Sjefen for BND advarer Tyskland om ny og farligere konfrontasjon med Russland

Hvorfor det er viktig

At en sentral tysk etterretningssjef offentlig advarer om at Tyskland står i fare for å bli trukket inn i en væpnet konflikt med Russland, er et markant stemmeskifte. Det løfter trusselvurderingen fra enkeltstående hybridhendelser til en helhetlig «skyggekrig», og signaliserer samtidig at tyske myndigheter nå forbereder konkrete mottiltak. Utfallet berører både tysk sikkerhetspolitikk, Ukrainas støttebase og den bredere europeiske trusselvurderingen.

Hva som skjedde

Under en høring i Forbundsdagen, gjengitt av Die Welt og omtalt av «Yevropeiska pravda», sa BND-sjef Martin Jäger at konflikten med Russland har fått en «ny, farligere karakter». Han advarte om at Tyskland risikerer å bli trukket inn i en væpnet konflikt med Moskva, og omtalte russisk virksomhet som en «skyggekrig» – en uoppgjort konfrontasjon som ikke passer inn i tradisjonelle militære eller juridiske kategorier.

Som eksempel på eskaleringen trakk Jäger frem det mislykkede angrepet på Leipzig flyplass, som Berlin har holdt Russland ansvarlig for. Han understreket at ingen annen stat utgjør en så direkte, helhetlig og konkret trussel mot Tyskland som Russland, og advarte om at Russland vil fortsette å prøve å undergrave europeisk politisk støtte til Ukraina – inkludert gjennom kjernefysiske trusler og innflytelsesoperasjoner rettet mot Berlin og andre europeiske hovedsteder.

Jäger pekte samtidig på at Russland ifølge BND foreløpig ikke forbereder et storskala angrep på NATO-territorium, men at begrensede militære handlinger, blant annet i Baltikum, er mulig. Kansler Friedrich Merz fulgte opp med å si at Tyskland «forbereder seg på storskala hybride angrep, også særlig alvorlige», og at landet vil svare «raskt og svært tydelig». Innenriksminister Alexander Dobrindt varslet en pakke med tiltak mot droner, sabotasje av kritisk infrastruktur, cyberangrep og etterretningsvirksomhet.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske medier løfter frem Jägers advarsel om at Russland er «fast bestemt på å tvinge Ukraina i kne denne vinteren», og at Europa må forvente russiske angrep av en brutalitet man ennå ikke har sett. Historien settes i sammenheng med HURs melding 2. oktober om at russiske tjenester har fått i oppdrag å trappe opp aktiviteten i EU- og NATO-land for å undergrave støtten til Ukraina og svekke alliansens kapasitet. Budskapet er todelt: trusselen gjelder både Ukraina direkte og de landene som støtter Ukraina.

Bakgrunn

Uttalelsene ble gitt under den årlige, åpne høringen for etterretningssjefene i Forbundsdagen. Tyskland beskrives som Ukrainas største donor av støtte, noe Russland ifølge Jäger prøver å få slutt på. Tidligere i 2025 hadde etterretningssjefer i Tsjekkia, Latvia og Sverige advart om at Russland kan trappe opp sabotasjevirksomheten i Europa. NATOs øverstkommanderende i Europa, general Alexus Grinkevich, sa 24. september at alliansen styrker etterretningsdelingen i kjølvannet av en serie sabotasje- og andre hendelser som antas å være knyttet til Russland. Ukrainas hovedetterretningsdirektorat opplyste 2. oktober at russiske tjenester er gitt i oppdrag å forberede hybride operasjoner mot støtten til Ukraina og NATOs kapasiteter.