Dansk etterretning advarer: Russland planlegger sabotasje mot forsvarsindustri i Danmark

Hvorfor det er viktig

Advarselen fra PET er uvanlig for den normalt tilbakeholdne danske tjenesten og signaliserer at trusselen vurderes som konkret og forestående. Målene er ikke tilfeldige: det er forsvarsbedrifter som leverer våpen til Ukraina, noe som direkte knytter den påståtte sabotasjekampanjen til forstyrrelser av vestlig militær støtte. I tillegg bruker Russland rekruttering av vanlige borgere – ofte uten at de skjønner det – noe som markerer en utvidelse av hybride metoder. PET-sjefen venter at trusselen vil vokse i omfang og kompleksitet, og advarselen passer inn i et bredere mønster av mistenkte russiske sabotasjehendelser i flere europeiske land.

Hva som skjedde

Torsdag 3. september 2026 offentliggjorde Danmarks sikkerhets- og etterretningstjeneste (PET) at russiske etterretningstjenester driver konkret planlegging av sabotasje mot dansk territorium. Kontraetterretningssjef Emil Græsholm fortalte avisen Berlingske at målene i første rekke er bedrifter i forsvarsindustrien som er knyttet til militær støtte til Ukraina. Ifølge Græsholm er hensikten å stanse bestemte forsvarsleveranser til Ukraina og å skremme Danmark til å redusere sin støtte til Ukraina og stoppe utbyggingen av egen forsvarsindustri. PET nevnte ildspåsettelse som ett av de mulige sabotasjescenarioene og oppfordret danske forsvarsbedrifter til å styrke sikkerhetstiltakene.

PET opplyste videre at russiske tjenester rekrutterer vanlige danske borgere gjennom sosiale nettverk og nettbaserte spillplattformer, og at de rekrutterte blir bedt om å fotografere eller filme bedrifter og infrastrukturanlegg – ofte uten å forstå at materialet brukes i sabotasjeplanlegging. Græsholm advarte danske borgere mot å ta imot slike oppdrag. PET venter at trusselen vil øke i både omfang og kompleksitet, og understreket at Russland er bredt interessert i dansk forsvarsindustri, ikke bare produsenter som leverer til Ukraina.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske medier (blant andre Ukrinform, Jevropejska pravda, Suspilne, Babel og hromadske) dekker saken ensartet og med tyngde på Ukrainas forsyningskjede. De rammer inn den danske advarselen som direkte relevant for Ukrainas forsvar, og knytter den til Russlands antatte hybride kampanje for å hindre våpenleveranser og avskrekke vestlig støtte. Ukrainske kilder løfter også fram andre nylige, mistenkte russiske sabotasjehendelser – droneangrepet ved Leipzig/Halle-flyplassen i Tyskland, brannen ved en polsk droneprodusent som statsminister Donald Tusk kalte sabotasje, Sveriges innkalling av nasjonalt sikkerhetsråd og en avverget ildspåsettelse ved en slovakisk dronefabrikk – for å tegne et bilde av en koordinert russisk innsats rettet mot Ukrainas støttespillere.

Slik beskriver internasjonale kilder det

Det finnes ikke noen egen internasjonal analysedel i kildematerialet utover den danske tjenestens egen advarsel og referansene til hendelser i Tyskland, Polen, Sverige og Slovakia.

Bakgrunn

Danmark har levert militær støtte til Ukraina siden 2022, totalt om lag 76,8 milliarder kroner (over 10 milliarder euro). I juni 2026 kunngjorde det danske forsvarsdepartementet den 30. støttepakken til Ukraina, verdt rundt 4,4 milliarder kroner (590 millioner euro). Utvidelsen av dansk forsvarsindustri for å støtte Ukraina gjør danske forsvarsbedrifter til et logisk russisk mål.

Den danske advarselen kommer samtidig med flere andre mistenkte russiske sabotasjesaker i Europa. 1. september beskyldte Tyskland offentlig Russland for en hybridangrep ved Leipzig/Halle-flyplassen, der en drone med sprengstoff ble funnet ved siden av et ukrainsk An-124 transportfly i august og uskadeliggjort av tysk politi. Tyskland kunngjorde mottiltak, blant annet stenging av det russiske konsulatet i Bonn og «Russisches Haus» i Berlin. To mistenkte – en russiskfødt mann med latvisk pass og en hviterussiskfødt mann med russisk pass – er identifisert. Sverige innkalte sitt nasjonale sikkerhetsråd for å vurdere lignende trusler, Polens statsminister Donald Tusk sa at en brann ved en polsk droneprodusent var sabotasje, og slovakisk politi opplyste at de avverget et ildspåsettelsesforsøk ved en dronefabrikk. The Telegraph rapporterer at Russland også rekrutterer kriminelle grupper for sabotasje mot europeiske forsvarsbedrifter.