Russisk drone slo ned i Kyiv-bygning til TV-kanalen «Mi-Ukraina» under direktesending
8. september traff en russisk angrepsdrone bygget i Kyiv der TV-kanalene «Mi-Ukraina» og «Mi-Ukraina+» holder til. Hovedredaksjonen ble delvis ødelagt mens kanalen sendte det nasjonale telemaratonet «Yedyni Novyny» direkte. President Volodymyr Zelenskyj opplyste at minst fem personer var skadd, mens kanalens generalprodusent Yurij Sukhak sa at seks ansatte var skadd. EUs ambassadør Katherina Maternova fordømte angrepet som «opprørende».
Hovedpunkter
- Russisk angrepsdrone traff bygget til «Mi-Ukraina» og «Mi-Ukraina+» i Kyiv 8. september mens kanalen sendte det nasjonale telemaratonet «Yedyni Novyny» direkte.
- Hovedredaksjonen og arbeidsrom ble truffet; bygningen ble delvis ødelagt og brann ble slukket av redningsetaten (DSNS).
- Zelenskyj opplyste at minst fem personer var skadd og at tallet kunne stige; kanalens generalprodusent Yurij Sukhak sa til Detector Media at seks ansatte var skadd, med lette til moderate skader, og at pressetjenesten meldte at fem ble innlagt på sykehus.
- Redningsetaten oppga at bygningen som ble truffet er et forretningssenter i Solomjanskij-distriktet i Kyiv; to personer ble evakuert fra de øverste etasjene.
- Zelenskyj kalte angrepet «Shahed mot media – en ny side av russisk degenerasjon» og krevde reaksjon fra Europa og verden.
- EUs ambassadør Katherina Maternova fordømte angrepet som opprørende og brukte anledningen til å ønske EU-kommisjonens godkjenning av Ukrainas kjøp av Patriot-raketter for rundt 3,2 milliarder euro velkommen.
- Angrepet var det andre på samme bygg: 20. august ble kontoret allerede skadd under et massivt russisk angrep på Kyiv, og det kom etter en massiv kombinert missil- og droneangrep natt til 8. september.
Hvorfor det er viktig
Et russisk angrep traff en arbeidende nyhetsredaksjon direkte under en direktesending, noe som reiser spørsmål ved om journalister blir målrettet. Zelenskyj rammet inn slaget som et symbolsk vendepunkt – «en ny side av russisk degenerasjon» – og brukte det til å kreve en internasjonal reaksjon. EUs ambassadør Katherina Maternova fordømte angrepet og brukte øyeblikket til å kunngjøre nye luftvern-tiltak. Det er andre gang på under tre uker samme bygg til «Mi-Ukraina» blir skadd, noe som tyder på et mønster. Slaget kom like etter besøk fra amerikanske sendemenn og en russisk lovet tre dagers «pause» i angrepene mot Kyiv.
Hva som skjedde
8. september traff en russisk angrepsdrone, beskrevet av myndighetene som en Shahed-type, bygget i Kyiv der TV-kanalene «Mi-Ukraina» og «Mi-Ukraina+» holder til. Redaksjonen sendte det nasjonale telemaratonet «Yedyni Novyny» direkte da slaget traff. Hovedredaksjonen og arbeidsrom ble truffet, og bygningen ble delvis ødelagt. Brann oppsto, men ble slukket av redningsetaten (DSNS), som evakuerte to personer fra de øverste etasjene. Ifølge redningsetaten ligger bygningen i Solomjanskij-distriktet i Kyiv. President Volodymyr Zelenskyj opplyste i en Telegram-melding at minst fem personer var skadd og at tallet kunne stige. Kanalens generalprodusent Yurij Sukhak sa til Detector Media at seks ansatte var skadd, med lette til moderate skader; kanalens pressetjeneste opplyste at fem ble innlagt på sykehus. Zelenskyj kalte angrepet «Shahed mot media – en ny side av russisk degenerasjon» og krevde en reaksjon fra Europa og verden. Kanalen publiserte video fra slaget og hevdet den viste at journalister var målrettet. Kringkastingen ble suspendert, og teamet planla å gjenoppta arbeidet innen én til to dager, med kolleger fra andre kanaler som midlertidig fylte kanalens sendetid i telemaratonet. Ifølge Kyivs bymilitæradministrasjon ble 19 personer til sammen skadd i Kyiv som følge av russiske angrep 8. september, og ordfører Vitalij Klitsjko opplyste at tre personer var drept. Slaget var det andre på samme bygg på under tre uker – kontoret ble også skadd natt til 20. august under et massivt russisk angrep på Kyiv. Det kom etter et massivt kombinert missil- og droneangrep natt til 8. september, der russiske styrker ifølge ukrainske luftforsvar brukte Oniks anti-skip-missiler, Iskander-M ballistiske missiler, S-400, KN-23, Kh-101 cruise-missiler og 166 droner; 33 missiler og 142 droner ble ifølge rapportene skutt ned, med treff registrert på 29 steder og rester på ytterligere ni.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske kilder rammet inn slaget som et målrettet angrep på en arbeidende redaksjon under direktesending. Zelenskyj kalte det «en ny side av russisk degenerasjon», og kanalen brukte frigitt video for å hevde at journalister var tilsiktet, ikke tilfeldige ofre. Reportasjen la vekt på trusselen mot journalister og på Russland, med kanalens generalprodusent, lederen av mediegruppen og Utenriksdepartementet som leverte skadetall, en appell til europeiske institusjoner – inkludert OSSEs representant for mediefrihet – og samlet statistikk over skadde redaksjoner og drepte mediearbeidere siden starten av den fullskala invasjonen. Flere utesteder koblet tidspunktet for slaget til helgebesøk av USAs spesialutsendinger Steve Witkoff og Jared Kushner og til en tre dagers «pause» i angrepene på Kyiv som ble tilskrevet Putin, noe som antydet at slaget kom kort tid etter denne pausen.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Den internasjonale innrammingen i de tilgjengelige kildene er begrenset til uttalelser fra EU-aktører. EU-ambassadør Katherina Maternova fordømte slaget som opprørende, sa at redaksjonslokaler ikke er en slagmark, og brukte anledningen til å ønske EU-kommisjonens godkjenning av Ukrainas kjøp av Patriot-raketter for rundt 3,2 milliarder euro velkommen. En talsperson for EUs utenrikstjeneste sitert som «Wigand» rammet inn slaget som inntruffet dagen etter at amerikanske utsendinger forlot Kyiv og sa at EU akselererer støtten til Ukraina. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og NATOs generalsekretær Mark Rutte er sitert på å ha ønsket beslutningen om Patriot-kjøpet velkommen, og bandt luftvernsresponsen til angrepet.
Der framstillingene spriker
Kildene er uenige om antall skadde i bygget til «Mi-Ukraina»: Zelenskyj oppga først fem, mens kanalens generalprodusent Yurij Sukhak sa at seks ansatte var skadd, og kanalens pressetjeneste rapporterte at fem ble innlagt på sykehus. De samlede skadetallene for Kyiv 8. september varierer også: én rapport siterer 16 skadde og 2 drepte, en annen 10 skadde, og en senere oppdatering fra ordfører Klitsjko og Kyivs bymilitæradministrasjon viser til 19 skadde og 3 drepte. Listene over berørte distrikter i Kyiv fra nattens angrep avviker litt – én kilde lister Solomjanskij, Podilskij, Darnytskyj, Holosiivskij og Sjevtjenkivskij, mens andre inkluderer Dniprovskij og utelater Sjevtjenkivskij. Det er også en mindre uenighet om hva som ble truffet: redningsetaten karakteriserte bygningen som et forretningssenter i Solomjanskij-distriktet der kanalene holder til, mens de fleste andre rapporter omtaler det som «Mi-Ukrainas» redaksjonsbygg.
Bakgrunn
«Mi-Ukraina» er en av kanalene som deltar i det nasjonale telemaratonet «Yedyni Novyny» (Fellesnyhetene), en felles kringkastingsplattform fra krigstiden. I nattetimene 20. august ble den samme redaksjonen allerede skadd under et massivt russisk angrep på Kyiv, da eksplosjonsbølgen blåste ut vinduer, skadet redaksjonen og rev av deler av taket i korridorene. I nattens angrep på Kyiv 7.–8. september brukte russiske styrker Oniks anti-skip-missiler, Iskander-M ballistiske missiler, S-400, KN-23, Kh-101 cruise-missiler og 166 droner av ulike typer; treff ble registrert på 29 steder, rester på ytterligere ni, og ukrainsk luftforsvar skal ha skutt ned 33 missiler og 142 droner. Ifølge talsperson for Utenriksdepartementet Heorhij Tykhyj har det siden den fullskala invasjonen startet vært rundt 30 tilfeller av skade, beslagleggelse eller ødeleggelse av redaksjonslokaler og journalistenes eiendom, med 21 mediearbeidere drept mens de utførte sitt arbeid. Rundt tidspunktet for angrepet godkjente EUs medlemsland Ukrainas kjøp av Patriot-raketter for rundt 3,2 milliarder euro, finansiert innenfor en EU-kreditt på 90 milliarder euro; EU-kommisjonen og NATOs lederskap ønsket beslutningen velkommen. Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha snakket 8. september med EUs sjefsdiplomat Kaja Kallas om de russiske angrepene.