Litauen og de baltiske landene vil ha EU-forbud mot transitt av russisk korn
Litauens statsminister Mindaugas Sinkevičius kunngjorde at Litauen vil foreslå for EU et forbud mot transitt av russisk korn gjennom blokkens territorium, samt å føre russiske landbruksoligarer på sanksjonslisten. Estland, Latvia og Litauen undertegnet et felles brev til lederen av Det europeiske råd og presidenten for Europakommisjonen med samme budskap.
Hovedpunkter
- Litauen vil foreslå for EU et forbud mot transitt av russisk korn gjennom EU-territoriet
- Litauen vil også foreslå å føre enkeltpersoner fra russisk landbrukssektor på EUs sanksjonsliste
- Estlands statsminister Kristen Michal, Latvias statsminister Andris Kūbergs og Litauens president Gitanas Nausėda undertegnet et fellesbrev 9. oktober til EUs rådspresident António Costa og Europakommisjonens president Ursula von der Leyen
- Estland forbød transitt av russisk og hviterussisk korn gjennom sitt territorium fra 1. oktober
- Latvia innførte grensekontroll av korn og kunngjorde 300 prosent toll på korntransporter fra Russland og Hviterussland
- Ifølge Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha eksporterte Russland i 2025 over 2 millioner tonn ukrainsk korn fra okkuperte områder til markeder i Afrika, Asia, Midtøsten og Europa ved hjelp av en «skyggekornflåte»
- Lederne for de baltiske statene ba om å styrke EUs og Ukrainas «solidaritetskorridorer» for å støtte ukrainsk handel
Hvorfor det er viktig
De baltiske statene løfter saken opp på agendaen for et kommende toppmøte i Det europeiske råd, noe som åpner for et mulig blokkomfattende forbud mot transitt av russisk korn. Et slikt forbud kan svekke Russlands inntekter og hindre omsetning av korn som ifølge Ukraina er stjålet fra okkuperte områder.
Hva som skjedde
Litauens statsminister Mindaugas Sinkevičius kunngjorde at Litauen vil ta to initiativer i EU: et forbud mot transitt av russisk korn gjennom unionens territorium, og et forslag om å føre russiske oligarker fra landbrukssektoren som støtter krigen på sanksjonslisten. Samtidig undertegnet Estlands statsminister Kristen Michal, Latvias statsminister Andris Kūbergs og Litauens president Gitanas Nausėderet fellesbrev 9. oktober til EUs rådspresident António Costa og Europakommisjonens president Ursula von der Leyen med samme oppfordring. Michal har varslet at han vil reise saken på neste ukes møte i Det europeiske råd. Litauen har også selv styrket kontrollen med korn som transitterer landet, og litauiske etater gransker selskaper som er involvert i korneksport for brudd på sanksjoner og forbindelser til krigsstøttende russiske oligarker.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske kilder rammer inn initiativet som et tiltak for å stanse Russlands profitt fra krigen og for å hindre at korn stjålet fra okkuperte ukrainske territorier omsettes på verdensmarkedet. Ifølge utenriksminister Andrij Sybiha eksporterte Russland over 2 millioner tonn ukrainsk korn i 2025 til markeder i Afrika, Asia, Midtøsten og Europa ved hjelp av en «skyggekornflåte». Ukrainas jordbruksminister Taras Vysotsky har i Brussel drøftet mottiltak med jordbruksministrene i Litauen, Latvia og Estland.
Der framstillingene spriker
Kildene er uenige om datoen for det baltiske fellesbrevet. Noen plasserer det i slutten av september, andre oppgir 9. oktober. Det er også uenighet om hvem som undertegnet brevet fra Litauen — noen kilder oppgir landets president, andre landets statsminister.
Bakgrunn
EUs sanksjoner dekker i dag ikke matvarer, noe som har gjort det tillatt å transittere russisk korn gjennom EU til tredjeland. Estland forbød slik transitt fra 1. oktober, og Latvia innførte grensekontroll og kunngjorde 300 prosent toll på korn fra Russland og Hviterussland. Russiske eksportører har ifølge kildene begynt å flytte kornleveranser fra Svartehavet og Azovhavet til Østersjøen etter ukrainske angrep på russiske skip og havneanlegg.