Heorhii Tykhyi
-
Tyrkia vil mekle fram delvis våpenhvile i Svartehavet for å beskytte sivile lasteskip
Tyrkias faste representant til NATO, ambassadør Basat Öztürk, sier Tyrkia arbeider med både Ukraina og Russland for å få på plass en midlertidig, delvis våpenhvile i Svartehavet. Målet er å hindre at sivile lasteskip som frakter energi, mat og gjødsel blir angrepet. Uttalelsene ble gjort under Tyrkia–EU-næringslivstoppmøtet i Brussel.
-
Nord Stream-saken: Kuznetsovs forsvarere vil føre skriftlige vitneforklaringer fra to militære sjefer
Forsvaret til den ukrainske statsborgeren Serhij Kuznetsov, som er tiltalt i Hamburg for sabotasjen mot Nord Stream-gasrørledningene i 2022, planlegger å legge frem skriftlige, edsfestede forklaringer fra to av hans militære sjefer. En av dem omtales som den antatte organisatoren av hele operasjonen. Kuznetsov selv skal ikke avgi forklaring i retten, og hans forsvarere argumenterer med at han som militærperson ikke har fullmakt til å dele detaljer om sin virksomhet. Ukraina avviser anklagene.
-
Sør-Korea tilbakekaller ambassadøren fra Ukraina etter diplomatisk krangel
Sør-Korea tilbakekaller ambassadøren sin i Ukraina, Park Hee-chang, etter en krangel om at Ukraina offentliggjorde overføringen av to nordkoreanske krigsfanger. Samtidig avviste Seoul påstander fra en ukrainsk tjenestemann om at Sør-Korea har sendt drivstoff til Russland i strid med sanksjoner, og viste til offisiell handelsstatistikk.
-
Ukrainsk delegasjon reiser til USA for samtaler mens Rubio snakker om «strategisk blindgate»
En ukrainsk forhandlingsdelegasjon reiser til USA 9.–10. oktober for to dagers samtaler med amerikanske utsendinger Steve Witkoff og Jared Kushner. Samme dag sier USAs utenriksminister Marco Rubio til den greske avisen Kathimerini at en diplomatisk løsning på krigen er «uoppnåelig» fordi krigen sitter fast i en strategisk blindgate, og at Russland krever full kontroll over Donbas. President Volodymyr Zelensky avviser karakteriseringen under et besøk i Pryluky og ber Washington om tøffere sanksjoner og mindre økonomisk samkvem med Moskva.
-
EU-ambassadører ble enige om den største personrettede sanksjonspakken mot Russland hittil
EU-landenes ambassadører ble 7. oktober enige om å legge 743 personer og 826 selskaper knyttet til Russlands militærindustrielle kompleks til EUs sanksjonsliste. I tillegg ble det enighet om sanksjoner mot 77 personer «valgt» inn i den russiske statsdumaen fra okkuperte ukrainske territorier, samt forlengelse av sanksjonene knyttet til kjemiske våpen. Den formelle godkjenningen er planlagt på utenriksrådsmøtet i Luxembourg 12. oktober.
-
Ungarn løfter veto mot Ukrainas EU-forhandlinger – åpner for nye klynger
Onsdag 7. oktober gikk Ungarn med på å videreføre Ukrainas EU-innlemmelsessamtaler ved å godkjenne åpningen av forhandlingsklyngene 2 («Indre marked») og 3 («Konkurranseevne og inkluderende vekst»). EUs råds arbeidsgruppe for utvidelse (COELA) vedtok screeningresultatene, og Coreper-ambassadørene ble enige om å sende brev til Ukraina og Moldova med anmodning om deres forhandlingsposisjoner. En mulig mellomstatlig konferanse 13. oktober kan formelt åpne klyngene.
-
Sørkoreanske havner brukt til å frakte drivstoff til Russland – tre av syv tankskip under sanksjoner
En gravejournalistikk fra The Guardian viser at over 176 000 tonn drivstoff, hovedsakelig diesel, ble lastet på syv tankskip i sørkoreanske havner i juli og august og fraktet til det russiske Fjerne Østen. Tre av tankskipene var under sanksjoner fra Storbritannia og EU. I august sto Sør-Korea for om lag 31 prosent av Russlands sjøimporterte oljeprodukter – bare India leverte mer. Ukraina bekreftet funnene gjennom Utenriksdepartementet, mens Seoul avviste påstandene og viste til offisiell handelsstatistikk.
-
Over halvparten av Ukrainas F-16-fly er ute av tjeneste på grunn av vedlikehold i Belgia
Ifølge en anonym vestlig kilde sitert av The Wall Street Journal er mer enn halvparten av Ukrainas F-16-jagere for tiden ute av stand til å utføre kamproppdrag på grunn av langvarig teknisk vedlikehold hos den belgiske leverandøren Sabena Aerospace Engineering. President Volodymyr Zelensky bekrefter at rundt halvparten av flåten befinner seg i Europa for reparasjon, og ber vestlige partnere om hjelp til å flytte vedlikeholdet til ukrainsk territorium. Ukrainas utenriksdepartement avviser samtidig at beredskapen er katastrofalt lav, og viser til at reparasjonstidene faktisk blir kortere.
-
Zelenskyj og Trump ble enige om møte i New York under FNs generalforsamling
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og USAs president Donald Trump hadde en telefonsamtale kvelden 20. september, der de ble enige om å møtes personlig i New York i forbindelse med FNs generalforsamling. Ifølge Zelenksyjs redegjørelse etter samtalen er det «idéer om deeskalerende skritt og grunnleggende sikkerhetsspørsmål», og han omtalte fredssporet som «prioritet nummer én». Han takket også Trump for besøket til spesialutsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner i Kyiv 6. september og for å ha signert Lindsey Graham-loven om sanksjoner mot Russland. Ifølge Axios-kilder gjentok Trump i samtalen kravet om at Ukraina slutter å slå mot russiske oljeraffinerier, og knyttet dette til stigende globale dieselpriser.
-
EU vurderer å flytte frosne russiske midler bort fra Belgia for å støtte Ukraina
EU-diskusjoner om å overføre frosne russiske eiendeler fra Euroclear-depotet i Belgia til en ny EU-kontrollert depotbank for å finansiere Ukraina, etter belgiske innvendinger mot et «reparasjonslån». Ukraina har allerede sendt konkrete forslag til Brussel, men EU omtaler ideen foreløpig som teoretisk. Det finnes ingen utkast til lovforslag fra Kommisjonen, og juridiske og finansielle mekanismer gjenstår å utarbeides.