Von der Leyen foreslår europeisk sikkerhetsråd og kriseberedskap etter mønster av NATOs artikkel 4
I sin tale om Unionens tilstand 16. september foreslo EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen å opprette et europeisk sikkerhetsråd med blant annet Ukraina, Storbritannia, Norge og Canada, og en ny europeisk sikkerhetsstrategi med en «kriseberedskapsprotokoll» som ligner NATOs artikkel 4. Mekanismen skal gjøre det mulig for ett medlemsland å utløse samordning mellom alle medlemsland ved hybride hendelser under terskelen for væpnet angrep. Von der Leyen viste til russiske drone- og sabotasjehendelser i Danmark, Litauen, Polen og Leipzig som bevis på eskalerende trusler.
Hovedpunkter
- EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen holdt sin årlige tale om Unionens tilstand i Europaparlamentet i Strasbourg onsdag 16. september.
- Von der Leyen foreslo å opprette et europeisk sikkerhetsråd i et lederformat med partnere som Ukraina, Storbritannia, Norge og Canada.
- Hun foreslo en ny europeisk sikkerhetsstrategi og en «kriseberedskapsprotokoll» – en EU-versjon av NATOs artikkel 4 – der ett medlemsland kan utløse samordning mellom alle medlemsland.
- Strategien skal være et supplement til NATOs artikkel 4 og utarbeides sammen med EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Kaja Kallas.
- Von der Leyen viste til hendelser i Danmark, Litauen, Polen og Leipzig den siste uken – blant annet et russisk dronedur i Litauen skutt ned av italienske jagerfly – som eksempler på russiske hybride angrep på europeisk territorium.
- Hun varslet også en ny europeisk strategisk kapasitetsmekanisme, samkjørt med NATO, for å bygge kapasiteter som luft-til-luft-tanking og luftvern, og foreslo å gjøre Canada til assosiert medlem av EU.
- EPP-gruppeleder Manfred Weber støttet forslaget og omtalte dagens fragmenterte europeiske forsvarsinnsats som «27 bonsai-hærer».
- For Ukraina lovet von der Leyen kjøp av amerikanske Patriot-raketter og et felles EU-ukrainsk luftvern basert på «Freya»-prosjektet.
Hvorfor det er viktig
Forslaget markerer et betydelig institusjonelt skritt i EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, med mål om å bygge egne strukturer for rådslagning og krisehåndtering ved siden av NATO. Ved å inkludere Ukraina i det foreslåtte sikkerhetsrådet og love konkrete leveranser – Patriot-raketter og felles luftvern under «Freya»-prosjektet – knytter forslaget Ukrainas krig tettere til europeisk sikkerhetspolitikk. Samtidig er tiltaket eksplisitt begrunnet i det von der Leyen beskriver som svekket transatlantisk tillit under president Donald Trump, inkludert hans trussel om å annektere Grønland og revisjonen av amerikansk styrkenærvær i Europa.
Hva som skjedde
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen holdt sin årlige tale om Unionens tilstand i Europaparlamentet i Strasbourg onsdag 16. september. I talen foreslo hun å opprette et europeisk sikkerhetsråd som et lederformat med «likesinnede partnere» som Ukraina, Storbritannia, Norge, Canada og andre. Hun varslet at hun sammen med EUs høyrepresentant Kaja Kallas vil legge fram en ny europeisk sikkerhetsstrategi, og foreslo en egen «kriseberedskapsprotokoll» – en EU-versjon av NATOs artikkel 4 – der ett medlemsland kan utløse samordning mellom alle medlemsland for å avverge videre eskalering og begrense konsekvensene ved hybride hendelser under terskelen for væpnet angrep. Von der Leyen sa at hybride trusler – cyberangrep, sabotasje, brannstifting og droneinntrengninger – intensifierer daglig og blir stadig «mindre hybride». Hun viste til russisk drone- og sabotasjeaktivitet i Danmark, Litauen og Polen den siste uken, blant annet et russisk dronedur i Litauen som ble skutt ned av italienske jagerfly fra Šiauliai-basen, en dansk militærhelikopter som ble beskutt med signalraketter fra en russisk fregatt, og planer om russisk sabotasje mot dansk forsvarsindustri. Hun varslet også en ny europeisk strategisk kapasitetsmekanisme, samkjørt med NATO, for å bygge kapasiteter som luft-til-luft-tanking og luftvern, og foreslo å gjøre Canada til assosiert medlem av EU. For Ukraina lovet hun kjøp av amerikanske Patriot-raketter og et felles EU-ukrainsk luftvern basert på «Freya»-prosjektet.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier framhever at Ukraina er nevnt blant partnerne i det foreslåtte europeiske sikkerhetsrådet, og løfter fram von der Leyens konkrete leveranser til Ukraina: Patriot-raketter og et felles luftvernsystem under «Freya»-prosjektet. Talen blir tolket som et direkte svar på det ukrainske mediene beskriver som «Putin og Trump» – russiske hybride angrep kombinert med amerikansk uberegnelighet. Flere ukrainske utgivelser trekker også fram støtten fra EPP-gruppeleder Manfred Weber, særlig hans karakteristikk av dagens fragmenterte europeiske forsvarsinnsats som «27 bonsai-hærer», og leser dette som en åpning for en mer integrert europeisk forsvarspolitikk der Ukraina har en naturlig plass.
Der framstillingene spriker
Kildene er uenige om hvem som karakteriserte nedfallet av en russisk drone på en boligblokk i Galați som oppfylt kriteriene for å utløse NATOs artikkel 4. De fleste kilder tilskriver uttalelsen til Romanias utenriksminister Oana Țoiu, mens én kilde tilskriver den til Ukrainas utenriksminister Sybiha.
Bakgrunn
NATOs artikkel 4 gir ethvert medlemsland rett til å be om konsultasjoner med allierte når det opplever en trussel mot sin territorielle integritet, og regnes som et foreløpig steg før en eventuell bruk av artikkel 5. Ideen om et europeisk sikkerhetsråd har versert i ulike former siden 1980-tallet, fikk fornyet aktualitet etter splittelsen i EU under Irak-krigen i 2003, og ble igjen løftet fram i 2017 av daværende kommisjonspresident Jean-Claude Juncker og Frankrikes president Emmanuel Macron, men strandet den gang på britisk motvilje. Den tyske regjeringspartiet til forbundskansler Friedrich Merz og Romanias utenriksminister Oana Țoiu hadde allerede tatt til orde for å utløse NATOs artikkel 4 etter de siste dronehendelsene.