Emne: Nato
-
NATO ga Gripen-pilot tillatelse til å skyte mot mål over Polen
Under et russisk angrep 20. november forsøkte en svensk Gripen-pilot å avskjære et objekt over Polen. Piloten hadde NATO-tillatelse til å bruke våpen, men skjøt ikke fordi objektet ikke kunne identifiseres under svært vanskelige værforhold. Tre objekter krysset den polske grensen; meldinger spriker om hva slags objekter det var.
-
Zelensky: NATO-medlemskap er Ukraines klareste sikkerhetsgaranti, men beslutning er uten videre
Volodymyr Zelensky sa at medlemskap i NATO er den mest tydelige sikkerhetsgarantien for Ukraina. Han understreket likevel at det ennå ikke er truffet noe konkret beslutning, og at utfallet avhenger av når og hvordan krigen avsluttes.
-
To russiske missiler og en drone landet i Polen under stort russisk angrep mot Ukraina
Under et stort russisk angrep mot Ukraina 20. november kom to russiske missiler og en jetdrevet drone inn i polsk luftrom og falt ned i Polen, ifølge polske myndigheter. Ingen ble skadet, og det ble ikke meldt om skade på kritisk infrastruktur. Polen aktiverte luftvernet, avviklet flyvningen fra flyplassen i Żółwiów og innkalte til et nødmøte.
-
Russland avviser NATO-lignende garantier for Ukraina, mens USA-sending påstår motsatt
Russlands viseførsteminister for utenrikssaker, Sergej Rjabkov, avviser enhver form for «kvasimedlemskap» i NATO som del av sikkerhetsgarantier for Ukraina. USAs presidentutsending Jared Kushner hadde derimot sagt at Washington hadde fått Russland til å vurdere garantier etter modell av NATOs artikkel 5. Ukrainsk president Volodymyr Zelsenskij sa samtidig at han ikke var sikker på om Ukraina og USA forsto slike garantier på samme måte.
-
Russisk drone krysset Moldova under massiv luftangrep mot Ukraina
En russisk drone krysset Moldovas luftrom under et massivt russisk luftangrep mot Ukraina tidlig om morgenen 20. november. Polens myndigheter undersøkte samtidig et mulig brudd på polsk luftrom, en kraftig eksplosjon og funn av flyvrester.
-
Koalisjonen av de villige samlet i Berlin og slo fast på europeisk deltakelse i fredssamtaler
Lederne for Koalisjonen av de villige og president Volodymyr Zelenskyj møtes i Berlin 19. november 2026. Samtalen ga støtte til et firepartsformat med Ukraina, Europa, USA og Russland, samtidig som europeerne ba om energipause gjennom vinteren og nedtrapning i Svarte Hav. Luftvern, finansiell hjelp, sikkerhetsgarantier og fortsatt militær og diplomatisk støtte var også sentrale temaer.
-
USA-kritikk av ukrainske angrep splitter allierte under Ramstein-møtet
Elbridge Colby kritiserte ukrainske langdistanseangrep i Russland under et møte i Kontaktgruppen for Ukraina-defense i Brussel 17. november 2026, og forlot møtet før ukrainske forsvarsminister Evhenjij Kjar ga en lukket briefing. Han hevdet at angrepene ikke gir militær nytte, mens britiske og tyske forsvarsministre forsvarte dem som effektive. Resten av møtet ble representert for USA av ambassadøren ved NATO Matthew Whitaker.
-
Zelenskyj: USA har redusert leveransen av Patriot-raketter til Ukraina tre til fire ganger
Volodymyr Zelenskyj sier at USA har redusert leveransen av avskjettingsraketter til Patriot-systemene i Ukraina tre til fire ganger i år. Ukraina har ifølge Zelenskyj et stort underskudd på slike raketter og mottar i gjennomsnitt bare 12 per måned, mens toppsjefen i NATO avviser at det skal være forsinkelser i leveransen.
-
USA foreslår å inkludere NATO-regler og europeisk militær tilstedeværelse i Ukraine-forhandlingene
USA har foreslått at spørsmål om NATO-regler og plasseringen av NATO-styrker i Europa inngår i forhandlingene om å avslutte Russlands krig mot Ukraina. Europeiske ledere har godtatt å sende representanter til tekniske konsultasjoner, men krever at Russland først stopper kampene. Amerikanske forhandlere skal også ha spurt Kyiv om Vilnige er villig til å avstå Donbas mot medlemskap i NATO.
-
Partnerlandene annonserte nye militærpakker til Ukraina på «Ramstein»
37. møte i Kontaktgruppen i «Ramstein»-formatet ble holdt 17. november i Brussel. Partnerlandene kunngjorde nye militærpakker til Ukraina, med hovedvekt på luftvern, kampfly, raketter, droner, radarer og ammunisjon. Flere land økte også bidragene til PURL-programmet, som gjør det mulig å finansiere amerikansk våpen til Ukraina.
-
Portugal gir ytterligere 50 millioner euro til Ukraina gjennom PURL
Portugal har bevilget ytterligere 50 millioner euro til PURL-programmet for innkjøp av amerikansk våpen til Ukraina. Innsatsen ble kunngjort av forsvarsminister Nuno Melo under NATO-s «Ramstein»-møtet i Brussel 17. november og dobles landets tidligere bidrag på 50 millioner euro.
-
Ukraina og Danmark inngår avtale om kunstig intelligens til forsvar
Ukraina og Danmark har underskrevet dokumenter om strategisk samarbeid om kunstig intelligens i forsvaret. Danmark får tilgang til plattformen Avengers Labs for trening, konfigurasjon og evaluering av KI-modeller, mens landene også skal utvikle løsninger basert på data fra bakkepet sammen.
-
Koalisjonen av de villige møtes i Berlin for å planlegge støtte og sikkerhetsgarantier for Ukraina
Lederne for Koalisjonen av de villige møttes i Berlin 19. november med Ukraine, USA og europeiske partnere. Sentrale temaer var fortsatt militær og finansuell støtte, garantier for Ukraina etter en eventuell våpenhvile og forberedelse til en ny runde med flersidige fredssamtaler.
-
Stubb oppfordrer europeiske ledere til å forhandle direkte med Putin
Finlands president Alexander Stubb oppfordrer europeiske ledere til å ta direkte kontakt med Vladimir Putin og si fra om ansvaret for forhandlingene med Russland. Etter samtalen med Putin sammen med statsminister Jonas Gahr Støre foreslår han en samlet europeisk posisjon med blant annet sikkerhetsgarantier, våpenhvile, territorielle spørsmål og gjenopbygging av Ukraina.
-
Finlands president håper på Ukraina i NATO, men avviser å kommentere terrengbytter
Finlands president Alexander Stubb sa han håper på at Ukraina blir NATO-medlem og vil jobbe for medlemskapet, samtidig som han er åpen om at han ikke vet om det vil skje. Han ville ikke kommentere forslag om å trekke Ukraine tilbake fra kontrollert del av Donbas i bytte for NATO-medlemskap. Ifølge Volodymyr Zelenskyj spørte amerikanske representanter om Ukraina var villig til en slik tilbaketrekking under forhandlinger 13. november.
-
Colby utfordrer ukrainske dyptslag, mens europeere støtter dem
USAs forsvarsdeputementminister Elbridge Colby ba Ukraine prioritere å holde fronten og bruke treffer av middels rekkevidde, samtidig som han kritiserte ukrainske angrep på russisk sivilinfrastruktur. På «Ramstein»-møtet i Brussel sa han at Ukraina for andre måned på rad hadde frigjort mer territorium enn Russland hadde erobra, og at amerikansk støtte fortsatt skulle bidra til å holde fronten.
-
Ukraina angrep Krimsbroen på nytt – automatikk og jernbanedel skadet
Ukrainske styrker angrep Krimsbroen tidlig på morgenen 17. november 2026, etter et tidligere angrep 16. november. En metallbue og bilveien under den falt i vannet, jernbanedelen ble skadet, og både bil- og togtrafikken ble stoppet. Dette var det fjerde angrepet mot broen etter operasjoner i 2022, 2023 og 2025.
-
Estonia krever medlemskap i NATO for Ukraina og strammer grepet mot Russland
Estonske myndigheter støtter et framtidig NATO-medlemskap for Ukraina og advarer mot å bytte territorium for medlemskap. Samtidig skal alle grensepassasjer mot Russland stenges 1. desember, og mistenkelig brannstiftelse mot droneselskapet Threod Systems knyttes til russisk militær etterretning.
-
Tyskland og Norge finansierer nytt PURL-pakke med 300 millioner dollar for Ukraina
Tyskland og Norge finansierer sammen en ny pakke amerikansk våpen til Ukraina gjennom NATO-programmet PURL. Tyskland bidrar med 300 millioner dollar, og hoveddelen skal gå til PAC-2- og PAC-3-raketer for Patriot. Pakken er Tysklands femte PURL-pakke og inngår også IRIS-T-systemer, radarer, F-16-ammunisjon og droner.
-
EU avviser Russlands krav om å endre Europas sikkerhetsarkitektur
Europiske ledere og utenriksministre avviste russiske krav om å trekke NATO styrker tilbake til posisjonene fra 1997 og andre endringer i Europas sikkerhetsordning. Samtidig fastsatte de en europeisk forhandlingsgruppe og krevde at en våpenhvile i Ukraina må komme før detaljerte forhandlinger og samtaler om bredere sikkerhetsspørsmål.