Emne: Verden
-
Tysk politiker vil repatriere opptil 2,6 millioner fra Tyskland
Den tyske politikeren Tino Chrupalla krever at ukrainere, syrere og afghanere skal returnere fra Tyskland når grunnlaget for beskyttelse forsvinner. Eksperter advarer mot at massevis og raske deporteringer ville vært urealistiske og juridisk umulige, og at beskyttelsesstatus må vurderes for hver enkelt person.
-
Ukrainske droner angrep russisk lastefart i Finskebukten
Finske grensevakter oppdaget 21. november et droneangrep mot et russisk handelsfartøy vest for Suursaari i Finskebukten, i internasjonale farvann. Estland og Finland koordinerte hjelpeinnsats og diplomatisk kommunikasjon etter hendelsen.
-
YouGov: Nesten halvparten av tyskerne vil redusere eller stanse Ukraina-støtten
En YouGov-måling for Die Welt viser at 49 prosent av de spurte tyskerne ønsker å redusere eller stanse hjelpen til Ukraina. 39 prosent vil fortsette støtten. Undersøkelsen omfattet 2329 tyske borgere over 18 år.
-
Danmark avverket planlagt drap på Kyivstoner og foreslår strengere Schengen-regler for russiske
Danske myndigheter sier de avverket en mistenkt plan om å drepe den ukrainisk-amerikanske rapperen Kyivstoner, Albert Vasyliev. Etterpå utviste Danmark den russiske militærattachéen, foreslått nye innreisebegrensninger i Schengen-området og EU-sanksjoner, mens Europakommisjonen lovet en ny europeisk sikkerhetsstrategi.
-
Russisk drone krysset Moldova under massiv luftangrep mot Ukraina
En russisk drone krysset Moldovas luftrom under et massivt russisk luftangrep mot Ukraina tidlig om morgenen 20. november. Polens myndigheter undersøkte samtidig et mulig brudd på polsk luftrom, en kraftig eksplosjon og funn av flyvrester.
-
Krakóws bystyre støtter ikke å suspendere samarbeidet med Lviv
Krakóws bystyre avviste ordfører Łukasz Giebałs forslag om å suspendere samarbeidet med Lviv etter Lvivs fylkesråds beslutning om å erklære 2027 som et år for Roman Shukhevych, Den ukrainske opprørsarméen og Oleh Olzhych. Avslaget viser at støtten for et slikt steg var delt blant de polske lokalpolitikerne.
-
Trump uttrykte skepsis til videre europeisk militærstøtte til Ukraina
Donald Trump tok opp spørsmålet om ytterligere europeisk støtte til Ukraina under en telefonsamtale med europeiske ledere etter møtet med Vladimir Putin og Xi Jinping i Shenzhen. Han sa USA tjener penger på amerikansk våpeneksport til Europa, uttrykte skepsis til nye milliarddollar fra «koalisjonen av frivillige» og mente at Putin var seriøst innstilt på fredssamtaler. Europeiske ledere svarte med å forsvare støtten til Ukraina.
-
Trump, Xi og Putin møtes i første trekantmøte mellom USA, Kina og Russland
Donald Trump, Xi Jinping og Vladimir Putin holdt 19. november i Shenzhen det første trekantmøtet mellom lederne av USA, Kina og Russland. Møtet ble holdt ved siden av toppmøtet i Asia–Pacific Economic Cooperation. Ukraina og spredning av kjernevåpen var blant temaene, men den felles «Fredserklæringen» nevnte ikke krigen i Ukraina direkte.
-
Amerikanske myndigheter anklager russer for å spionere på Palantir-ansatte
Amerikanske myndigheter har anklaret den russiske statsborgeren Ihor D’iu for å ha arbeidet som uregistrert utenlandsk agent og spionert på ansatte i Palantir Technologies. Ifølge påstander fra påtalere var han rekruttert via Telegram og fikk i oppdrag å samle inn personopplysninger om ansatte i teknologibedriften, som bruker programvare i Ukraines krig mot Russland. Palantir er ikke nevnt i anklagedokumentene, men opplysningene identifiserer selskapet.
-
Jordskjelv i Romania utløste kraftige rystninger i Ukraine og Moldova
Et dypt jordskjelv i seismisk sone Vrancea i Romania rystte flere ukrainske regioner og Moldova tidlig på morgenen 18. november. Jordskjelvet ble registrert rundt kl. 02.48–02.49, mens mye av omfanget skyldes den store dybden på osedelet. Det ble ikke meldt om skadede eller ødelagt bygninger i Ukraine.
-
Stubb oppfordrer europeiske ledere til å forhandle direkte med Putin
Finlands president Alexander Stubb oppfordrer europeiske ledere til å ta direkte kontakt med Vladimir Putin og si fra om ansvaret for forhandlingene med Russland. Etter samtalen med Putin sammen med statsminister Jonas Gahr Støre foreslår han en samlet europeisk posisjon med blant annet sikkerhetsgarantier, våpenhvile, territorielle spørsmål og gjenopbygging av Ukraina.
-
Sveriges forsvarsminister: Ukraina trenger 18–24 måneder for å utvikle egen antibalistisk evne
Sveriges forsvarsminister Pol Johnson har vurdert at Ukraina trenger 18 til 24 måneder for å utvikle egne antibalistiske kapasiteter. Samtidig planlegger Ukraina å teste det nye antibalistiske systemet FREYJA denne vinteren, etter at landet i juli opprettet en antibalistisk koalisjon med ni partnere. Ukraina mangler interceptor-raketter til Patriot, og Russland øker produksjonen av ballistiske raketter og Shahed-droner.
-
Putin og Trump kan drøfte humanitær evakuering fra Kostiantynivka
Kreml har foreslått en humanitær misjon for å evakuere innbyggere fra Kostiantynivka i Donetsk. Dmitri Pjeskov sier at spørsmålet kan bli diskutert når Vladimir Putin og Donald Trump møter Xi Jinping i Shenzhen 19. november.
-
Finlands president håper på Ukraina i NATO, men avviser å kommentere terrengbytter
Finlands president Alexander Stubb sa han håper på at Ukraina blir NATO-medlem og vil jobbe for medlemskapet, samtidig som han er åpen om at han ikke vet om det vil skje. Han ville ikke kommentere forslag om å trekke Ukraine tilbake fra kontrollert del av Donbas i bytte for NATO-medlemskap. Ifølge Volodymyr Zelenskyj spørte amerikanske representanter om Ukraina var villig til en slik tilbaketrekking under forhandlinger 13. november.
-
Russland vil ha to ledende stillinger i ITU under valget i Doha
Russland konkurrerer om to ledende stillinger i Organisasjonen for internasjonal telekommunikasjon (ITU) under valget i Doha 16. november 2026. Ved siden av et sete i radioreguleringsrådet, som behandler klager på forstyrrelser av satellittsignaler, konkurrerer Russland om et sete i et råd med 48 medlemmer. Diplomater ved FN mener at et russisk gjennomslag ville vist at Russland er tilbake i det multilaterale systemet, og at vakthundigheten etter krigen har økt Moscow sine sjanser.
-
Åtte mistenkt etterforsøk på å brenne ned estonsk droneprodusent
Åtte latviske statsborgere er mistenkt for et mislykket brann- og eksplosjonsangrep mot Threod Systems i Viimsi nord for Tallinn. Angrepet skadet bygningen, men ingen ble skadet og produksjonen eller leveransene til Ukraina ble ikke avbrutt. Estonske myndigheter sier atRusslands militære etterretningstjeneste, GRU, koordinerte operasjonen.
-
Norsk sikkerhetstjeneste øker vurderingen av sabotagefaren
Norsk sikkerhetstjeneste PST har økt vurderingen av sabotagefaren i Norge etter at trusseln økte betydelig i 2026. Tjenesten forventer at russisk etterretning kan gjennomføre sabotage i Norge i 2027, men har ennå ikke oppdaget noen sabotageforsøk mot norske mål.
-
Kateryna Sadurska satte verdensrekord med 90 meter uten finner
Ukrainske Kateryna Sadurska satte verdensrekord i fridyving da hun nådde 90 meter uten finner under AIDA Blue Element November 2026 i Den dominikanske republikk. Hun ble den første kvinnen som har oppnådd denne dybden, og slo sin nærmeste konkurrent med 11 meter. Rekorden er hennes tiende verdensrekord i disiplinen CNF på fire år.
-
UForce henter 700 millioner dollarer i serie A-runde – verdens største i ukrainsk startup-historikk
Ukrainsk forsvars teknologiselskap UForce har hentet inn 700 millioner dollarer i en serie A-runde ved en verdiering på 6 milliarder dollar. Runden ledes av Storbritannias National Wealth Fund og Valor Equity Partners, og er den største investeringsrunden i historien til ukrainske startups. National Wealth Fund har investert 150 millioner dollarer – sin største investering i forsvars teknologisektor noen gang.
-
Litauens president avviser Russlands krav om å trekke NATO-styrker ut av Øst-Europa
Litauens president Gitanas Nausėda avviser Russlands krav om å trekke NATO-styrker ut av østlige europeiske land. Han mener den NATO-baserte sikkerhetsarkitekturen må forbli uendret og at europeiske ledere ikke vil godta Moskvas betingelser. Samtidig understreker han at en våpenhvile er en forutsetning for fredssamtaler om Ukraina.