URIF godkjente største investeringspakke hittil – over 60 millioner dollar i egne midler
Det amerikansk-ukrainske gjenreisingsinvesteringsfondet (URIF) har godkjent en ny investeringspakke på over 60 millioner dollar av fondets egne midler til prosjekter innen energi, kritiske mineraler og dual-use-teknologier. Pakken, som er den største til nå ett år etter fondets oppstart, skal ifølge fondet tiltrekke seg inntil 1 milliard dollar i tilleggskapital fra tredjepartsinvestorer. Blant tiltakene er et gruveinvesteringsplattform med BGV Group Management og lånefinansiering sammen med DFC til DTEK for batterilagring.
Hovedpunkter
- URIF godkjente en investeringspakke på over 60 millioner dollar av egne midler – den største til nå, ett år etter fondets lansering.
- Forventet å tiltrekke inntil 1 milliard dollar i kapital fra tredjepartsinvestorer.
- Første avtale i kritiske mineraler: om lag 30 millioner dollar i en felles investeringsplattform med BGV Group Management (grunnlagt av Hennadij Butkevytsj, medeier i ATB-supermarkedkjeden).
- Gruvplattformen skal i første omgang fokusere på forekomster av sjeldne jordarter, uran, beryllium og zirkonium.
- Sammen med DFC ytes lånefinansiering til DTEK for et batterilagersystem på 200 MW / 400 MWh fordelt på seks anlegg – allerede i drift og i stand til å forsyne rundt 600 000 husholdninger i inntil to timer.
- URIF deltar også i et distribuert kraftvarmeanlegg for bygging og drift av samfunnsnivå energiknutepunkter – to av prosjektene er rettet mot å styrke Ukrainas strøm- og varmeforsyning foran vinteren.
- Ukraina og USA bidro hver med 75 millioner dollar til fondets opprinnelige kapital på 150 millioner dollar etter mineralavtalen av 30. april 2025.
Hvorfor det er viktig
Pakken markerer at URIF, ett år etter oppstarten, går fra å bygge institusjonell struktur til å gjennomføre konkrete investeringer. Den kombinerer tre strategiske prioriteringer – utvinning av kritiske mineraler, desentraliserte energiknutepunkter og batterilagring for å gjøre Ukrainas strømnett mer robust mot russiske angrep – og er parret med løfter om inntil 1 milliard dollar i tilleggskapital og en ny krigsrisikoforsikringsmekanisme fra DFC og MIGA for å redusere risikoen for private investorer.
Hva som skjedde
URIF, det felles amerikansk-ukrainske gjenreisingsfondet, godkjente 2. oktober 2026 en investeringspakke på over 60 millioner dollar av fondets egne midler til nye prosjekter innen energi, kritiske mineraler og dual-use-teknologier. Ifølge fondet kan prosjektene tiltrekke seg inntil 1 milliard dollar i kapital fra tredjepartsinvestorer. Den første avtalen i sektoren for kritiske mineraler er en felles investeringsplattform med det ukrainske selskapet BGV Group Management, verdt rundt 30 millioner dollar. Plattformen skal bygge en portefølje av gruveprosjekter i tidlig fase i ulike regioner av Ukraina, med første fokus på forekomster av sjordne jordarter, uran, beryllium og zirkonium. Sammen med USAs utviklingsfinansieringsbyrå DFC skal fondet også yte lånefinansiering til DTEK for bygging av batterilagersystemer med kapasitet 200 MW / 400 MWh fordelt på seks anlegg i Ukraina. Disse er allerede i drift og kan forsyne rundt 600 000 husholdninger i inntil to timer. I tillegg deltar URIF i et prosjekt for distribuert kraftvarmeproduksjon som innebærer etablering og drift av lokale energiknutepunkter – to av prosjektene er rettet inn mot å styrke Ukrainas strøm- og varmeforsyning foran vinteren etter intensiverte russiske angrep på infrastruktur.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske kilder løfter fram viseøkonomiminister Yehor Perelyhin som den offisielle ukrainske stemmen og understreker at hvert prosjekt er relevant for begge land. De framhever også den innenlandske partneren BGV Group, grunnlagt av Hennadij Butkevytsj, medeier i ATB-supermarkedkjeden, og den politiske og prosessuelle historien til fondet: mineralavtalen ble undertegnet 30. april 2025 av daværende økonomiminister Julia Svyrydenko og USAs finansminister Scott Bessent, godkjent av Verkhovna Rada 8. mai 2025 med 338 stemmer fra alle fraksjoner, og ratifisert av president Zelenskyj 12. mai 2025. Fremstillingen vektlegger Ukrainas kontroll over egne ressurser og 50/50-eierskapet, og at 50 prosent av inntektene fra nye utvinningslisenser for 57 mineraler går til gjenreisingsfondet. Energiprosjektene knyttes direkte til behovet for å styrke forsyningen foran vinteren og etter russiske angrep på infrastruktur.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Internasjonale kilder, særlig amerikanske, rammer inn pakken gjennom USAs utenrikspolitikk: DFC-investeringssjef Conor Coleman trekker fram at alle målmineralene står på USAs liste over kritiske mineraler og er på linje med administrasjonens prioriteringer. Samarbeidet mellom DFC og MIGA om en krigsrisikoforsikringsmekanisme blir trukket fram som virkemiddel for å gjøre privat kapital villig til å investere under krig. DTEK-avtalen beskrives i tekniske og humanitære termer – 200 MW / 400 MWh fordelt på seks anlegg, nok til å forsyne rundt 600 000 husholdninger i to timer – og den nye finansieringen presenteres som et supplement til rundt 100 millioner dollar i DFC-lån som allerede er avtalt for DTEK, med en garanti for tilgang på kapital dersom utstyr skades av russiske angrep. Overskriftene er de store tallene – over 60 millioner dollar i egne midler og inntil 1 milliard dollar i ventet tredjepartskapital – og pakken omtales som fondets største hittil, ett år etter lansering.
Der framstillingene spriker
Kildene er uenige om tre punkter. For det første varierer anslaget på fondets samlede prosjektportefølje: ukrainske kilder knyttet til Økonomidepartementet oppgir over 60 millioner dollar, mens DFCs investeringssjef Conor Coleman ifølge Reuters anslår om lag 70 millioner dollar. For det andre varierer tidfestingen av fondets første investering i dual-use-selskapet Sine Engineering – én kilde oppgir mars 2026, mens andre bare skriver «i mars i år» uten årstall. For det tredje er det uenighet om hvor mange strategiske sektorer fondet dekker: enkelte kilder lister opp fire (mineraler, forsvar, energi, infrastruktur), mens andre legger til telekommunikasjon som et femte område.
Bakgrunn
URIF ble opprettet med grunnlag i den amerikansk-ukrainske mineralavtalen som ble undertegnet 30. april 2025 etter initiativ fra USAs president Donald Trump, med en 50/50 eierstruktur der den ukrainske parten er Byrået for støtte til offentlig-privat samarbeid under Økonomidepartementet og den amerikanske parten er DFC. Ukraina og USA bidro hver med 75 millioner dollar til en opprinnelig kapital på 150 millioner dollar. Verkhovna Rada ratifiserte avtalen 8. mai 2025 med 338 stemmer for, og president Volodymyr Zelenskyj signerte ratifiseringsloven 12. mai 2025. Fondets strategiske satsingsområder er mineraler, forsvar, energi, infrastruktur og telekommunikasjon. I mars samme år gjennomførte fondet sin første investering, i det ukrainske dual-use-selskapet Sine Engineering. To av de nye prosjektene er rettet inn mot å styrke Ukrainas strøm- og varmeforsyningsnettverk foran vinteren etter intensiverte russiske angrep på kritisk infrastruktur.