Latvias president: De fleste NATO-land klarer ikke å avverge et russisk missilangrep
Latvias president Edgars Rinkēvičs sier i et intervju med The Guardian i Washington at Europa henger etter Ukrainas drone- og luftkrigsteknologi, og at de fleste NATO-land ikke ville klart å avverge et russisk missilangrep dersom konflikten utvides. Samtidig advarer Polens statsminister Donald Tusk og Litauen mot mulige russiske hybride angrep på NATO-land, og en rekke allierte har styrket beredskapen.
Hovedpunkter
- Latvias president Edgars Rinkēvičs sa i et intervju med The Guardian i Washington at Europa ikke holder tritt med utviklingen av drone- og luftkrigsteknologi i Ukraina.
- Rinkēvičs sa at de fleste NATO-land ikke ville klart å avverge et russisk missilangrep dersom konflikten utvides.
- Polens statsminister Donald Tusk advarer om at Russland kan slå ut mot NATO-land som støtter Ukraina med droner eller missiler i månedene framover.
- Litauens utenriksminister Kęstutis Budrys opplyser at Litauen har egne data som peker i samme retning.
- Tyskland forbereder sykehus, Litauen har oppdatert evakueringsplaner, og NATO styrker øvelser i Østersjøregionen.
- USA har vurdert å overføre produksjonslisenser for Patriot til Ukraina og Europa, men ingen avtale er inngått.
- Et møte mellom Donald Trump og europeiske ledere er ventet under FNs generalforsamling i New York 22.–28. september.
Hvorfor det er viktig
At et NATO-statsleder offentlig sier at alliansen ikke kan avverge et russisk missilangrep, reiser spørsmål ved troverdigheten til artikel 5. Rinkēvičs fremstiller Ukrainas dronekrigføring som en teknologisk målestokk NATO ikke klarer å matche. Samtidig peker advarsler fra Latvia, Polen og Litauen kombinert med signalene fra USA på økt bekymring for eskalering inn på NATO-territorium. Forsinkelser i leveranser av Patriot-interceptorer og mulig amerikansk lisensiering av Patriot-produksjon peker mot langsiktige kapasitetsutfordringer for Ukrainas og Europas luftvern.
Hva som skjedde
I et intervju med The Guardian, gjort i Washington, sa Latvias president Edgars Rinkēvičs at Europa ikke holder følge med den «lynraske» teknologiske utviklingen av dronekrigføring i Ukraina. Han advarte om at de fleste NATO-land ikke ville klart å avverge et russisk missilangrep dersom konflikten utvides, og la til at luftvern-, droneforsvar- og missilforsvarssystemer har alvorlige problemer både i Ukraina og i resten av Europa og NATO. Rinkēvičs sa videre at han forventer at Russland trapper opp mobiliseringen etter lokale valg, bruker vinteren til å gå fram i Ukraina og prøver å avskrekke land som støtter Ukraina fra å fortsette støtten. Polens statsminister Donald Tusk fulgte opp med å advare om at Russland kan slå ut mot NATO-land som støtter Ukraina med droner eller missiler i de nærmeste månedene, og sa at etterretningsdata peker mot russiske planer om hybride angrep. Litauens utenriksminister Kęstutis Budrys opplyste at Litauen har egne data som underbygger dette. Samtidig melder kilder om at Tyskland forbereder sykehus, Litauen har oppdatert evakueringsplanene sine og NATO gjennomfører øvelser i Østersjøregionen, mens hviterussiske styrker har holdt større øvelser nær Litauen. Ukraina og europeiske allierte opplever forsinkelser i leveransene av kritiske missiler til Patriot-systemer og annet luftvern; USA ifølge en analyse fra Congressional Budget Office har brukt nær to tredeler av lagrene av kritiske interceptorer under krigen med Iran, og et påfyll kan ta minst fem år. USA har vurdert å overføre produksjonslisenser for Patriot til Ukraina og Europa, men ifølge Rinkēvičs er det tekniske vanskeligheter og ingen avtale er inngått. Da Donald Trump ble spurt om Tusk's bekymringer, svarte han at Russland «allerede har angrepet Ukrainsas allierte i rundt fem år». Et møte mellom Trump og europeiske ledere er ventet under FNs generalforsamling i New York 22.–28. september.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier løfter fram Rinkēvičs' uttalelse som en anerkjennelse av at Ukraina ligger i teknologisk front på drone- og luftkrigføring, og som en uttalelse fra en NATO-statsleder om at alliansen ikke møter Russland på samme nivå. Samtidig viser dekningen forsinkelser i Patriot-leveranser og diskusjonen om amerikanske produksjonslisenser som sentrale for Ukrainas evne til å beskytte seg mot russiske luftangrep.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Kildegrunnlaget er utelukkende ukrainskspråklige medier, slik at en egen internasjonal vinkling ikke kan skilles ut fra den ukrainske på grunnlag av det materialet som foreligger.
Der framstillingene spriker
Kildene er uenige om tidshorisonten for Rinkēvičs' advarsel. Én kilde gjengir ham med at dagens europeiske beredskapstiltak for luftkrig kan bli utdaterte innen midten av 2027, mens andre kilder gjengir samme uttalelse som «allerede innen midten av neste år» (midten av 2026).
Bakgrunn
Rinkēvičs-uttalelsen kommer mens NATO-land trapper opp advarslene om risikoen for at Russland utvider krigen mot Ukraina. En analyse fra den amerikanske Congressional Budget Office, sitert i rapportene, anslår at USA brukte nær to tredeler av lagrene av kritiske interceptorer under krigen med Iran, og at det kan ta minst fem år å bygge dem opp igjen. USA har vurdert å overføre produksjonslisenser for Patriot til Ukraina og Europa, men tekniske lisensspørsmål gjenstår og ingen avtale er inngått, ifølge Rinkēvičs. Et møte mellom Donald Trump og europeiske ledere er ventet under FNs generalforsamling i New York 22.–28. september. Hviterussiske væpnede styrker har holdt større øvelser nær Litauen.