Rubio: Ingen energivåpenhvile mellom Ukraina og Russland – krigen må slutte med forhandlinger
USAs utenriksminister Marco Rubio sier i et intervju med WABC at det foreløpig ikke finnes noen avtale om energivåpenhvile mellom Ukraina og Russland, men at begge sider har uttrykt interesse for en begrenset våpenhvile som omfatter energi og korn. Han understreker at krigen vil slutte gjennom en forhandlet løsning, ikke gjennom en avgjørende militær seier for noen av partene.
Hovedpunkter
- Rubio sa det foreløpig ikke finnes noen avtale om energivåpenhvile mellom Ukraina og Russland.
- Rubio sa krigen vil slutte gjennom forhandlinger, ikke gjennom en avgjørende militær seier.
- Rubio sa både Russland og Ukraina har uttrykt interesse for en begrenset våpenhvile om energi og korn.
- Rubio sa Trump er klar til å utnytte enhver mulighet for å bygge bro mellom Ukraina og Russland.
- Rubio møtte Russlands utenriksminister Sergej Lavrov på sidelinjen av FNs generalforsamling
- Rubio sa en energivåpenhvile er vanskelig fordi begge sider har gjort angrep på hverandres energiinfrastruktur til et strategisk mål.
Hvorfor det er viktig
Rubios uttalelser gjenspeiler USAs nåværende diplomatiske posisjon i arbeidet med å avslutte Russlands krig mot Ukraina. Ved å si at krigen vil slutte gjennom forhandlinger og ikke gjennom en militær seier, markerer han et tydelig brudd med tidligere amerikansk innramming. Samtidig viser han at begge sider har signalisert vilje til en begrenset våpenhvile knyttet til energi og korn, noe som kan danne grunnlag for videre mekling. Uttalelsene kommer mens Russland trapper opp angrepene på ukrainsk energiinfrastruktur før vinteren, noe som gjør en eventuell avtale spesielt prekær for sivilbefolkningen.
Hva som skjedde
USAs utenriksminister Marco Rubio sa i et intervju med radiostasjonen WABC, gjengitt på UDets eget nettsted, at det for tiden ikke foreligger noen avtale om energivåpenhvile mellom Ukraina og Russland. Han understreket imidlertid at begge parter har uttrykt interesse for en begrenset våpenhvile som dekker både energi og korn, og at dette temaet står på dagsordenen i hver samtale Washington har med begge parter. Rubio møtte også Russlands utenriksminister Sergej Lavrov på FNs generalforsamling. Ifølge Rubio er USA åpne for å spille en konstruktiv rolle i å få en slik avtale på plass, men han erkjente at det er vanskelig fordi begge sider har gjort angrep på hverandres energiinfrastruktur til et strategisk militært mål. Han sa videre at USAs president Donald Trump er klar til å gripe enhver mulighet til å bygge bro over forskjellene mellom Ukraina og Russland, og at jo raskere krigen avsluttes gjennom forhandlinger, desto færre vil dø og desto mindre ødeleggelse vil det bli.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier løfter fram Rubio-erklæringen om at det ikke finnes noen energivåpenhvile ennå, men vektlegger hans påstand om at begge parter har uttrykt interesse som et grunnlag for videre amerikansk megling. Dekningen av Zelenskyjs møte med Trump 22. september på sidelinjen av FNs generalforsamling fremstilles som «positivt» og «produktivt», der Zelensky sa at Ukraina er klar for enhver form for energivåpenhvile, og at USA ikke krevde at Ukraina ensidig skulle stanse angrep på russiske energianlegg – noe ukrainske kilder presenterer som en diplomatisk seier. Zelensky tok også til elvis overfor Trump for å få Kinas leder Xi Jinping med i forhandlingene, med begrunnelsen til Trump: «Xi Jinping har innflytelse over Putin». Ukrainas delegasjon på møtet besto av blant andre kontorsjef Kyrylo Budanov, utenriksminister Andrij Sybiha, og lederen av «Livets tjenere»-fraksjonen Davyd Arakhamia. Den amerikanske delegasjonen ble ledet av Rubio og inkluderte finansminister Scott Bessent, spesialutsending Steve Witkoff og Jared Kushner.
Der framstillingene spriker
Det er tre sentrale spenninger i kildematerialet. For det første peker Rubio på at Russland og Ukraina begge har gjort angrep på hverandres energiinfrastruktur til et strategisk mål – noe som gjør en våpenhvile vanskelig – samtidig som han selv sier at begge parter har uttrykt interesse for en begrenset våpenhvile. For det andre gikk Kremls talsmann Dmitrij Peskov fra å kalle energi Ukrainas «Akilleshæl» og i praksis avvise en energivåpenhvile, til bare dager etterpå å omtale ideen som en «veldig god idé» – et tydelig vendepunkt i Russlands offisielle retorikk. For det tredje hevdet Trump 14. september at Ukraina og Russland var blitt enige om å ikke angripe hverandres energianlegg, mens Rubio senere sa at det ikke finnes noen slik avtale.
Bakgrunn
Spørsmålet om en energivåpenhvile har preget diplomatiske kontakter de siste ukene. Allerede 13. september ba Trump offentlig Zelensky om å stanse ukrainske angrep på russisk dieselinfrastruktur. Dagen etter hevdet Trump at Ukraina og Russland var blitt enige om gjensidig å skåne hverandres energianlegg, mens Zelensky sa Kyiv var klar for en slik gjensidig stans dersom partnere kunne garantere russisk etterlevelse. Kremls talsmann Dmitrij Peskov snudde i løpet av få dager fra å avvise en energivåpenhvile til å kalle den en «veldig god idé» 15. september. USAs spesialutsendinger Steve Witkoff og Jared Kushner besøkte Kyiv og Moskva i begynnelsen av september, og energivåpenhvile var et av temaene. Under sitt innlegg på FNs generalforsamling 22. september sa Trump at krigens slutt ville komme «raskere enn folk tror», og nevnte muligheten for ytterligere sanksjoner mot Russland og dets oljekunder. Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha har understreket at Ukraina alt i mars 2025 ble enige om en full, umiddelbar og betingelsesløs våpenhvile, og at Ukraina, EU og rundt 50 FN-medlemmer i fellesskap har oppfordret Russland til å slutte seg til en slik avtale.