EU avviser russiske krav om å endre Europas sikkerhetsarkitektur
EUs utenriksministre avviste 16. november russiske krav om å trekke NATO tilbake til posisjoner fra 1997 og om å endre den europeiske sikkerhetsarkitekturen. De krever at våpenhvile oppnås i Ukraina og en fredsavtale inngås før bredere sikkerhetsspørsmål diskuteres. EU har samtidig fastsatt en forhandlingsformel med institusjonene i EU og landene i E5.
Hovedpunkter
- 42 land med til sammen 600 millioner innbyggere vedtok 12. november en felles erklæring om prinsipper for europeisk sikkerhet i Dublin.
- EU skal representeres på fredsforhandlinger av representanter for Europakommisjonen, Europeisk råd, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Italia og Polen.
- Kaja Kallas krever våpenhvile i Ukraina før detaljerte forhandlinger med Russland om andre spørsmål kan begynne.
- EUs ministere avviste krav om å returnere NATOs militære tilstedeværelse til konfigurasjonen fra 1997.
- EU har utarbeidet en liste over «maksimale krav som svar på Russlands maksimale krav», som blant annet omfatter tilbaketrekning av russiske soldater fra land der Russland holder styrker.
- Østerrike foreslår at mandatet til den europeiske forhandlingsdelegasjonenen omfatter politiske, sikkerhets-, humanitære og økonomiske spørsmål.
- Andrīs Sibīga representerte Ukraina på møtet i EUs råd for utenrikssaker i Brussel 16. november.
Hvorfor det er viktig
EUs posisjon knytter forhandlinger om Europas sikkerhetsarkitektur til våpenhvile og fred i Ukraina. Avvisningen av russiske krav om å reversere NATOs utvidelse og begrense Russlands innflytelse signaliserer en felles europeisk forhandlingslinje, samtidig som EU etablerer et eget forhandlingsapparat og bruker sanksjoner og frosne russiske eiendeler som pressmiddel.
Hva som skjedde
EUs utenriksministre møttes i Brussel 16. november, med Ukraina representert av utenriksminister Andrīs Sibīga. Sentralt var den europeiske delegasjonen til den amerikanske delegasjonen og den ukrainske delegasjonen, som gjennomførte to runder i Abu Dhabi 10.–11. november. EU bestemte at forhandlinger om Ukraina skal føres av representanter for Europakommisjonen, Europeisk råd og de fem E5-landene Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Italia og Polen. Østerrike foreslår et mandat som dekker politiske, sikkerhets-, humanitære og økonomiske spørsmål. Europministrene avviste samtidig russiske krav om en ny sikkerhetsarkitektur, blant annet om at NATO skulle trekke seg tilbake til 1997-konfigurasjonen. Ifølge medier inneholdt et dokument som Russia overlot i Abu Dhabi også виk til om tilbaketrekning fra 17 stater. EU utarbeidet samtidig en liste over egne «maksimale krav», deriblant tilbaketrekning av russiske soldater fra land der Russland holder styrker, og krevde at våpenhvile og fredsavtale skulle gå foran diskusjoner om den bredere sikkerhetsarkitekturen.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske kilder la vekt på at våpenhvile, garantier for Ukraina og ukRAINAs deltagelse i utformingen av fredsveien er avgjørende. De understreket støtten til Ukraines territorielle integritet i de internasjonalt anerkjente grensene og knyttet Europas sikkerhetspolitikk til fremskridd i Ukraines medlemsskap i EU. Ukrainian, minister Andrīs Sibīga, warnet also that Russlands bruk av «europeisk sikkerhetsarkitektur» var en ny form for de ultimatumer som i 2007, 2008 og 2021 передували ескалацією.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Den internasjonale framstillingen ble dominert av europeiske institusjoner og nasjonale diplomater. De understreket at eksisterende europeisk og transatlantisk sikkerhet må respekteres, at stater selv skal bestemme over sikkerhetsstruktur, og at fred må vare lenge og ha garantier mot ny aggresjon. Russlands forslag ble i hovedsak omtalt gjennom medierapporter og uttalelser fra Dmitrij Peskov, mens europeiske ledere vurderte konsekvensene av dem.
Der framstillingene spriker
Vladimír Medinskij sa at europeiske land ikke hadde fremsatt noen fredsinitiativ, mens Kaja Kallas avviste dette som et forsøk fra Moskva på å skyve ansvaret for å fremme forhandlinger over på EU. Også omfanget av Russlands krav ble omtalt med ulik grad av presisjon: noen rapporter gjorde rede for et dokument som ble overlevert i Abu Dhabi, mens andre beskrev krav, blant annet begrensninger på NATOs østlige flanke og delt bruk av atomvåpen, som medieopplysninger.
Bakgrunn
Under konsultasjonene i Abu Dhabi 10.–11. november gjennomførte et europeisk team med rådgivere fra Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia, samt representanter for Europakommisjonen, Europeisk råd og NATO, to møtererunder med amerikanske og ukrainske delegasjoner. Den 12. november vedtok 42 land med til sammen 600 millioner innbyggere en felles erklæring om prinsipper for europeisk sikkerhet i Dublin. Erklæringen slår fast at fredsveien for Ukraina skal utvikles med Ukraina, sikkerhetsvalg for Europa skal tas av europeerne, og Ukraines territorielle integritet skal støttes. To dager senere, 13. november, fastsatte EU-lederne sammensetningen av den europeiske forhandlingsdelegasjonen.