Russisk statsmedium truet Litauen med atomangrep – slettet etter tre timer
Det russiske statlige nyhetsbyrået RIA Novosti publiserte 25. september en spalte som direkte truet Litauen med et atomangrep, ifølge ukrainske medier. Spalten, forfattet av RuBaltic.Rus sjefredaktør Oleksandr Nosovych, ble fjernet rundt tre timer etter publiseringen, og byrået understreket at innholdet ikke gjenspeiler byråets eller Russlands offisielle linje. Bakgrunnen er Litauens konstitusjonelle skritt for å fjerne forbudet mot å huse masseødeleggelsesvåpen.
Hovedpunkter
- RIA Novosti publiserte 25. september spalten «Росію чекає ще одна СВО. Вона буде дуже короткою» med åpne trusler om atomangrep mot Litauen.
- Forfatteren var Oleksandr Nosovych, sjefredaktør i RuBaltic.Ru.
- Artikkelen ble fjernet om lag tre timer etter publiseringen; RIA Novosti sa den ikke gjenspeiler byråets eller statens linje.
- Nosovych skrev at en militær konflikt i Baltikum ikke kan ligne den i Ukraina, og at Russland kan nøye seg med missiler med passende stridshoder i stedet for en bakkestyrke.
- 22. september støttet Litauens Seimas et forslag om å fjerne det konstitusjonelle forbudet mot å huse masseødeleggelsesvåpen, inkludert atomvåpen; to nye avsteminger gjenstår.
- Litauen svarte at landet allerede er et potensielt mål som NATO-medlem, og at trusseler fra russiske tjenestemenn ikke vil påvirke beslutningene.
- Ukrainas senter for motinformasjon knyttet publiseringen til Russlands offisielle kommunikasjon rettet mot å skremme de baltiske landene.
Hvorfor det er viktig
Et statstilknyttet russisk medium luftet åpent et scenario med atomangrep mot et NATO-medlem – et ekstraordinært trinn i offentlig kommunikasjon. Episoden kom som direkte svar på Litauens konstitusjonelle skritt for å åpne for å huse masseødeleggelsesvåpen, og viser hvordan Moskva eskalerer retorikken mot enkeltland som styrker forsvarsevnen. Den raske slettingen og fraskrivelsen fra RIA Novosti tyder på intern uro over budskapet, men skaden var allerede gjort: trusselen ble lest og spredt før den ble trukket tilbake.
Hva som skjedde
Den 25. september publiserte det russiske statlige nyhetsbyrået RIA Novosti en spalte med tittelen «Росію чекає ще одна СВО. Вона буде дуже короткою», forfattet av RuBaltic.Rus sjefredaktør Oleksandr Nosovych. Teksten inneholdt direkte trusler om atomangrep mot Litauen. Nosovych argumenterte for at en militær konflikt i Baltikum ikke kunne ligne krigen i Ukraina, og at Russland kunne nøye seg med missiler med passende stridshoder uten å sende en bakkestyrke. Spalten ble fjernet rundt tre timer etter publiseringen. RIA Novosti understreket at innholdet ikke gjenspeilet byråets redaksjonelle linje eller Russlands offisielle politikk, men artikkelen var merket som personlig mening fra en ekstern skribent. En kopi ble bevart i et nettarkiv.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier – Ukrajinska Pravda, Liga.net/LB.ua, Radio Svoboda, ZN.UA og Detektor Media – samler seg om én fortelling: RIA Novosti publiserte og slettet en tekst med åpne atomtrusler mot Litauen. De peker på Litauens konstitusjonelle avstemning 22. september som den umiddelbare utløseren, og fremhever Litauens svar om at trusseler ikke vil påvirke landets beslutninger. Ukrainas senter for motinformasjon karakteriserer publiseringen som del av Russlands offisielle kommunikasjon for å skremme de baltiske landene.
Der framstillingene spriker
Kildene er enige om de sentrale faktaene, men staver forfatterens navn ulikt: «Aleksandr Nosovich» i noen artikler og «Oleksandr Nosovych» i andre.
Bakgrunn
Den 22. september støttet Litauens Seimas et forslag om å fjerne det konstitusjonelle forbudet mot å huse masseødeleggelsesvåpen, inkludert atomvåpen; to nye avsteminger gjenstår for endelig vedtak. Tidligere har nestlederen i Det russiske sikkerhetsrådet, Dmitrij Medvedev, sagt at Litauen kan «forsvinne fra verdenskartet» dersom atomvåpen plasseres på litauisk territorium. Litauen har også tidligere stengt tilgangen til 12 nettsteder som distribuerte det sanksjonerte russiske radioprogrammet Sputnik. Ifølge undersøkelser fra Dossier Center og litauiske LRT inngår Nosovych i et innflytelsesnettverk koordinert av ansatte i den russiske presidentadministrasjonen og den russiske utenlandsetterretningen; han er også oppgitt som medlem av Council on Foreign and Defense Policy og medgrunnlegger av Valdai Discussion Club.