Massivt russisk angrep mot Kyiv natt til 19. oktober – én drept, åtte skadd

Hvorfor det er viktig

Angrepet rammet boliger, sivil infrastruktur og kollektivtransport i Ukrainas hovedstad og er det siste i en serie med nattlige angrep mot Kyiv. Skadene på en metrostasjon og på den røde linjen lammet deler av byens transporttilbud. Samtidig reiser spørsmålet om USA advarte på forhånd, noe som knytter angrepet til en bredere debatt om etterretningsdeling mellom Ukraina og vestlige partnere.

Hva som skjedde

Natt til 19. oktober iverksatte Russland et massivt kombinert angrep mot Kyiv med ballistiske missiler, kryssermissiler og droner. Ukrainas luftforsvar erklærte først trussel om ballistiske våpen fra øst, og deretter at missiler beveget seg mot Kyiv. Kraftige eksplosjoner ble hørt i hovedstaden, og det ble registrert treff i flere bydeler.

I Solomjanskyj-distriktet traff missilrester første etasje i en 25-etasjers boligblokk; det brøt ut brann i et medisinsk anlegg i bygningen, og fasade og vinduer ble skadd. Tre personer ble skadd, to av dem ble innlagt på sykehus. I Desnjanskyj-distriktet brant en ikke-boligbygning; biler og en metrostasjon ble skadd, og den omkomne ble funnet på brannstedet. I Dniprovskij-distriktet ble en utdanningsinstitusjon skadd.

I tillegg ble en metrostasjon på venstre bredd skadd, og kontaktledning og kjøreskinner ble revet opp av missilrester. Stasjonene «Tsjernihivska» og «Lisova» på den røde linjen ble midlertidig stengt, og togene kjørte bare mellom «Akademmistechko» og «Darnytsia». Alle branner i Kyiv var slukket innen morgenen, og luftalarm ble avblåst klokken 07:09.

Utover Kyiv ble også Dnipro truffet: private hus ble skadd, og en 84-år gammel kvinne ble innlagt på sykehus; det forelå meldinger om at personer kan være fanget i ruinene. I Kharkiv ble to personer skadd da en russisk drone traff en 16-etasjers bygning, ifølge ordfører Terekhov. Det ble også meldt om eksplosjoner i Rivne og om droner og styrer mot flere oblast.

Der framstillingene spriker

Kildene er uenige på to punkter. For det første er det uklart om USA advarte Ukraina i forkant av det ballistiske angrepet 19. oktober: ukrainske kilder sitert av RFE/RL-journalisten Alex Raufoglu, og ifølge ham bekreftet av Bloomberg, sier at det ikke kom noe varsel, mens flere overvåkingskanaler meldte at USA advarte i tide. For det andre varierer tallet på skadde i Kyiv: tidlige meldinger fra ordføreren og Kyivs militærforvaltning oppga én drept og tre (eventuelt to) skadde, mens senere tall fra Statens nødetat (DSNS) og Innenriksdepartementet plasserte totalen på én drept og åtte skadde.

Bakgrunn

Dagen før angrepet, 18. oktober, rapporterte Kyiv også et ballistisk missilangrep med kraftige eksplosjoner i byen. Samme dag sa president Volodymyr Zelenskyy at USA hadde gjenopptatt utvekslingen av etterretningsdata med Ukraina etter en rapportert stans knyttet til angrep mot russiske oljeraffinerier; han sa videre at Ukraina ikke hadde mottatt data om russiske ballistiske missiloppskytninger på tre dager, og at det ikke var kommet advarsler under angrepene 12., 13. og delvis 14. oktober. Zelenskyy har tidligere presisert at Ukraina mottar etterretning fra mange land, men at opplysninger om russiske ballistiske missiloppskytninger leveres spesifikt av USA.