Publisert · Oppdatert

Ukrainian styrte deler av Kertsjbroen

Ukrainske styrker ødela i natt mellom 16. og 17. november 2026 en metallisk bue og bilveien under den i Kertsjbroen. Jernbanedelen fortsatte å fungere, mens rusnader blokkerte skipsleien i Keretsj–Jenikale-kanalen. Angrepet var det fjerde angrepet mot broen under krigen og skjedde to dager før et møte mellom Vladimir Putin, Donald Trump og Xi Jinping i Shenzhen.

Hovedpunkter

  • En metallisk bue og bilveipro span under den falt i vannet under angrepet i natt mellom 16. og 17. november 2026.
  • Jernbanedelen ble skadet, men fortsatte å fungere etter angrepet.
  • Rusnader blokkerte skipsleien over Keretsj–Jenikale-kanalen mellom Svarte havet og Asowsjøen.
  • Forberedelsen og gjennomføringen omfattet sju trinn og tok omtrent én måned, ifølge Sikkerhetstjenesten i Ukraina.
  • Sikkerhetstjenesten og andre forsvarsenheter deltok i operasjonen.
  • Ukrainske myndigheter oppga bruk av rakettene «Nep tun» og «Flamingo» og dronene «Palanytsia», «Ruta» og FP-5.
  • Generalstaben innførte for første gang en kategori for «bro» i sin daglige rapport over russiske tap, med verdien 1.

Hvorfor det er viktig

Broen er en viktig forsyningsvei for russiske styrker og våpen til den okkuperte halvøya. Ødeleggelsen av bilspanet og den bærende buen kan dermed forstyrre veitrafikken på kort sikt, mens blokkeringen av skipsleien впливаer på sjøtransporten mellom Svarte havet og Asowsjøen. Angrepet kan også svekke Russlands symbolske og politiske krav om kontroll over Krim. Dets timing, to dager før møtet mellom Putin, Trump og Xi i Shenzhen, ga operasjonen en tydelig diplomatisk kontekst.

Hva som skjedde

Ukrainske styrker angrep Kertsjbroen i natt mellom 16. og 17. november 2026 og ødela en metallisk bue sammen med bilveipro span under den. Etter angrepet ble jernbanetrafikken og biltrafikken stanset, og senere ble jernbanetrafikken gjenopptatt. Ifølge Generalstaben ble jernbanebuen også skadet, selv om den fortsatt var i bruk. Rusnader fra de ødelagte konstruksjonene blokkerte skipsleien i Keretsj–Jenikale-kanalen.

Sikkerhetstjenesten opplyste at operasjonen hadde sju trinn og тривала близько місяця. Under forberedelsen ble russiske luftvernsystemer i okkupert Krim, på Ukraines sørside, i Rostov-regionen og i Krasnodar-krajen forsøkt slått ut. Sikkerhetstjenesten og andre forsvarsenheter deltok i operasjonen. Zelenskyj oppga at den brukte rakettene «Nep tun» og «Flamingo» samt dronene «Palanytsia», «Ruta» og FP-5, mens Fire Point meldte om treff av to FP-5-raketer. ISW vurderte skadene som resultat av teknologiske nyvinninger, gjennomført operasjonsplanlegging, samarbeid mellom etater og presis koordinering.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainsk dekning vektlegger den delvise ødeleggelsen, den høye treffandelen til brukte våpen og deres ukrainske produksjon. Den trekker også frem den månedlange forberedelsen i sju trinn, deltagelsen fra Sikkerhetstjenesten og andre forsvarsenheter, skadene på jernbanebuen og blokkeringen av skipsleien. Analytiker omtaler angrepet som et symbolsk angrep mot Russlands kontroll over Krim og knytter tidspunktet til det forestående møtet mellom Putin, Trump og Xi Jinping.

Slik beskriver internasjonale kilder det

Internasjonal dekning fremhever ødeleggelsen av en metallisk bue og bilveipro span, men за at jernbanedelen fortsatte å fungere. Broen presenteres som Russlands første faste forbindelse til Krim, en forsyningsvei for russiske styrker og et prestisjeprosjekt forbundet med Putin. Den internasjonale dekningen fokuserer også på uenigheten om målvalget: USA tviler på at angrep langt bak frontlinjen bidrar til å avslutte krigen, mens den tyske forsvarsministeren Boris Pistorius forsvarer angrep på militære mål.

Der framstillingene spriker

Ukrainske та російські відомості різняться щодо стану та використання залізничної частини. Українські джерела повідомляють про пошкодження та необхідність ремонту, тоді як російське Міністерство транспорту стверджує, що поїзди рухаються за розкладом, а також організовуються додаткові рейси.

Bakgrunn

Це було четверте українське нападу на Кримський міст під час війни. Перша операція 2022 року використала автомобіль із 21 тонною вибухівкою в тротиловому еквіваленті; у 2023 році по мосту завдали удар двома морськими дронами Sea Baby, а 2025 року підірвали підводну частину переправи.

Крим є російським військовим плацдармом для контролю над Чорним морем і ведення бойових дій на півдні України. Якби автомобільну та залізничну частини мосту було повністю виведено з ладу, єдиним сухопутним маршрутом для сполучення Росії з Кримом стала б траса Р-280 із Ростова, яку українські безпілотники атакували протягом кількох місяців.