Dansk etterretning: Risiko for begrenset russisk angrep mot NATO-land vokser
Danmarks etterretningstjeneste la 24. september frem en ny trusselvurdering som advarer om at Russland vil trappe opp hybrid krigføring mot vestlige land og NATO i månedene fremover. Sjefen for etterretningen, Thomas Ahrenkiel, sier det er en «liten, men voksende» risiko for et begrenset militært angrep mot et NATO-land på østflanken som grenser til Russland. Danmarks sivile sikkerhetsetat har hevet trusselnivået for destruktive cyberangrep.
Hovedpunkter
- Danmarks etterretningstjeneste publiserte 24. september en trusselvurdering som advarer om at Russland vil intensivere hybrid krigføring mot Vesten og NATO i månedene fremover.
- Etterretningssjef Thomas Ahrenkiel sier det er en «liten, men voksende» risiko for et begrenset militært angrep mot et NATO-land på østflanken som grenser til Russland.
- Risikoen for et begrenset russisk angrep på et NATO-land vurderes per nå som «lav».
- Et angrep kan ifølge dansk etterretning omfatte langdistanseangrep (droner eller missiler) mot infrastruktur som støtter Ukraina, «false flag»-operasjoner med ukrainskproduserte droner, eller utplassering av et lite antall russiske soldater uten nasjonsmerker i naboland.
- Danmark, som ikke grenser til Russland, regnes ikke som et potensielt mål, opplyser Ahrenkiel.
- Danmarks sivile sikkerhingsetat har hevet trusselnivået for «destruktive cyberangrep» fra middels til høyt, og sier den har informasjon om konkrete sabotasjeplaner mot Danmark.
- Estlands forsvarsdepartement opplyser at den danske advarselen i stor grad samsvarer med landets egen vurdering, men at situasjonen ikke krever hevet beredskap.
Hvorfor det er viktig
Det er en formell trusselvurdering fra et NATO-medlems etterretningstjeneste, ikke mediespekulasjon. Vurderingen peker ut konkrete hybride taktikker — sabotasje, cyberangrep, angrep mot forsvarsindustri og forsyningskjeder, og mulige «false flag»-operasjoner med ukrainskproduserte droner. At dansk sivil sikkerhetsetat har hevet cybertrusselnivået og viser til spesifikk informasjon om sabotasjeplaner, understreker alvoret. Danmark har samtidig bekreftet at støtten til Ukraina fortsetter, og Estland sier vurderingen langt på vei samsvarer med deres egen, noe som tyder på bred enighet blant NATOs østflankeallierte.
Hva som skjedde
Danmarks etterretningstjeneste offentliggjorde 24. september en ny trusselvurdering der Russland ventes å trappe opp sin hybride krigføring mot vestlige land og NATO i månedene fremover. Etterretningssjef Thomas Ahrenkiel sa at det er en «liten, men voksende» risiko for et begrenset militært angrep mot et NATO-land på østflanken som grenser til Russland. Ifølge vurderingen kan et slikt angrep ta form av langdistanseangrep med droner eller missiler mot kritisk infrastruktur for Ukraina-støtte, «false flag»-operasjoner med ukrainskproduserte droner, eller småskala utplassering av russiske soldater uten nasjonsmerker i nærliggende NATO-land. Dansk etterretning vurderer risikoen for et begrenset angrep som «lav» nå, og sier det ikke er tegn til at Moskva forbereder en fullskala invasjon av et NATO-land, men at dette « ikke kan utelukkes». Ahrenkiel understreket at Danmark, som ikke grenser til Russland, ikke regnes som et mulig mål. Etter vurderingen hevet Danmarks sivile sikkerhingsetat trusselnivået for «destruktive cyberangrep» fra middels til høyt, og opplyste at den anser det som sannsynlig at Russland vil forsøke slike angrep mot Danmark. Etaten sa også at den har informasjon om konkrete sabotasjeplaner rettet mot landet, og pekte på særlig risiko for skadevare rettet mot ødeleggelse av data eller forstyrrelse av driftsteknologi. Ahrenkiel advarte i et intervju med DR om at Russland retter sine hybride angrep mot forsvarsindustrien, selskaper som støtter Ukraina og forsyningskjeden til Kyiv, og varslet mulige angrep mot kjøretøy som kjører til eller fra Ukraina. Forsvarsministeren uttalte at sikkerhetssituasjonen er mer alvorlig enn på noe tidspunkt siden den kalde krigens slutt, og at Danmark ikke har til hensikt å stanse støtten til Ukraina. Estlands forsvarsdepartement opplyser på X at den danske advarselen i stor grad samsvarer med landets egen vurdering, men at situasjonen ikke krever hevet beredskap; Estland følger utviklingen tett og er «klar til å ta avgjørende grep» ved behov.
Der framstillingene spriker
Kildene er uenige om navnet på Danmarks forsvarsminister. Noen fakta oppgir navnet som Jeppe Bruus, andre som Troels Lund Poulsen, og ett faktum skriver «Troels Lund Poulsen (Jeppe Bruus)». Rollen som forsvarsminister og uttalelsene som tilskrives ham er ellers identiske.
Bakgrunn
Dagen før, 23. september, krenket en russisk militærhelikopter polsk luftrom nær Braniewo, med kurs fra Kaliningrads retning, før den snudde. Tidlig i september 2025 avfyrte et russisk marinefartøy signalraketter mot en dansk militærhelikopter i Østersjøen; Danmark innkalte den russiske ambassadøren som følge av hendelsen. Polens statsminister Donald Tusk sa 18. september at russiske hybridangrep med droner og missiler mot Ukraina-støttende land er det mest sannsynlige scenarioet for månedene fremover, der angrepene offisielt kan framstå som ulykker. Wall Street Journal rapporterte 6. august at amerikansk etterretning anser det som mulig at Putin kan teste NATOs beredskap gjennom cyberangrep, sabotasje eller en begrenset invasjon mellom høsten 2025 og 2029. CNN rapporterte 17. september at Russlands hybridkampanje har som mål å heve opplevde kostnader ved å støtte Ukraina og teste NATOs vilje til å anvende artikkel 5, uten å gå til direkte konflikt. Tyskland beskyldte i august Moskva for et mislykket droneangrep mot Leipzigs flyplass. 28. juni uttalte sjefen for Polens utenlandsetterretning at Russland er klart til å sende «små grønne menn» til Baltikum; Litauens forsvarsdepartement sa dagen etter at det ikke foreligger objektive tegn på at Russland forbereder et fullskala militært angrep på de baltiske landene.