Zelenskyj kan møte Trump i New York for å drøfte våpenhvile

Zelenskyj kan møte Trump i New York 21.–23. september for å drøfte energi- og maritime våpenhvile

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa i et telethon-intervju som ble sendt 14. september at han kan møte USAs president Donald Trump i New York under FN-generalforsamlingens høynivåuke 21.–23. september. Temaet skal ifølge Zelenskyj være en energivåpenhvile med Russland og en pause i gjensidige angrep på Svartehavet før vinteren. Møtet diskuteres etter at Trumps spesialsendebud Steve Witkoff og Jared Kushner nylig besøkte Kyiv sammen med sikkerhetsrådgivere fra Storbritannia, Frankrike og Tyskland.

Hovedpunkter

Zelenskyj sa i et intervju 14. september at han kan møte Trump 21.–23. september i New York under UNGA 81.
Dagsordenen er en energivåpenhvile og en pause i gjensidige angrep på Svartehavet før vinteren.
Zelenskyj sa Ukraina er åpen for en maritim pluss energivåpenhvile, og vil drøfte dette med Trump dersom tidspunktet passer.
Han sa at dersom Putin ikke vil ha en full våpenhvile, trengs det minst en korn- og energivåpenhvile.
Trumps spesialsendebud Steve Witkoff og Jared Kushner besøkte Kyiv etter å ha møtt Putin i Moskva 5. september 2025; de ble ledsaget av britiske, franske og tyske sikkerhetsrådgivere.
Kremls talsperson Dmitrij Peskov sa 10. september at samtaler om en energivåpenhvile med Ukraina for tida ikke pågår, og avsto fra å svare på om Moskva vil garantere stans i angrep på ukrainsk energi.
Zelenskyj sa tidligere at han er klar til å møte Putin på G20-toppmøtet i Miami i desember.

Hvorfor det er viktig

Et Zelenskyj–Trump-møte under UNGA kan i beste fall gi en delvis våpenhvile som dekker energiinfrastruktur og Svartehavet forut for vinterens oppvarmingssesong, noe som har direkte betydning for Ukrainas energiforsyning og for kornmarkeder i blant annet India, Egypt og Saudi-Arabia. Zelenskyj har allerede gjort det klart at en energi- og kornvåpenhvile er et akseptabelt alternativ dersom Putin ikke vil gå med på en full stans i krigen. Samtidig signaliserer Kreml åpen motstand: Peskov sier det ikke pågår samtaler om en energivåpenhvile, og avsto fra å svare på om Russland ville gi noen garantier. Møtet finner også sted kort tid etter at Trumps spesialsendebud Witkoff og Kushner besøkte Kyiv sammen med britiske, franske og tyske sikkerhetsrådgivere, og etter Trumps telefon-kontakt med Putin 8. september der han etterlyste en tidlig slutt på krigen.

Hva som skjedde

I et intervju med telethon-kanalen Yedyni Novyny som ble sendt 14. september, sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at han kan møte USAs president Donald Trump i New York 21.–23. september, under høynivåuken for FNs 81. generalforsamling. Ifølge Zelenskyj skal de to diskutere en energivåpenhvile med Russland og en stans i gjensidige angrep på Svartehavet, slik at energisystemet og skipsfarten skjermes før vinteren. Han understreket at Ukraina er åpen for en kombinasjon av maritim og energimessig våpenhvile, og at dersom Putin ikke vil inngå en full våpenhvile, bør det i det minste oppnås en korn- og energivåpenhvile. Han viste også til at en rekke land – India, Egypt, Saudi-Arabia og flere europeiske og asiatiske stater – etterspør en løsning på Svartehavs-blokaden fordi deres markeder rammes. Bakgrunnen for samtalene er et møte mellom Trumps spesialsendebud Steve Witkoff og Jared Kushner med Putin 5. september 2025, fulgt av deres første Kyiv-besøk 6. september, der de ble ledsaget av sikkerhetsrådgivere fra Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Kushner sa etter turen at det finnes nye idéer for å avslutte krigen, men at det er usikkert om Putin er klar for reelle forhandlinger. Sjefen for Ukrainas presidentkontor, Kyrylo Budanov, har antydet at en ny runde fredssamtaler kan komme i begynnelsen av oktober. Zelenskyj har tidligere sagt at han er villig til å møte Putin på G20-toppmøtet i Miami i desember.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske medier, representert ved LIGA.net, NV og Forbes Ukraina, setter Zelenskyjs New York-initiativ i sentrum og rammer inn energi- og maritime våpenhvile som Ukrainas eget diplomatisk grep. De peker på at land utenfor Vesten – India, Egypt, Saudi-Arabia – reiser spørsmålet om en Svartehavs-korridor for korn, og understreker Kyiv-besøket til Witkoff og Kushner sammen med britiske, franske og tyske rådgivere som et multilateralt diplomatisk engasjement. Peskov avviser å bekrefte eller kommentere en energivåpenhvile, noe ukrainske medier tolker som tegn på russisk motstand. Zelenskyjs betingede beredskap – å akseptere en delvis energi- og kornvåpenhvile dersom Putin ikke vil avslutte krigen fullstendig – framstilles med et optimistisk preg, med referanser til «håp» og en gjenopplivet diplomatisk prosess i september og oktober.

Der framstillingene spriker

Kremls talsperson Dmitrij Peskov sa 10. september at samtaler om en mulig energivåpenhvile med Ukraina for tida ikke pågår, og avsto på direkte spørsmål fra å svare på om Moskva var villig til å garantere stans i angrep på ukrainsk energi dersom Ukraina stanset angrep på russiske oljeraffinerier, ifølge Forbes Ukraina. Dette står i direkte motstrid til Zelenskyjs framstilling av at Ukraina er klar til å drøfte og jobbe for en slik våpenhvile.

Bakgrunn

Russland har blokkert Ukrainas tilgang til Svartehavet, og Ukraina har svart med å blokkere russisk adgang – en situasjon Zelenskyj omtaler som en rimelig respons, og som ifølge ham reises av India, Egypt, Saudi-Arabia og andre markedsberørte land. Trumps spesialsendebud Steve Witkoff og Jared Kushner møtte Putin i Russland 5. september 2025 og besøkte Ukraina 6. september; etter turen sa de at det finnes nye idéer for å avslutte krigen, men at de ikke vet om Putin er klar for reelle forhandlinger. Sjefen for presidentkontoret, Kyrylo Budanov, har sagt at en ny runde fredssamtaler kan finne sted i begynnelsen av oktober. Zelenskyj har tidligere sagt at han er klar til å møte Putin på G20-toppmøtet i Miami i desember. Tidligere har Ukraina, via amerikanske mellommenn, foreslått for Russland å stanse angrep på energiinfrastruktur; Putin støttet ikke initiativet. Siden starten av 2026 har Ukraina gjennomført over 70 angrep på russiske oljeraffinerier, noe som har ført til redusert innenlands raffineringskapasitet i Russland og at Moskva har begrenset eksporten av diesel fram til 31. januar 2027.