Sybiha ber Europa om å ta frosne russiske midler i bruk for Ukraina
Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha oppfordrer Europa til umiddelbart å bruke frosne russiske statlige midler til landets forsvar og gjenoppbygging. Han peker på at Russlands forsvarsbudsjett for 2027 vil nå rekordhøye 180 milliarder euro som bevis på at Moskva vil fortsette krigen. Samtidig har EU-toppdiplomat Kaja Kallas bekreftet at frosne russiske midler er tilbake på forhandlingsbordet.
Hovedpunkter
- Sybiha oppfordrer Europa til å bruke frosne russiske midler til Ukrainas forsvar og gjenoppbygging.
- Russlands forsvarsbudsjett for 2027 skal ifølge Sybiha nå rekordhøye 180 milliarder euro, over 40 % mer enn 2026-nivået.
- G7-landene frøs i 2022 rundt 300 milliarder euro i russiske sentralbankreserver, hvorav rundt 210 milliarder euro befinner seg i EU.
- EU gjorde i desember 2025 frysningen av russiske midler tidsubegrenset.
- Sverige, Nederland, Spania og Polen ba i slutten av august EU-kommisjonen om å gjenåpne diskusjonen om full bruk av de frosne midlene.
- Kaja Kallas sier frosne russiske midler er tilbake på forhandlingsbordet i EU for å dekke Ukrainas finansieringsunderskudd for 2027.
- Sybiha foreslår at midlene legges under kollektiv EU-kontroll for å fordele risiko, og ikke kun belaste Belgia der Euroclear forvalter dem.
Hvorfor det er viktig
Sybiha forsøker å flytte Europa fra kun å fryse russiske midler til aktivt å bruke dem for Ukraina, og knytter dette opp mot en opptrapping i russisk forsvarsbudsjett. Han legger samtidig frem en konkret juridisk løsning — kollektiv EU-kontroll — for å møte bekymringene i særlig Belgia, og knytter saken til den kommende valgkampen i EU. At fire EU-land allerede har bedt Kommisjonen gjenåpne diskusjonen, viser at spørsmålet har politisk momentum.
Hva som skjedde
Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha oppfordret Europa til umiddelbart å ta frosne russiske midler i bruk for Ukrainas forsvar og gjenoppbygging. Han viste til at Russlands forsvarsbudsjett for 2027 etter planen skal nå 180 milliarder euro, en økning på over 40 % fra 2026, som bevis på at Moskva vil fortsette krigen. Sybiha understreket at Russland selv må betale for skadene, ikke europeiske skattebetalere. Samtidig bekreftet EUs høyrepresentant Kaja Kallas på en pressekonferanse i Luxembourg etter et møte i EUs råd for utenrikssaker at de frosne russiske midlene er tilbake på forhandlingsbordet for å dekke Ukrainas finansieringsunderskudd for 2027. Kallas sa at EU ser ingen tegn til russisk fredsvilje, og at diskusjonen vil fortsette fordi spørsmålet gjelder risikodeling mellom medlemsland. På møtet nevnte mange ministre frosne russiske midler som en mulig løsning. I slutten av august hadde Sverige, Nederland, Spania og Polen bedt EU-kommisjonen gjenåpne diskusjonen om full bruk av midlene, etterfulgt av et brev fra 122 medlemmer av Europaparlamentet 10. september. Sybiha støttet forslaget om å legge midlene under kollektiv EU-kontroll for å fordele risikoen, som i dag hviler mest på Belgia gjennom depotet Euroclear.
Der framstillingene spriker
Sybiha avviser frykten for at beslaglegging av russiske midler skal få Moskva til å ta vestlige eiendeler, og peker på at Russland allerede har gjort dette siden 2022 uten at frysningen stoppet det. En belgisk tjenestemann har på sin side sagt at enhver beslutning må beskytte både selve midlene og Euroclears og den belgiske statens forpliktelser mot russiske rettslige krav, noe som gjenspeiler Belgias motvilje mot å bære denne risikoen alene.
Bakgrunn
I 2022 frøs G7-landene rundt 300 milliarder euro i russiske sentralbankreserver, hvorav rundt 210 milliarder euro befinner seg i EU, for det meste i Belgia gjennom Euroclear. I 2024 ga G7 et lån på 50 milliarder dollar til Ukraina, finansiert av fremtidige ekstraordinære overskudd fra de frosne midlene. I desember 2025 gjorde EU frysningen tidsubegrenset. Belgia har foreløpig ikke støttet å flytte midlene fra Euroclear til EU-nivå. Sybiha viser til FNs generalforsamlings resolusjon fra november 2022 som anerkjenner Russlands plikt til å kompensere for skadene. Ukrainas forslag er bygget opp slik at det kan reverseres: juridisk eiendomsrett forblir hos en europeisk struktur, Ukraina får finansiering — ikke eierskap — og ordningen avvikles når Russland betaler.