Medvedev bekrefter at «Det enhetlige Russland» vil føre en langvarig krig i Ukraina
Dmitrij Medvedev, leder av «Det enhetlige Russland» og nestleder i Russlands sikkerhetsråd, har i et intervju med avisen Vedomosti bekreftet partiets forpliktelse til en langvarig krig i Ukraina og til langsiktig militarisering av det russiske samfunnet. Samtidig avviste han enhver ny mobilisering – noe som står i kontrast til rapporter fra ukrainsk etterretning og uavhengige russiske kilder om forestående mobilisering.
Hovedpunkter
- Dmitrij Medvedev bekreftet i et Vedomosti-intervju (publisert 10. september) at «Det enhetlige Russland» går inn for en langvarig krig i Ukraina.
- Medvedev sa at det russiske samfunnet må holde seg i «konstant krigsberedskap» også etter at fiendtlighetene er over.
- Han ville at den russiske forsvarsindustrien etter krigen skal bygge opp våpenlagre for å avverge det han kalte en «NATO-trussel».
- Medvedev avviste muligheten for mobilisering, til tross for rapporter om at Kreml forbereder dette etter høstens statsduma-valg.
- Ifølge Institute for the Study of War (ISW) bruker Medvedev sin posisjon til å forankre partiets krigslinje som del av en uformell russisk statsideologi.
- ISW peker på tiltak som militarisering av ungdom og programmet «Tid for Russlands helter», der krigsveteraner settes inn i statlige stillinger.
Hva som skjedde
Ifølge Institute for the Study of War (ISW) bekreftet Dmitrij Medvedev, leder av «Det enhetlige Russland» og nestleder i Russlands sikkerhetsråd, i et intervju med den russiske avisen Vedomosti – publisert 10. september – partiets offisielle forpliktelse til en langvarig krig i Ukraina. I intervjuet understreket Medvedev at Russland vil fortsette krigen, gjennomføre en langsiktig militarisering av samfunnet og kreve stadig større økonomiske ofre fra innbyggerne. Han sa også at samfunnet må holde seg i «konstant krigsberedskap» selv etter at fiendtlighetene er over, og at forsvarsindustrien etter krigen bør bygge opp våpenlagre for å møte det han beskrev som en NATO-trussel. Samtidig avviste han muligheten for ny mobilisering, selv om både ukrainske myndigheter og uavhengige russiske kilder har rapportert om forberedelser til dette etter høstens statsduma-valg. ISW-analytikere peker på at Medvedev bruker sin posisjon til å gjøre partiets krigsplattform til en del av en uformell russisk statsideologi preget av krig og ultranasjonalisme, og viser blant annet til programmer som militarisering av ungdom og «Tid for Russlands helter», der krigsveteraner plasseres i statlige stillinger i Russland og i okkuperte ukrainske områder.
Slik beskriver ukrainske kilder det
De ukrainske kildene (NV og Radio Svoboda) bygger sin dekning på ISW-analysen av Medvedevs Vedomosti-intervju og rammer inn saken som en offisiell bekreftelse fra «Det enhetlige Russland» på at partiet går inn for en langvarig krig. Den ukrainske vinklingen kobler Medvedevs politiske budskap direkte til konkrete militære tiltak: Zelenskyj og ukrainsk etterretning har gjentatte ganger advart at Russland forbereder en storstilt mobilisering i 2026–2027, og de peker på indikasjoner på at Kreml legger til rette for dette etter valget til statsdumaen.
Der framstillingene spriker
Kildene spriker i spørsmålet om mobilisering: Medvedev avviser enhver ny mobilisering, mens Zelenskyj, ukrainsk etterretning og The Moscow Times rapporterer at Russland både forbereder og delvis gjennomfører mobilisering – med planer om å verve alt fra 300 000 til 600 000 soldater i 2026–2027. Det er også ulike tolkninger av Russlands intensjoner: Trump sa etter en samtale med Putin at Putin «vil gjøre en avtale», mens Medvedevs intervju og Zelenskyjs vurdering fremstiller Russland som forpliktet til å fortsette krigen og utnytte en hard vinter mot Ukraina.
Bakgrunn
Bakgrunnen omfatter flere tidligere hendelser: 22. august karakteriserte Putin «Det enhetlige Russland» som «krigspartiet» med oppgave å gjennomføre hans ideologiske mål. Zelenskyj sa 8. august at Putin søker en vei til skjult mobilisering uten å kunngjøre den offisielt, og 11. august rapporterte han at Russland forbereder en mobiliseringsbølge til høsten 2026 etter «imiteringen av parlamentsvalg». The Moscow Times meldte 24. august at innbyggere i minst 17 russiske regioner i løpet av de foregående halvannen måneden hadde klaget over pågripelser og tvangsmobilisering, og 27. august rapporterte ukrainsk etterretning om en ny storskala mobilisering på om lag 600 000 personer i 2026–2027. Trump sa nylig at Putin «vil gjøre en avtale», mens Zelenskyj mener Putin satser på en hard vinter for å svekke Ukraina.