Publisert · Oppdatert

Ukrainske droner rammet Ily-raffineriet i Krasnodar – brann og stans i produksjonen

I natt mot 26. september ble Ily-raffineriet i Krasnodar-regionen i Russland rammet av en droneangrep. Det oppsto brann på anlegget, som ifølge ukrainske kilder ble truffet av Forsvarets styrker og som etter angrepet stanset driften. Samme natt ble også et optikk-mekanisk verk i Azov i Rostov-regionen truffet, opplyser ukrainske myndigheter.

Hovedpunkter

  • Ily-raffineriet i Krasnodar-regionen ble truffet av droner i natt mot 26. september, og brann brøt ut på anlegget.
  • Ukrainas generalstab hevder Forsvarets styrker sto bak angrepet på raffineriet.
  • Selskapet Fire Point oppgir at FP-1-droner rammet tre primære prosessanlegg og tankparken, og at raffineriet stanset produksjonen.
  • Ily-raffineriet har en kapasitet på rundt 6,6 millioner tonn olje per år og leverer blant annet til det russiske militæret.
  • Ifølge guvernør Vjeniamin Kondratjev ble tre personer drept og to skadd i Krasnodar-regionen; i Rostov-regionen ble fem skadd, blant der et barn.
  • Samme natt ble Azov optikk-mekaniske verk i Rostov-regionen, en del av det russiske Tactical Missiles Corporation, også rammet.

Hvorfor det er viktig

Ily-raffineriet er et strategisk viktig mål, med en kapasitet på rundt 6,6 millioner tonn olje per år og leveranser til det russiske militæret. Generalstaben har offentlig tatt på seg ansvaret for angrepet og rammer det inn som del av en langtrekkende kampanje mot russisk energi- og forsvarsindustri. Tre primære prosessanlegg og tankparken skal være skadd, og driften er stanset. Samme natt ble også Azov optikk-mekaniske verk – som produserer komponenter til missiler og militært utstyr – truffet, noe som utvider kampanjen fra drivstoffinfrastruktur til våpenproduksjon.

Hva som skjedde

I natt mot 26. september ble Ily-raffineriet i Severskij-distriktet i Krasnodar-regionen, rundt 50 kilometer fra Krasnodar, rammet av droner. Lokale innbyggere meldte om eksplosjoner og luftvernaktivitet fra rundt midnatt, og det oppsto brann på anlegget. Ukrainas generalstab opplyste at Forsvarets styrker sto bak angrepet. Ifølge selskapet Fire Point ble FP-1-droner brukt, tre primære prosessanlegg og tankparken truffet, og raffineriet stanset produksjonen. Guvernør Vjeniamin Kondratjev sa at tre personer ble drept og to skadd i Krasnodar-regionen, og at drone-rester skadet en bolig og forårsaket brann på to bedrifter i distriktet. Raffineriet, som har en kapasitet på rundt 6,6 millioner tonn olje per år, leverer blant annet til det russiske militæret. Det var tidligere truffet 8. august, da seks personer ble skadd, og ifølge Astra også 10. juli, 2. juni, 17. februar og 1. januar, samt i 2023, 2024 og 2025. President Volodymyr Zelenskyj meldte om nye «langtrekkende» ukrainske angrep i Krasnodar-regionen, i Rostov-regionen og i Svartehavet. Samme natt ble Azov optikk-mekaniske verk i Rostov-regionen – som inngår i det russiske Tactical Missiles Corporation og produserer optiske og radarbaserte systemer samt elektroniske komponenter til militært utstyr og missiler – rammet. Ifølge guvernør Jurij Sljussar ble fem personer skadd i regionen, deriblant et barn; skadde ble rapportert i Azov og Taganrog.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske kilder fremhever generalstabens offisielle ansvar for angrepet og rammer det inn som del av en langtrekkende kampanje mot russisk energi- og forsvarsindustriell infrastruktur. Dekningen vektlegger Zelenskyjs karakterisering av angrepene som «langtrekkende» operasjoner som i én uttalelse traff mål i Krasnodar-regionen, Rostov-regionen og Svartehavet. Raffineriets rolle i å forsyne russiske militære behov og dets tidligere angrepshistorie fremheves, og operasjonen presenteres som del av en opptrappende kampanje heller enn en enkeltstående hendelse. Informasjonen om sivile skader på russisk territorium – tre drepte og to skadde i Krasnodar-regionen og fem skadde i Rostov-regionen – er hentet fra de russiske guvernørenes uttalelser, slik at rammene rundt skadeomfanget i stor grad hviler på russiske offisielle kilder.

Der framstillingene spriker

Kildene tilskriver ikke angrepet på Ily-raffineriet til Ukraina på samme måte: noen ukrainske medier rapporterer generalstabens ansvar for å ha truffet anlegget, mens Fire Point, sitert i dekningen, oppgir at FP-1-droner gjennomførte angrepet og at tre prosessanlegg og tankparken ble truffet. Russiske regionale myndigheter rammer inn hendelsen bredere som droneangrep på Severskij-distriktet uten å tilskrive dem Ukraina.

Bakgrunn

Ily-raffineriet var blitt truffet flere ganger før 26. september: 8. august, med seks rapportert skadde, og ifølge Astra også 10. juli, 2. juni, 17. februar og 1. januar, samt i 2023, 2024 og 2025. Siden starten av 2026 har overvåkingsressurser, sitert i dekningen, registrert at ukrainske styrker har truffet russiske raffinerier mer enn 70 ganger og satt flere titalls ut av spill. Data fra EA Analytics, gjengitt i rapporteringen, viser at russisk oljeraffinering har falt til sitt laveste nivå siden 2002 som følge av gjentatte forstyrrelser. 20. september skal USAs president Donald Trump i en telefonsamtale med Volodymyr Zelenskyj ha oppfordret Ukraina til å stanse angrepene på russiske raffinerier; Zelenskyj sa Ukraina var klar til å arbeide med en de-eskalering av krigen. Natten før (25. september) skal ukrainske angrep ha truffet et anlegg i Uljanovsk, knyttet til produksjon av styrte luft-til-luft-missiler, og to anlegg i Tula og Voronej-regionene som produserer rakettdrivstoff. Russlands forsvarsdepartement hevdet at 645 droner ble skutt ned over russiske regioner natten mot 26. september.