Tysk åkter: Sprengningen av Nord Stream hadde liten effekt på gassforsyningen
Tysk påtaler anklager tidligere ukrainsk offiser Sergej Kuznetsov og seks andre for organiseringen av eksplosjonene i Nord Stream-rørledningene i september 2022. Under rettssaken i Hamburg forklarte Tysklands reguleringsmyndighet at angrepene bare hadde liten betydning for landets gassforsyning, og at Russlands fullskalige invasjon av Ukraina var den viktigste årsaken til gasskrisen.
Hovedpunkter
- Eksplosjonene 26. september 2022 skadde tre av fire rørledningsstreng i «Nord Stream» og «Nord Stream 2».
- Tysk påtaler anklager Sergej Kuznetsov og seks andre в роли, organisering av sabotasjen.
- Kuznetsov er tidligere offiser i en spesialstyrke i Ukrains nasjonalgarde.
- Anklagen omfatter krigsforbrytelse, angrep på sivil infrastruktur, eksplosjoner, ødeleggelse og forstyrrelse av kommunale tjenester.
- Tysk reguleringsmyndighet sa at angrepene hadde liten effekt på gassforsyningen til Tyskland.
- Russland stoppet gassleveransen til Tyskland gjennom «Nord Stream» i begynnelsen av september 2022.
- Tysklands gasslagre var 85 prosent fulle noen uker før eksplosjonene.
- Kuznetsov ble pågrepet i Italia sommeren 2025 og deretter utlevert til Tyskland.
Hvorfor det er viktig
Saken gjelder det mulige straffeansvaret for eksplosjonene og påstande om angrep på sivil infrastruktur. Samtidig avgrenser reguleringsmyndighetens vurdering den direkte betydningen av sabotasjen for Tysklands energiforsyning. Forklaringen gir også en tysk reguleringsmyndighets vurdering av hvorfor gassprisen steg i 2022, mens det fortsatt gjenstår et spørsmål om hva skadene kunne fått betydning ved en usedvanlig kald vinter og knapphet på gass.
Hva som skjedde
Under en rettssak i Hamburg anklager den tyske statsanklager Sergej Kuznetsov og seks andre for å ha organisert eksplosjonene i «Nord Stream» og «Nord Stream 2» i Baltiskehavet. Ifølge anklagen skjedde eksplosjonene sør for den danske øya Bornholm og var rettet mot sivil infrastruktur. Anklagen beskriver blant annet en krigsforbrytelse, ødeleggelse av bygninger og forstyrrelse av kommunale tjenester.
Tysklands nett- og energitilsyn Forklarte for retten at eksplosjonene bare hadde liten betydning for gassforsyningen. Ved tidspunktet for angrepene hadde Tyskland allerede sluttet å motta gass gjennom «Nord Stream 1», etter at Russia reduserte leveransene fra våren 2022 og stoppet dem helt i begynnelsen av september. Tyskland hadde også skaffet alternative leveranser, utvidet terminalene for flytende naturgass og fylt gasslagrene til 85 prosent.
Tysk регулятор slutt at den viktigste årsaken til gasskrisen og prisøkningen var Russlands fullskalige invasjon av Ukraina, ikke sabotasjen av rørledningene. Skadene kunne likevel ha fått stor betydning dersom Tyskland hadde møtt en svært hard vinter og et underskudd på gass og derfor måttet vende tilbake til russiske leveranser.
Der framstillingene spriker
Kildene er uenige om hvilket år rettssaken i Hamburg startet. De fleste omtaler oppgir 14. oktober uten å angi året, mens A2 melder at prosessen startet 14. oktober 2026 og at høringer er planlagt frem til minst februar 2027.
Bakgrunn
Før eksplosjonene hadde Tyskland og EU importert betydelige mengder gass fra Russland og andre tidligere sovjetiske republikker. Etter 24. februar 2022, da Russland startet sin fullskalige invasjon av Ukraina, falt importen kraftig. Opptatte opplysningene i materialet, gjelder opplysningene om hovedårsaken til gassprisen i Tyskland: reguleringsmyndigheten mente at den viktigste årsaken til gassprisen var den russiske invasjonen, mens nett- og energitilsynet mente at gassprisen i Tyskland hovedsakelig skyldtes den russiske invasjonen. Оплотові ціни на газ в Німеччині до війни зазвичай становили значно менше 100 євро за мегават-годину. На початку березня 2022 року вони підскочили до 230 євро, а до кінця серпня зросли майже до 340 євро. Після цього ціни поступово знижувалися, а навесні та влітку 2023 року становили близько 50 євро за мегават-годину.