ECHR holdt høring om ti ukrainske barn fra okkuperte Krim
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (ECHR) holdt 22. september en offentlig høring i Strasbourg i sak 6719/23, brakt av Ukrainsk Helsinki-gruppe for menneskerettigheter på vegne av ti ukrainske barn som var under statlig omsorg på Krim ved okkupasjonen i 2014. Barna, som den gang var mellom ett og fem år, skal ha fått påtvunget russisk statsborgerskap og blitt plassert i russiske adopsjonssystemer, og det har ikke vært kontakt med dem siden 2014. Domstolen kunngjorde ingen endelig avgjørelse etter høringen.
Hovedpunkter
- ECHR holdt 22. september en offentlig høring i Strasbourg i sak 6719/23 om ti ukrainske barn.
- Barna var født mellom 2009 og 2013 og var under ukrainsk statlig omsorg i barnevernsinstitusjoner på Krim i 2014, da de var mellom ett og fem år gamle.
- Ifølge UHHRU fikk barna påtvunget russisk statsborgerskap og ble registrert i russiske adopsjons- og vergemålssystemer.
- Ingen informasjon om barnas opphold har vært tilgjengelig siden 2014, til tross for gjentatte henvendelser fra ukrainske myndigheter.
- I 2023 forsvant navnene til noen av barna plutselig fra russiske adopsjonsnettsteder, noe UHHRU tolker som et mulig tegn på at de kan ha blitt adoptert.
- 15. februar 2023 avslo ECHR en begjæring om midlertidig forføyning etter regel 39, med begrunnelse at hendelsene knyttet til adopsjon skjedde etter at Russland trådte ut av konvensjonen.
- ECHR opplyser at domstolen forblir det eneste internasjonale organet som behandler påstander om alvorlige menneskerettighetsbrudd fra Russland i Ukraina siden 2014.
Hvorfor det er viktig
Saken er en av de første ECHR-høringene som tar for seg enkeltstående ukrainske barn tatt fra statlig omsorg i okkupert Krim, i et mønster som ifølge UHHRU berører mer enn 4 000 mindreårige. Den prøver om domstolen kan holde Russland ansvarlig for handlinger etter 2022 gjennom konvensjonsrammeverket, etter at Russland trådte ut av konvensjonen. Ukrainske myndigheter brukte høringen til å kreve konkrete tiltak etter artikkel 46, inkludert identifisering og retur av barna. ECHR understreker at den fortsatt er det eneste internasjonale organet som behandler påstander om alvorlige menneskerettighetsbrudd fra Russland i Ukraina siden 2014, noe som gir utfallet betydelig presedensverdi.
Hva som skjedde
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avholdt 22. september en offentlig høring i Strasbourg i sak 6719/23, som er anlagt av Ukrainsk Helsinki-gruppe for menneskerettigheter (UHHRU) på vegne av ti barn født mellom 2009 og 2013. I 2014 var barna under ukrainsk statlig omsorg i institusjoner på Krim; de var da mellom ett og fem år gamle. UHHRU hevder at Russland etter okkupasjonen påtvang barna russisk statsborgerskap, registrerte dem i russiske adopsjons- og vergemålssystemer og nektet å overlevere dem til ukrainske myndigheter til tross for gjentatte henvendelser. Barna har vært savnet siden 2014, og i 2023 forsvant navnene til noen av dem fra russiske adopsjonsnettsteder. Organisasjonen kvalifiserer saken som et tvangsforsvinnings-tilfelle. Saken er basert på artiklene 5 (retten til frihet og personlig sikkerhet) og 8 (retten til respekt for privatliv og familieliv) i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. I 2023 avslo domstolen en begjæring om midlertidig forføyning etter regel 39, og i april 2025 ble den russiske regjeringen varslet om saken. Russland har ikke inngitt noen merknader. Ukrainas regjering, ved Government Agent Margaryta Sokorenko, ba ECHR om å identifisere konkrete tiltak etter artikkel 46 for å avsløre barnas identitet og oppholdssted og sikre deres retur. Europarådets spesialrepresentant for barn av Ukraina, Þórdís Kolbrún Reykfjörd Gylfadóttir, oppfordret i forkant til å holde ukrainske barn på den politiske dagsordenen. Domstolen kunngjorde ingen endelig avgjørelse etter høringen; spørsmål om admissibilitet og sakens realitet vil bli avgjort senere.
Der framstillingene spriker
Én kilde, Suspilne Novyny, beskriver tidspunktet for ECHRs varsling av Russland annerledes enn de andre kildene, og hevder at varslingen skjedde i mars 2025 og at det ble sendt ytterligere spørsmål til partene i mars 2026. Det øvrige kildegrunnlaget plasserer konsekvent varslingen i april 2025.
Bakgrunn
Russland trådte ut av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen i 2022, og i februar 2023 avslo ECHR en begjæring om midlertidig forføyning etter regel 39 i denne saken, med begrunnelse at de påståtte adopsjonsrelaterte hendelsene skjedde etter at Russland trådte ut. Etter okkupasjonen av Krim utvidet Russland sin egen lovgivning, inkludert adopsjonsregler, til halvøya, og Ukraina mistet tilgangen til informasjon om barn i institusjoner der. Ifølge UHHRU ble mer enn 4 000 foreldreløse barn og barn fratatt foreldreomsorg automatisk erklært russiske statsborgere og registrert i russiske adopsjons- og vergemålssystemer.