Kijiv-anklager saksøker bystyret for manglende mobile tilfluktsrom
Kijiv byanklager har gått til søksmål mot Kijiv byadministrasjon (KMDA) og Kijiv byråd for påstått passivitet når det gjelder å sette opp mobile tilfluktsrom på offentlige steder i hovedstaden. Anklageren ber retten erklære passiviteten ulovlig og pålegge lokale myndigheter å installere tilfluktsrom ved blant annet kollektivholdeplasser, parker og torg. Saken er nå tatt under behandling.
Hovedpunkter
- Kijiv byanklager har anlagt søksmål mot KMDA og Kijiv byråd for manglende handling ved installasjon av mobile tilfluktsrom.
- Anklageren krever at retten erkjenner passiviteten som ulovlig og pålegger lokale myndigheter å installere tilfluktsrom ved blant annet kollektivholdeplasser, parker og torg.
- Retten har åpnet sak i saken.
- Ifølge anklageren finnes det per nå ingen overjordiske mobile tilfluktsrom for rask utplassering på offentlige steder i Kijiv.
- Tall fra KMDA gjengitt i dekningen anslår at Kijiv trenger 620 mobile tilfluktsrom, men at kun 14 er planlagt kjøpt inn innen årsskiftet.
- Per i dag finnes kun fire mobile tilfluktsrom i byen, ifølge rapporteringen – disse er satt opp av private organisasjoner.
- Ifølge KMDA trenger Kijiv også 7 894 ordinære stasjonære tilfluktsrom totalt.
Hvorfor det er viktig
Søksmålet setter mangelen på mobile tilfluktsrom i Kijiv inn i en rettslig ramme og tvinger bymyndighetene til å svare for passiviteten midt i en pågående krig. Ifølge anklageren skjer en betydelig andel av dødsfall og tragiske hendelser under russiske angrep på åpen gate, fordi folk ikke rekker fram til undergrunnsstasjoner eller stasjonære tilfluktsrom. Samtidig viser tall fra KMDA et stort gap mellom behov og faktisk kapasitet: 620 mobile tilfluktsrom trengs, men kun 14 er planlagt kjøpt inn innen årsskiftet, og bare fire finnes i dag.
Hva som skjedde
Kijiv byanklager har levert et søksmål til retten med påstand om at Kijiv byadministrasjon (KMDA) og Kijiv byråd har handlet ulovlig ved å la være å installere mobile tilfluktsrom i byen. Anklageren ber retten pålegge lokale myndigheter å iverksette umiddelbare tiltak for å få opp tilfluktsrom ved kollektivholdeplasser, i parker, på torg og på andre offentlige steder. Saken er nå tatt under behandling av domstolen. Anklageren viser til artiklene 17, 19 og 32 i Ukrainas sivilbeskyttelseskodeks og artiklene 27, 36-1 og 38 i loven om lokalt selvstyre, som ifølge anklageren plasserer ansvaret for å opprette og vedlikeholde sivile beskyttelseskonstruksjoner og tilfluktsrom på lokale selvstyreorganer og lokale forvaltningsorganer. Ifølge anklageren finnes det, til tross for langvarig fullskala krig, fullstendig mangel på overjordiske mobile tilfluktsrom for rask utplassering på offentlige steder i Kijiv. Anklageren viser også til at en betydelig andel av dødsfall og tragiske hendelser under russiske angrep skjer på gaten, når folk ikke rekker fram til undergrunnsstasjoner eller stasjonære tilfluktsrom.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Samtlige artikler i det tilgjengelige kildematerialet er ukrainske, nasjonale kilder, slik at en egen ukrainsk mot internasjonal innramming ikke kan trekkes fra dette materialet. Ukrainas sivilbeskyttelseskodeks og loven om lokalt selvstyre løftes fram som det rettslige grunnlaget som plasserer ansvaret for sivilbeskyttelsestiltak på lokale myndigheter.
Der framstillingene spriker
Det er en tydelig spenning mellom på den ene siden ordfører Vitalij Klitsjkos uttalelse 11. september om at 40–50 mobile tilfluktsrom skulle være på plass i løpet av en måned, og på den andre siden anklagerens påstand om fullstendig fravær av slike tilfluktsrom i hovedstaden samt KMDA-tall gjengitt i rapporteringen som viser at kun 14 mobile tilfluktsrom er planlagt kjøpt inn innen årsskiftet. Det er disse to linjene – lover og løfter om hurtig utbygging mot anklagerens og innkjøpstallenes bilde av en svært liten faktisk kapasitet – som står mot hverandre i dekningen.
Bakgrunn
Som juridisk grunnlag viser anklageren til artiklene 17, 19 og 32 i Ukrainas sivilbeskyttelseskodeks og artiklene 27, 36-1 og 38 i loven om lokalt selvstyre, som plasserer forpliktelsen til å opprette og vedlikeholde sivile beskyttelseskonstruksjoner og tilfluktsrom på lokale selvstyreorganer og lokale forvaltningsorganer. Det rapporteres at mobile tilfluktsrom blir satt opp ved jernbanestasjoner i Kyiv oblast, noe som gir en regional kontrast til situasjonen i hovedstaden. KMDA-tall gjengitt i dekningen peker også på et behov for 7 894 ordinære stasjonære tilfluktsrom i hele byen, noe som viser at underskuddet på sivilbeskyttelse går langt utover de mobile tilfluktsrommene alene.