Київ гår i gang med å bygge reserve-pontoonkryssinger over Dnepr
Ukrainas minister for restaurering, infrastruktur og transport, Mykola Kalasjnik, kunngjorde at Kyiv fra neste uke starter bygging av flere reservekryssinger over Dnepr som backup for byens broer, etter russiske droneangrep mot flere broer 1.–3. oktober. Kryssingene skal bestå av fyllingsdammer med pontongbroer og ifølge ministeren sikre minst halvparten av kapasiteten til dagens broer. På lengre sikt vurderer ministeriet også en tunnel under Dnepr.
Hovedpunkter
- Minister Mykola Kalasjnik sier bygging av reservekryssinger over Dnepr i Kyiv starter neste uke
- Kryssingene skal være fyllingsdammer med pontongbroer og gi minst halv kapasitet av dagens broer
- Byggingen av hver kryssing kan ta inntil tre måneder
- I snitt krysser rundt 600 000 kjøretøy mellom Kyivs venstre og høyre bredd per døgn
- Lokasjoner for kryssingene er allerede valgt, og tilsvarende skal bygges også i andre regioner og elver
- På lengre sikt vurderes en tunnel under Dnepr – anslått til titalls milliarder hryvnia og avhengig av internasjonale partnere
- 1. oktober ble Pivdennyi-broen truffet minst fem ganger på rundt 1,5 døgn; 3. oktober ble Pivnichnyi-broen truffet og to personer skadet
Hva som skjedde
Ukrainas minister for restaurering, infrastruktur og transport, Mykola Kalasjnik, sa i et intervju med Suspilne at Kyiv fra neste uke begynner bygging av flere reservekryssinger over Dnepr. Kryssingene er planlagt som fyllingsdammer med pontongbroer, utformet som en rask løsning for å forbinde venstre og høyre bredd dersom eksisterende broer skades. Hver kryssing kan ta inntil tre måneder og er dimensjonert for minst halvparten av kapasiteten til dagens broer. Ifølge ministeren krysser rundt 600 000 kjøretøy mellom Kyivs to bredder i gjennomsnitt per døgn. Lokasjonene er allerede bestemt, og tilsvarende kryssinger er planlagt også i andre regioner og på andre elver. På lengre sikt vurderer ministeriet en tunnel under Dnepr og hurtigmonterte betongkonstruksjoner; slike prosjekter anslås til titalls milliarder hryvnia, og er ifølge Kalasjnik bare gjennomførbare med støtte fra internasjonale partnere. Bakgrunnen er russiske droneangrep 1.–3. oktober: Pivdennyi-broen (Sørbroen) ble truffet minst fem ganger på rundt 1,5 døgn, og trafikken ble stanset for både biler og metro. På morgenen 3. oktober ble Pivnichnyi-broen (Nordbroen) truffet; veidekke og kontaktledningsnett for trolleybuss ble skadet, og to personer ble skadet. Kalasjnik peker på fire prioriteringer: hindre treff, beskytte broene, rask restaurering og bygging av alternative reservekryssinger. Beskyttelsestiltakene omfatter antidronenett, hengende utstyr og styrking av luftvern, elektronisk krigføring og radar. Han opplyser også at en koordineringsmøte ledet av presidenten har gitt oppgaver til ministeriet, restaureringsbyrået, militæret og Kyivs bymyndigheter, fordi byen ikke selv hadde jobbet med alternative kryssinger.
Der framstillingene spriker
Kilder. Antallet treff på Pivdennyi-broen over rundt 1,5 døgn oppgis både som fire og som minst fem (Ukrainska pravda, ZN.UA, NV, Radio Svoboda, Babel). Datoen for oktober-angrepene oppgis som 2025 i noen artikler og 2026 i andre (Suspilne Novyny, Ukrinform, hromadske, NV, Liga.net LB.ua, Radio Svoboda, Babel).
Bakgrunn
Tidlig-oktober-angrepene på Pivdennyi- og Pivnichnyi-broen var de første treffene på en større Dnepr-transportbro i Kyiv siden starten av den fullskala invasjonen. Etter angrepene ble trafikken på Pivdennyi-broen stanset for både biler og metro, og Kyiv innførte nye trafikkregler for broene over Dnepr, med restriksjoner under luftalarm og omdirigering via Darnytskyi-broen. Kalasjnik sa at Kyivs bymyndigheter ikke tidligere hadde jobbet med alternative kryssinger på egen hånd, noe som var bakgrunnen for at ministeriet overtok oppgaven.