EU-parlamentet ber om støtte til Ukrainas offensive cyberkapasitet
EU-parlamentet la i en rapport etter plenumsmøtet 15. september opp til å styrke Ukrainas offensive cybermuligheter. Parlamentet ber EU gå fra «forsvarsmodus» til aktiv avskrekking mot russiske hybride trusler, og støtter et større budsjett og utvidet operativt mandat for ENISA.
Hovedpunkter
- Rapporten er vedtatt etter plenumsmøtet 15. september.
- EU-parlamentet anbefaler å framskynde støtten til Ukrainas offensive cyberkapasitet.
- Parlamentet ber EU gå fra «forsvarsmodus» til aktiv avskrekking, inkludert vurdering av offensive tiltak mot digital og logistisk infrastruktur knyttet til Moskvas destabiliserende virksomhet.
- Europaparlamentet bekrefter at Russland er den viktigste eksterne trusselen mot Europas sikkerhet og demokratiske integritet.
- Parlamentet støtter et økt budsjett og utvidet operativt mandat for EUs byrå for cybersikkerhet (ENISA).
- MEP-ene ber om strategier for å forebygge fysisk og digital sabotasje av kritisk infrastruktur som energi og kommunikasjon.
Hvorfor det er viktig
Vedtaket signaliserer et mulig skifte i EU-politikken fra utelukkende defensive cyber tiltak til også å støtte offensive operasjoner. Det utvider rammene for EUs Ukraina-støtte utover konvensjonell militærhjelp til å omfatte cyberkapasitet, og forsterker samtidig EUs karakterisering av landet som statlig sponsor av terrorisme. Konkret foreslås det institusjonelle endringer som et større budsjett og bredere mandat for ENISA.
Hva som skjedde
EU-parlamentet vedtok en rapport etter plenumsmøtet 15. september der det anbefales å framskynde støtten til Ukrainas offensive cyberkapasitet. Parlamentet ber EU gå fra det det kaller en «forsvarsmodus» til aktiv avskrekking, blant annet gjennom å vurdere rettslige og operasjonelle mekanismer for offensive operasjoner rettet mot den logistiske og digitale infrastrukturen som ligger bak Moskvas destabiliserende virksomhet. MEP-ene ba også om strategier for å forebygge fysisk og digital sabotasje av kritisk infrastruktur som energi og kommunikasjon, og støttet et økt budsjett og utvidet operativt mandat for EUs byrå for cybersikkerhet (ENISA). Rapporten bekrefter samtidig parlamentets posisjon om at Russland er den viktigste eksterne trusselen mot Europas sikkerhet og demokratiske integritet, og at Russland er en statlig sponsor av terrorisme.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier, som er kildene til denne saken, vinkler rapporten først og fremst som direkte støtte til Ukraina. Dekningen løfter Ukraina fram som den navngitte mottakeren av framskyndet assistanse, og plasserer russiske hybride trusler som bakgrunnen som rettferdiggjør skiftet i EUs tilnærming.
Bakgrunn
NATO har tidligere opplyst at antallet russiske hybride angrep mot alliansens medlemsland har økt betydelig. I fjor ble det registrert over 200 slike russiske hybride hendelser mot NATO-land. 11. september rapporterte en fransk kommune i Burgund at den på én uke var blitt utsatt for hundretusenvis av cyberangrep, og at forespørslene i de fleste tilfeller angivelig stammet fra Russland. EU-parlamentet har pekt på Ukraina, Moldova, Armenia, Georgia og landene på Vest-Balkan som de viktigste målene for russiske og kinesiske informasjonsoperasjoner rettet mot å diskreditere EU.