Russland tvangsflyttet 25 sivile fra okkupert Kharkiv-region – Lubinets ber om internasjonalt press

Hvorfor det er viktig

Hendelsen bidrar til den dokumenterte praksisen med tvangsflytting av ukrainske sivile fra okkupert territorium – et brudd på Genève-konvensjonen som har ført til internasjonale rettslige skritt, blant annet arrestordrer fra Den internasjonale krigsforbryterdomstolen (ICC). At barn er blant de bortførte, forsterker bekymringen i lys av det bredere mønsteret av deportasjoner av ukrainske mindreårige. Videoopptak av press og trakassering under tvangsflyttingen styrker påstanden om tvangsmessig forflytning fremfor frivillig evakuering. Lubinets har formelt engasjert flere internasjonale institusjoner og bedt om deres inngripen for å lokalisere og returnere sivilene.

Hva som skjedde

Russiske militære styrker tvangsflyttet 25 sivile – deriblant barn, unge og eldre – fra et midlertidig okkupert område i Kharkiv-regionen til ukjent destinasjon under påskudd av «evakuering». Aktive kamphandlinger pågår i området. Oppholdsstedet og forholdene til de 25 er ukjent, og slektninger vet ikke hvor de befinner seg. Russiske myndigheter omtaler aksjonen som en «evakuering» eller «redningsoperasjon» i egne Telegram-kanaler; tilgjengelig videomateriale viser press og trakassering under tvangsflyttingen.

I tillegg har okkupantene opprettet en Telegram-bot der de ber folk sende inn personopplysninger som passdata, adresser og telefonnumre under påskudd av «evakuering». Ukrainas ombudsmann for menneskerettigheter, Dmytro Lubinets, rapporterte saken via Telegram og oppfordret beboere til ikke å sende inn egne eller barns dokumenter gjennom boten, med advarsel om at opplysningene kan brukes mot dem.

Lubinets karakteriserte handlingene som tvangsflytting og deportering i strid med artikkel 49 i Genève-konvensjonen om beskyttelse av sivile i krigstid, og viste også til artiklene 33 og 34 som forbyr trakassering, terror, kollektiv avstraffelse og gisseltaking. Han henvendte seg til Russlands kommissær for menneskerettigheter (identifisert i kildematerialet som Jana Lantratova) med krav om å opplyse hvor de 25 befinner seg, gi informasjon om forholdene deres og iverksette tiltak for å returnere dem. Han sendte også appeller til Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRK), FN og andre internasjonale organisasjoner. Det konkrete stedet i okkupert Kharkiv-region som personene ble tatt fra, ble ikke offentliggjort av ombudsmannen.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske myndigheter og medier rammer inn hendelsen som tvangsflytting og deportering – et klart brudd på Genève-konvensjonen – og avviser russiske myndigheters betegnelse «evakuering» eller «redningsoperasjon». Lubinets understreker at videoopptak viser press og trakassering, og advarer mot å levere personopplysninger gjennom okkupantenes Telegram-bot. Ukrainske kilder peker på at barn er blant de bortførte, noe som knytter saken til det bredere dokumenterte mønsteret av deportasjoner av ukrainske barn – et tema som allerede har ført til ICC-arrestordrer og internasjonale sanksjoner.

Bakgrunn

Russland omtaler selv slike operasjoner offentlig som «evakueringer» eller «redningsoperasjoner» i egne Telegram-kanaler – en terminologi ukrainske myndigheter avviser. Ifølge plattformen Bring Kids Back er over 20 000 barn blitt deportert fra Ukraina siden den fullskala invasjonen startet, og per september 2026 var over 2 500 returnert. ICC i Haag utstedte 17. mars 2023 arrestordrer mot Vladimir Putin og Maria Lvova-Belova for mistenkt ulovlig deportasjon av ukrainske barn. I juli 2023 åpnet Ukrainas påtalemyndighet etterforskning av Hviterusslands Røde Kors' mulige rolle i deportasjonene. I mai 2026 innførte Storbritannia sanksjoner mot 85 russere, hvorav 29 er koblet til tvangsdeportasjon, ideologisk indoktrinering og militarisering av ukrainske barn; sanksjonene rammet også «Songdowon»-leiren i Nord-Korea. I september 2026 signerte USAs president Donald Trump en lov som utvider sanksjonene knyttet til tvangsdeporterte ukrainske barn.

Tidligere er det dokumentert liknende saker: 20. desember 2025 ble rundt 50 innbyggere tatt fra grensebyen Hrabovske i Sumy-regionen, og 26. desember mottok Ukraina informasjon fra Russland om 52 borgere tatt fra Hrabovske. Lubinets har også i denne saken vist til artiklene 33 og 34 i Genève-konvensjonen, som forbyr gisseltaking, trakassering, terror og kollektiv avstraffelse. Det spesifikke bosetningen i okkupert Kharkiv-region som de 25 ble tatt fra, er ikke offentliggjort.