Russland har i flere dager angrepet Kyivs to hovedbroer over Dnipro med droner

Hvorfor det er viktig

Kyivs to hovedbroer er avgjørende for at om lag én million innbyggere på venstre bredd kan komme seg til arbeid og tjenester på høyre bredd. Gjentatte droneangrep som lammer disse kryssingene rammer hverdagen til hele byen, ikke bare trafikken, og treffer i tillegg energi- og kollektiv infrastruktur. Ukrainas militære eksperter advarer om at kampanjen er vedvarende, og at et vellykket angrep på jernbanebroer kan splitte landets jernbanesystem i to. Det samtidige besøket av Tysklands forbundskansler Friedrich Merz viser at angrepene skjer i en periode med intens diplomatisk aktivitet, noe som gjør stabiliteten i Kyivs infrastruktur til et spørsmål med både sivil og strategisk betydning.

Hva som skjedde

Den 1. oktober 2026 traff russiske droner Pivdennyij-broen i Kyiv to ganger, blant annet nær en av brosøylene, og all metro- og buss-/trikketrafikk over brua ble stanset. Dagen etter, 2. oktober, ble bruen truffet to ganger til; skadene på søyler, veidekke og metroverngjerdet førte til at brua ble fullstendig stengt for all trafikk.

Om morgenen 3. oktober traff en drone Pivnichnyij-broen (tidligere kalt Moskovskij-broen). Veidekket og trikkenettet ble skadet, to personer ble skadd, og broen var stengt i flere timer før trafikken ble gjenopptatt og trolleybussene dirigert om. Samme dag førte stengningen av Pivdennyij-broen til en fullstendig trafikk-kollaps i Kyiv: hovedveiene ble lammet, kollektivtrafikken fikk store forsinkelser, og folk krysset broene til fots.

Den 4. oktober ble Pivnichnyij-broen truffet igjen. Ifølge Kyivs ordfører Vitalij Klitsjko ble to personer skadd, én av dem innlagt på sykehus; samme slag skadet en fjernvarmeledning, og Desnianskyj-distriktet mistet varmtvannet. Druevrak fra angrepet falt også på en parkert bil og på skoleplassen i Darnytskyj-distriktet. President Zelenskyj opplyste at Russland samme natt sendte 135 droner mot Ukraina, over 50 av dem reaktive, og at angrepene rammet Kyiv, Dnipropetrovsk, Kharkiv, Donetsk, Sumy og Zaporizjzja oblast. I løpet av uken er over 1 900 droner, 1 700 flybomber og 25 missiler brukt; i Sumy ble et medisinsk lager truffet og én person drept, i Dnipro ble en kommunikasjonsbedrift truffet og seks personer såret. På samme dag kunngjorde Ukrainas statlige vakttjeneste (UDO) trafikkrestriksjoner i Kyiv og Kyiv oblast i forbindelse med utenlandske delegasjonsbesøk.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske kilder er tett på kommunal rapportering og innenlandske militære eksperter. Ordfører Klitsjko gir en kontinuerlig oppdatering av skadetall, sykehusinnleggelser og infrastrukturskader på broer, fjernvarme og skoler. President Zelenskyj knytter angrepene i Kyiv til den samme ukens brede droneoffensiv og til angrep på Sumy og Dnipro, og fremhever samtidig det pågående besøket til Tysklands forbundskansler Friedrich Merz og forestående avtaler. Infrastrukturminister Mykola Kalasjnyk fremlegger konkrete beredskapstiltak: reservepontongkryssinger over Dnipro i form av fyllingsdammer med pontongseksjoner. Den militære eksperten Viktor Kevluk (Centre for Defence Strategies) understreker at kampanjen er vedvarende, at konsekvensene først og fremst blir brutte forbindelser og tregere logistikk, og at tap av jernbanebroer kan splitte Ukrzaliznytsia i to. Den militære kommentatoren Denys Popovytsj på Radio NV peker på at hensikten er å skjære venstre bredd fra høyre, men at Geran-droner ikke kan ødelegge broene.

Slik beskriver internasjonale kilder det

The New York Times rammer inn angrepene gjennom konsekvensene for om lag én million venstrebredds-innbyggere som daglig pendler til høyre bredd der statlige institusjoner og foretak ligger. Avisen understreker at bruer er massive betongkonstruksjoner som er vanskelige å ødelegge med ett enkelt angrep, og viser til Kertsj-broen som tidligere er blitt midlertidig stengt, men aldri fullt stoppet. NYT peker også på at Ukraina er blitt mer sårbar på grunn av mangel på luftvernmidler og russiske våpenlagre som vokser, og at Russland ifølge rapporten planlegger å trappe opp angrepene på det ukrainske energinettet den kommende vinteren. Internasjonal dekning setter bro-kampanjen inn i et mønster av russiske angrep på lagre, tog, datasentre, medisinske anlegg og metallurgiske fabrikker, og rapporterer at livet i Kyiv er blitt merkbart mer komplisert selv om bruene blir stående.

Der framstillingene spriker

Det er mindre uenighet om de sentrale fakta og større usikkerhet i to hjørner av rapporteringen. I én ukrainsk artikkel (НВ) står datoen 4. september i ingressen, mens brødteksten viser til 4. oktober – en intern datoinkonsekvens. En annen kilde (Радіо Свобода) oppgir at Pivdennyij-broen ble truffet fem ganger 1.–2. oktober, mens LIGA.net kun omtaler angrep 1. og 2. oktober uten å spesifisere antallet.

Bakgrunn

Pivdennyij-broen og Pivnichnyij-broen (tidligere Moskovskij-broen) er Kyivs viktigste veiforbindelser over Dnipro og knytter den tett befolkede venstre bredden til høyre bredd, der de fleste offentlige institusjoner og foretak ligger. Ifølge The New York Times bor om lag én million mennesker i hovedsak på venstre bredd og pendler daglig. Russland har i ukene før angrepet også truffet andre ukrainske infrastrukturobjekter – lagre, tog, datasentre, sykehus og metallurgiske anlegg – og er ifølge rapporter forberedt på en mer intensiv angrepskampanje mot energisystemet denne vinteren. Kyiv er blitt mer utsatt fordi luftvernkapasiteten er begrenset samtidig som russiske våpenlagre vokser. Infrastrukturminister Mykola Kalasjnyk har gjort rede for planene om reservepontongkryssinger over Dnipro – fyllingsdammer med pontongseksjoner som skal gi minst 50 prosent av brukapasiteten, med byggestart neste uke og opptil tre måneders byggetid.