevet», og til Suspilne at flyet dro kl. 17.30 etter at dronen forsvant fra radar kl. 17.15, og at flyet og dronen ikke var i luften samtidig.
- Zelensky deltok i kong Harald Vs begravelse i Oslo 9. september og møtte Støre, finansminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Espen Barth Eide om luftvern til Ukraina og det europeiske FREYJA anti-ballistiske programmet.
- Kilder er uenige: Støre sa dronen «nesten traff» flyet, mens norske myndigheter (ved statssekretær Bhanuja Rasiah), moldovske myndigheter og Zelenskys kontor sa trusselen var ukjent eller overdrevet; ett datapunkt daterer hendelsen til 7. september, mens de aller fleste kilder sier 8. september.
Hvorfor det er viktig
Hendelsen gjelder sikkerheten til et statsoverhode som reiser internasjonalt under en pågående krig, og synliggjør hvordan russiske droneinntrengninger spres til nabolands luftrom — i dette tilfellet Moldova og NATO-medlemmet Romania. Den utløste også konkrete samtaler mellom Ukraina og Norge om luftvern og FREYJA-initiativet. De sprikende fremstillingene fra norske myndigheter og fra Zelensky-administrasjonen reiser spørsmål om hvordan trusler mot et presidentfly kommuniseres offentlig.
Hva som skjedde
8. september meldte Moldovas forsvarsdepartement at en drone, foreløpig identifisert som en Shahed-type UAV, hadde tatt seg ulovlig inn i landets luftrom fra retning Ukraina rundt kl. 16.20 lokal tid. Moldovas luftrom ble delvis stengt for sivil luftfart, og tre avganger og fire ankomster ble forsinket, inkludert flyet som fraktet president Volodymyr Zelensky til Oslo. En drone krysset inn i rumensk luftrom; Romania sendte opp to F-18 fra det spanske luft- og romforsvaret for å spore den, og stengte midlertidig Iași lufthavn. Ifølge moldovske myndigheter ble vrak funnet i et solsikkejord i Rîșcani-distriktet, rundt 160 km fra Chișinău, og fire branner oppsto uten skadde. En kilde i Zelensky-administrasjonen sa til Suspilne at dronen forsvant fra radar kl. 17.15 og at flyet tok av kl. 17.30, og at flyet og dronen ikke var i luften samtidig. Zelensky ankom Oslo om kvelden 8. september. 9. september sa statsminister Jonas Gahr Støre til NRK at dronen «nesten traff» flyet, men oppga ingen detaljer om avstand eller kilde. Finansminister Jens Stoltenberg sa at Zelensky fortalte ham om hendelsen på et møte kvelden før, og bekreftet at avreisen var forsinket. Statssekretær Bhanuja Rasiah presiserte at trusselen var ukjent. Zelensky deltok i begravelsen til kong Harald V i Oslo 9. september, og gjennomførte møter med Støre, Stoltenberg og utenriksminister Espen Barth Eide om luftvern, militær støtte og FREYJA-programmet, før han forlot Norge kort tid etter seremonien.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainskspråklige medier, særlig i den senere rapporteringen, legger vekt på de tekniske omstendighetene rundt luftromsstengningen: radar-tidspunkt, tilbudet om å sende F-16, og at flyet ventet til dronen forsvant. Zelenskys kontor beskriver Støres framstilling som «overdrevet» og fremhever at flyet og dronen ikke var i luften samtidig. Ukrainske kilder knytter hendelsen til et bredere bilde av russiske droneinntrengninger i Moldova og Romania, inkludert nattangrepet mot grenseinfrastruktur på grensen Ukraina–Moldova, og til Zelenskys substansielle dagsorden i Oslo: møter om luftvern, FREYJA-programmet og militær og sivil støtte.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Internasjonale medier (engelsk, spansk, fransk, tysk, arabisk, aserbajdsjansk) formidler i hovedsak Støres NRK-intervju og legger vekt på at flyet ble «nesten truffet» og hans bemerkning om «virkeligheten han lever i». Dekningen fokuserer på den symbolske vekten av trusselen mot et krigstids presidentfly på vei til en kongelig begravelse, med mindre detaljer om moldovske luftromsprosedyrer eller ukrainske tilbakevisninger. Flere internasjonale artikler siterer Reuters og Institute for the Study of War om den russiske Shahed-droneens ferd gjennom moldovsk og rumensk luftrom som kontekst for hendelsen.
Der framstillingene spriker
Kildene er uenige om flere punkter. Støre sa at dronen «nesten traff» flyet, mens norske myndigheter ved statssekretær Bhanuja Rasiah, moldovske myndigheter og en kilde i Zelensky-administrasjonen sa at det er ukjent om dronen var en direkte trussel mot flyet, og omtalte farebeskrivelsen som «overdrevet». Kildene er også uenige om dato: én kilde daterer flyforsinkelsen til 7. september, mens det overveldende flertallet sier 8. september. Det er videre sprik i om én eller to russiske droner var involvert i luftromshendelsen i Moldova. En kilde i Zelensky-administrasjonen sa til Suspilne at flyet og dronen ikke var i luften samtidig, og at ukrainsk side ventet til dronen forsvant fra radar — noe som motsier Støres framstilling av en nesten-kollisjon under avgang.
Bakgrunn
Kong Harald V av Norge døde 28. august i en alder av 89 år; begravelsen fant sted i Oslo 9. september. 8. september, rundt kl. 16.20 lokal tid, tok en drone, foreløpig identifisert som Shahed-type, seg inn i moldovsk luftrom fra retning Ukraina, noe som utløste en delvis luftromsstenging og forsinket tre avganger og fire ankomster, inkludert Zelenskys fly. Moldova meldte senere at dronen styrtet i et solsikkejord i Rîșcani-distriktet, rundt 160 km fra Chișinău, og forårsaket branner uten skadde. Romania sendte opp jagerfly (inkludert to F-18 fra det spanske luft- og romforsvaret) og stengte midlertidig Iași lufthavn som følge av luftromsbruddet. Natten mellom 8. og 9. september rammet russiske droner grenseinfrastruktur på grensen Ukraina–Moldova; Moldovas president Maia Sandu fordømte et russisk droneangrep mot en grenseovergang med Ukraina som drepte to personer.