Ukrainas antikorrupsjonsdomstol opprettholder varetekt for tidligere nestleder i riksadvokatens kontor

Hvorfor det er viktig

Saken berører en sentral tjenestemann i riksadvokatens kontor — selve institusjonen som har ansvar for å etterfølge korrupsjon i Ukraina. Den inngår i den profilerte NABU- og SAPO-operasjonen «Kartago», som ifølge etterforskningen avdekket et kriminelt nettverk som skal ha mottatt bestikkelser fra svindelcallsentra og hvittvasket midlene. Domstolens svært høye alternative kausjon på 120 millioner hrivna signaliserer alvoret etterforskningen tillegger de påståtte forholdene. Det er gjennomført ransakinger i lokaler knyttet til riksadvut Kravtsjenko, noe som gjør dette til en antikorrupsjonssak som direkte berører ledelsen i påtalemyndigheten.

Hva som skjedde

Ankeinstansen til Ukrainas antikorrupsjonsdomstol behandlet 16. september anken fra forsvaret til Serhij Kropyva over varetektsvedtaket med alternativ kausjon på 120 millioner hrivna i saken «Kartago». Forsvaret ba om å oppheve førsteinstansvedtaket eller velge et mildere tiltak som husarrest med elektronisk belte, og om å redusere kausjonen til 2 millioner hrivna. Retten avviste anken og opprettholdt førsteinstansens avgjørelse fra 6. september, som satte Kropyva i varetekt til 2. november med alternativ kausjon på 120 millioner hrivna. Kropyva er tidligere nestleder i avdelingen for internasjonalt samarbeid ved riksadvokatens kontor. Han ble pågrepet 4. september i forbindelse med NABU- og SAPO-operasjonen «Kartago», som etterforsker et påstått kriminelt nettverk som skal ha mottatt bestikkelser fra svindelcallsentra og hvittvasket utbytte. Etterforskningen har ifølge aktoratet identifisert rundt 41,76 millioner hrivna i påstått hvitvaskede midler for perioden august 2025–2026, og rundt 40 millioner hrivna for 2023–2025. Aktoratet har bedt om kausjon på 200 millioner hrivna og fremholder at det er risiko for at Kropyva flykter, ødelegger bevis og påvirker andre involverte. Kausjonen er ikke betalt, og Kropyva sitter derfor fortsatt i varetekt. Ankeinstansens kjennelse fikk rettslig virkning ved forkynnelsen og kan ikke ankes videre til kassasjon.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske medier rammer inn saken som en innenlandsk antikorrupsjonskjennelse med vekt på prosessuelle detaljer i kausjonsstriden og aktoratets argumenter om økonomiske strømmer knyttet til callsentra. Dekningen løfter frem integriteten til Ukrainas antikorrupsjonsinstitusjoner — NABU, SAPO og ВАКС — og betydningen av at etterforskningen når inn i riksadvokatens kontor. Det legges vekt på at pågripelsen og den høye kausjonen er et signal om at antikorrupsjonssystemet tar saken alvorlig, også når den gjelder institusjonen som selv skal etterforske korrupsjon.

Der framstillingene spriker

Det er uenighet om kausjonens størrelse: forsvaret ba om å redusere den fra 120 millioner hrivna til 2 millioner hrivna og argumenterte for at det ikke var risiko for at Kropyva skulle flykte, mens aktoratet hevdet kausjonen var berettiget ut fra omfanget av de påståtte økonomiske transaksjonene og risikoen for flukt, bevisødeleggelse og påvirkning av vitner.

Det er også konflikt om omstendighetene rundt Kropyvas pågripelse 4. september: forsvaret hevdet han var på tjenestereise, mens aktoratet sa etterforskningen ikke fant dokumenter som bekrefter en slik reise.

Bakgrunn

Førsteinstansens vedtak om varetekt ble avsagt av en etterforskningsdommer 6. september 2026. Aktoratet påsto at det var hvittvasket rundt 41,76 millioner hrivna i perioden august 2025–2026, og ytterligere rundt 40 millioner hrivna for 2023–2025. Aktoratet viste til 505 callsentra som angivelig skal ha vært «beskyttet» av de siktede, som del av de økonomiske strømmene som begrunnet kausjonen. Ifølge aktoratet ble midler angivelig hvittvasket ved å konvertere kontanter til bankinnskudd via enkeltpersonforetak (FOP-er), registrere eiendeler på slektninger og tilknyttede personer, samt via kryptovaluta og et investeringsfond. En representant for riksadvokatens kontor opplyste at 2 millioner hrivna var det maksimale Kropyva kunne stille, og at dette var beløpet han hadde oppgitt. Aktoratet hevdet det var risiko for flukt, bevisødeleggelse og påvirkning av andre involverte, inkludert angivelig dokumenterte samtaler om å organisere grensepasseringer og skjule eiendeler.