Protest i Kyiv krevde at borgmester Klitschko går av
Lørdag 17. oktober samlet flere hundre mennesker seg utenfor Kyivs byadministrasjon (KMDA) på Khreshchatyk for å kreve at Kyivs borgmester Vitalij Klitsjko går av. Organisatorene anklaget ham for systemiske problemer i byens kriseledelse, særlig manglende tilrettelegging for krigen med tilfluktsrom og alternativ strømforsyning. Noen motdemonstranter møtte frem til støtte for Klitsjko.
Hovedpunkter
- Lørdag 17. oktober ble det holdt protest utenfor KMDA-bygningen på Khreshchatyk med krav om at Kyivs borgmester Vitalij Klitsjko går av.
- Flere hundre mennesker deltok ifølge hromadske og Radio Svoboda; politiet anslo rundt 200 deltakere.
- Demonstrasjonen ble organisert av bevegelsen «March for Kyiv» sammen med veteranen Dmytro Koziatynsky.
- Plakater med tekst som «Мер чи мародер?», «Кличка у відставку!» og «Кличко — чорт!» ble vist; slagord som «Даєш соціалку, а не парк Наталку» ble ropt.
- Før protesten oppfordret Klitsjkos UDAR-partifraksjon Kyiv-beboere om å ikke delta, med henvisning til risikoen for russiske droneangrep.
- Enkelte deltakere møtte frem til støtte for Klitsjko; en kvinne holdt en plakat med teksten «Зеля стоп. Руки геть від Кличка».
- Byadvokatens kontor hadde tidligere tatt ut søksmål mot KMDA og byrådet for påstått passivitet ved montering av mobile tilfluktsrom.
Hvorfor det er viktig
Protesten retter seg direkte mot borgmesteren i Ukraines hovedstad midt i en periode med intensiverte russiske angrep og før vinteren, og synliggjør den offentlige frustrasjonen over Kyivs krigsforberedelser – særlig tilfluktsrom og motstandsdyktig infrastruktur. Den setter søkelys på spenningen mellom bystyret og sentralmakten, inkludert president Zelenskyjs offentlige kritikk, og peker på politisk ustabilitet i Kyiv i en tid med ekstraordinært sikkerhetstrykk.
Hva som skjedde
Lørdag 17. oktober samlet demonstranter seg utenfor Kyivs byadministrasjon (KMDA) på Khreshchatyk for å kreve at Kyivs borgmester Vitalij Klitsjko går av. Aksjonen var kunngjort av bevegelsen «March for Kyiv» sammen med veteranen Dmytro Koziatynsky, og ifølge hromadske og Radio Svoboda deltok flere hundre personer, mens politiet anslø rundt 200. Demonstrantene viste plakater med budskap som «Мер чи мародер?», «Кличка у відставку!» og «Кличку пізно метатися, пора прощатися», og ropte slagord som «Даєш соціалку, а не парк Наталку» og «Відставка». Organisatorene listet flere mulige utganger: frivillig avgang, domstolsavsettelse, valg, overføring av fullmakter til en militæradministrasjon eller frivillig mobilisering. Samtidig møtte enkelte frem til støtte for Klitsjko, deriblant en kvinne med plakaten «Зеля стоп. Руки геть від Кличка». Før markeringen hadde Klitsjkos UDAR-partifraksjon oppfordret innbyggerne til ikke å delta, og viste til faren for russiske «Shahed»-droneangrep mot folkemengder.
Der framstillingene spriker
Kildene er uenige om hvem som organiserte markeringen: noen peker på «March for Kyiv» og Dmytro Koziatynsky, mens andre peker på flere sivile organisasjoner. Størrelsen på folkemengden varierer også: hromadske og Radio Svoboda melder om flere hundre deltakere, mens politiet anslår rundt 200.
Bakgrunn
Protesten kom etter flere uker med tiltakende russiske luftangrep mot Kyiv, blant annet daglige «Shahed»-droneangrep. Byadministrasjonen hadde oppfordret innbyggerne til å hamstre mat og vann, isolere boligene og lade powerbanker. 8. oktober gjentok Klitsjko i et intervju med AFP sitt råd om at Kyiv-innbyggere med mulighet til det bør forlate byen midlertidig. 14. oktober møtte han i Verkhovna Rada og sa at Kyiv er under konstante angrep på infrastruktur, energi, industri og næringsliv, og at byen fungerer til tross for «ørefiker» fra sentralmakten. Samme dag kritiserte president Zelensky Kyiv for å ligge etter andre regioner i gjennomføringen av beredskapsplaner, og kunngjorde konsultasjoner om «hastetiltak for sikkerhet og styring». Stortingsrepresentanten Mariana Bezuhla hadde tatt til orde for at parlamentet skulle innkalle Klitsjko til høring. Kyivs byadvokatembete hadde også tatt ut søksmål mot KMDA og byrådet for påstått passivitet ved montering av mobile tilfluktsrom.