Publisert · Oppdatert

Sverige: Russiske botnettverk truer europeiske valg

Sjefen for Sveriges psykologiske forsvar, Magnus Hjort, advarer i et intervju med Politico om at russiske desinformasjonskampanjer og botnettverk utgjør en trussel mot flere kommende valg i Europa. Ifølge Hjort er hovedmålet å få europeiske velgere til å tvile på om politikerne bør fortsette å støtte Ukraina. Russland retter seg særlig mot regionale valg i tyske delstater og det franske presidentvalget.

Hovedpunkter

  • Magnus Hjort, direktør for det svenske Psykologforsvaret, advarte i Politico mot russiske botnettverk og desinformasjon rettet mot kommende valg.
  • Hovedmålet er ifølge Hjort å få europeiske velgere til å tvile på om politikerne bør fortsette å støtte Ukraina.
  • Russland sprer falske nyheter om korrupsjon og andre overgrep i Ukraina som del av kampanjene, ifølge Hjort.
  • Russland fokuserer på regionale delstatsvalg i Tyskland og det franske presidentvalget i april 2027, opplyser Hjort.
  • Et statlig aktør-nettverk på 1 200 X-kontoer som tok sikte på å splitte samfunnet ble avdekket; kontoene la ut rundt 50 000 innlegg og kommentarer i 2025 og 2026.
  • 6. september fikk det høyreekstreme, prorussiske AfD over 43 prosent av stemmene i delstatsvalget i Sachsen-Anhalt.
  • Sverige avholder stortingsvalg søndag 13. september, men Hjort sier landet foreløpig ikke ser seg som et hovedmål fordi svensk opinion i stor grad støtter Kyiv.

Hvorfor det er viktig

En leder for et europeisk statlig fagorgan peker offentlig på konkrete, pågående russiske desinformasjonsoperasjoner rettet mot valg i nærmeste fremtid. Koblingen mellom påstander om korrupsjon i Ukraina og svekket europeisk støtte til Kyiv gjør trusselen direkte relevant for Ukraina. At høyreekstreme partier med sympati for Moskva posisjoneres for gode valgresultater i Tyskland og Frankrike, gir saken konkret politisk betydning.

Hva som skjedde

Magnus Hjort, direktør for det svenske Psykologforsvaret, sa i et intervju med Politico at Russlands desinformasjonskampanjer og botnettverk truer en rekke kommende valg i Europa. Ifølge Hjort er hensikten å så tvil blant europeiske velgere om politikerne bør fortsette å støtte Ukraina, blant annet gjennom falske historier om korrupsjon og overgrep i Ukraina. Han pekte spesielt på regionale delstatsvalg i Tyskland og det franske presidentvalget som mål for den russiske påvirkningen, i lys av at høyreekstreme partier med sympati for Moskva kan gjøre sterke valg. Sverige regner seg foreløpig ikke som et hovedmål, fordi den svenske opinionen i stor grad støtter Kyiv. Samtidig dokumenterte etaten et nettverk på 1 200 X-kontoer knyttet til en statlig aktør som i 2025 og 2026 publiserte rundt 50 000 innlegg og kommentarer med bevisst polariserende politisk innhold, etter først å ha lagt ut券ytrale temaer som ferie og sport. Etaten har også registrert en russisk «matrjosjka»-metode, der faktasjekkere og journalister får tilsendt tips om påstått russisk innhold for å kaste bort tiden deres. Hjort ba Meta, TikTok og X gjøre mer for å fjerne automatiserte kontoer, men advarte også mot å overdrive trusselen, som i seg selv kan svekke tilliten til valgresultater.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske medier rammer inn advarselen som en trussel mot europeiske valg der Russland framstilles som aggressoren mot europeiske demokratier. Vinklingen legger vekt på at russiske boter sprer falske nyheter om korrupsjon i Ukraina for å undergrave europeisk støtte til Kyiv, og at prorussiske høyreekstreme partier i Tyskland og Frankrike er i posisjon til å gjøre sterke valg.

Slik beskriver internasjonale kilder det

Internasjonal dekning med utspring i Politico-intervjuet løfter fram den bredere europeiske valgkalenderen og peker på konkrete målvalg i Tyskland og Frankrike. Samtidig viderebringes Hjorts egne forbehold: å overdrive omfanget av utenlandsk innblanding kan i seg selv skade demokratiet ved å få velgere til å se valgresultater som rigget.

Bakgrunn

6. september vant det høyreekstreme, prorussiske AfD over 43 prosent av stemmene i delstatsvalget i Sachsen-Anhalt. Det franske presidentvalget er planlagt til april 2027, med Marine Le Pen i ledelse på meningsmålingene. Sverige avholder stortingsvalg søndag 13. september, der Socialdemokraterna med tidligere statsminister Magdalena Andersson i spissen leder klart. Italias utenriksminister Antonio Tajani har tidligere uttrykt bekymring for at Russland kan blande seg inn i de italienske parlamentsvalgene som er planlagt i 2027.