Tyskland vil øke militær støtte til Ukraina etter Leipzig-dronene
Tyskland har formelt klandret Russland for droneangrepet mot Leipzig/Halle-flyplassen i begynnelsen av august og planlegger å trappe opp militærhjelpen til Ukraina. Ifølge Der Spiegels kilder skal Berlin levere tusenvis av angrepsdroner og Iris-T-missiler i september, og styrke samarbeidet mellom tyske og ukrainske etterretningstjenester. Samtidig stenger Tyskland Russlands generalkonsulat i Bonn og «Russisches Haus» i Berlin, og jobber for strengere EU-sanksjoner. AfD i Forbundsdagen ber om å etterforske et mulig «ukrainsk spor».
Hovedpunkter
- Tyskland klandret 1. september offisielt Russland for den hybride droneangrepet ved Leipzig/Halle-flyplassen i begynnelsen av august.
- Ifølge Der Spiegels kilder planlegger Berlin å levere tusenvis av angrepsdroner og Iris-T-missiler til Ukraina i september.
- Tyskland stenger Russlands generalkonsulat i Bonn (arbeidet opphører 18. september) og «Russisches Haus» i Berlin.
- Berlin ønsker skjerpede EU-sanksjoner mot Russland, inkludert press på «skyggeflåten» og strengere kontroll med innreise for russiske borgere.
- I høst ventes Forbundsdagen å vedta en lov som gir BND rett til «aktive tiltak» – blant annet å hacke angriperes systemer og sabotere forsyningskjeder.
- AfDs parlamentarisk sekretær Götz Frömming ber om å etterforske et mulig «ukrainsk spor» i Leipzig-hendelsen; partileder Alice Weidel har avstått fra å kommentere.
- Tyske etterforskere har identifisert to mistenkte i droneplanen: en fra Belarus og en med latvisk statsborgerskap og russisk opphav og tilknytning til russisk etterretning.
Hvorfor det er viktig
Leipzig-hendelsen blir av Berlin rammet inn som et russisk hybridangrep mot tysk infrastruktur, noe som markerer en markant opptrapping av hvordan Tyskland beskriver trusselen. Svaret – nye våpenleveranser til Ukraina, hardere sanksjoner og utvidede BND-fullmakter – peker mot en tydeligere og mer operativ tysk rolle. Samtidig viser AfDs krav om å etterforske et «ukrainsk spor» at ansvaret for angrepet er politisk omstridt også innad i Tyskland.
Hva som skjedde
I begynnelsen av august ble det funnet droner med sprengstoff nær ukrainske Antonov-fly ved Leipzig/Halle-flyplassen; ingen ble skadd. En drone traff 10. august et ukrainsk fly uten å detonere, og i slutten av august ble en tredje drone funnet etter et nytt angrepsforsøk mot en An-124. 1. september klandret den tyske regjeringen offentlig Russland for angrepet og kunngjorde mottiltak: stenging av generalkonsulatet i Bonn og «Russisches Haus» i Berlin, og arbeid for nye EU-sanksjoner. Ifølge Der Spiegel-kilder planlegger Berlin i september å levere tusenvis av angrepsdroner og Iris-T-missiler til Ukraina, styrke samarbeidet mellom tyske og ukrainske etterretningstjenester og videreføre hjelpen med å samle målkoordinater for mottiltak mot Russland. I høst ventes Forbundsdagen å vedta en lov som gir BND utvidede «aktive tiltak» – retten til å trenge inn i angriperes systemer, slette data, manipulere forsyningskjeder og i ytterste fall sabotere produksjon ved dronefabrikker eller kjemiske laboratorier. Tyske etterforskere har identifisert to mistenkte – en fra Belarus og en med latvisk statsborgerskap og russisk bakgrunn – og den britiske regjeringen har kalt inn Russlands chargé d'affaires for å fordømme angrepet.
Der framstillingene spriker
Kildene er uenige om den første dronen ble funnet natt til 4. eller 5. august. Det er også variasjon i hvordan den andre mistenktes statsborgerskap beskrives: én versjon sier han har latvisk og russisk pass, en annen at han har latvisk statsborgerskap, men er av russisk opphav og har tilknytning til russisk etterretning. I tillegg splitter AfD i Forbundsdagen framstillingen: Frömming ber om å etterforske et «ukrainsk spor» og stiller spørsmål ved at en mulig «false flag»-operasjon fra Ukraina er avvist, noe som utfordrer den tyske regjeringens offisielle linje om russisk ansvar.
Bakgrunn
Dronene ved Leipzig-flyplassen ble funnet i august uten at det ble skader på Antonov-flyene. Tyske etterforskere har identisifisert to mistenkte i angrepsplanen. 3. september ble det kjent et forsøk på påsatt brann ved et forsvarsselskap i München, og Polens statsminister Donald Tusk sa at en brann ved en fabrikk som lager dronekomponenter var sabotasje. Tyskland er samtidig i ferd med å starte serieproduksjon av over 5 000 langtrekkende angrepsdroner til Ukraina ved et anlegg nær München.