Sikorski ber NATO forberede seg på russiske hybride angrep

Hvorfor det er viktig

Sikorskis uttalelse løfter debatten om hvordan NATO skal reagere dersom russiske hybride operasjoner fører til dødsfall på europeisk jord, og gir den en synlig politisk plattform gjennom etablert pressedekning i Financial Times. Ved å knytte den hybride aktiviteten eksplisitt til en kampanje for å undergrave europeisk støtte til Ukraina, setter han konflikten inn i en bredere europeisk sikkerhetsramme. De konkrete tiltakene – konsulatsstengninger, diplomatrestriksjoner, biometriske pass og visumkutt – peker mot operative virkemidler som kan begrense russisk etterretningsaktivitet på alliert territorium. At uttalelsen kommer fra utenriksministeren i et frontlinje-NATO-land som allerede har utløst artikkel 4-konsultasjoner, gir budskapet ekstra diplomatisk tyngde.

Hva som skjedde

Polens utenriksminister Radosław Sikorski sa i et intervju med Financial Times, under et besøk i Storbritannia, at NATO må forberede seg på en avgjørende respons dersom russiske hybride angrep fører til dødsfall i Europa. Han advarte om at sannsynligheten for at mennesker blir drept øker etter hvert som Russland trapper opp destabiliserende operasjoner, og påpekte at alliansen mangler en forhåndsavtalt definisjon av hva som utgjør et grenseoverskridende angrep. Han avsto fra å spesifisere hva en NATO-respons bør være ved et dødelig hybridangrep, men fremmet konkrete tiltak: å stenge russiske konsulater, begrense russiske diplomaters bevegelsesfrihet og redusere antallet russiske diplomatiske representanter. Polen har allerede gjennomført dette og har ikke lenger russiske konsulater. Sikorski foreslo videre biometriske pass for alle russere som reiser inn i EU, og støttet krav om å kutte i turistvisum til russiske borgere. Han oppfordret også andre EU-land til å holde Russland direkte ansvarlig for hybride angrep der bevismengden er tilstrekkelig.

Under Warszawa Security Forum 12. oktober advarte flere europeiske ledere og etterretningssjefer om økende russisk hybridaktivitet. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa at Russland forbereder «mange hybride operasjoner» mot europeiske land, uten å spesifisere hvilke. Tysklands forbundskansler Friedrich Merz sa at Tyskland «forbereder seg på storskala hybride angrep, også særlig alvorlige», og at landet vil svare «raskt og svært tydelig». NATAs øverste allierte kommandør i Europa, general Alexus Grinkevich, oppfordret allierte til offentlig å navngi hvem som står bak angrep, og anbefalte å svare med økte bidrag til PURL-programmet eller overføring av interceptor-missiler til luftvern. Tsjekkias BIS-sjef Michal Koudelka advarte om at Russland kan gå mot en «eskalering-for-de-eskalering»-taktikk, og listet opp mulige scenarier som spenner fra sabotasjeangrep til en begrenset militæroperasjon mot et NATO-medlem. Polen og Estland har allerede utløst artikkel 4 i Nord-Atlanterhavs-traktaten etter russiske luftromsbrudd.

Bakgrunn

Artikkel 4 i Nord-Atlanterhavs-traktalen gjør det mulig for et medlemsland å be om konsultasjoner på høyt nivå blant allierte; Polen og Estland har utløst den etter russiske luftromsbrudd. Artikkel 5 – den kollektive forsvarsbestemmelsen – har kun blitt utløst én gang, av USA etter terrorangrepene 11. september 2001. Sikorski har tidligere påpekt at artikkel 5 ikke utløser automatisk krigsdeltakelse, og at ordlyden bevisst er holdt vag. EUs utenrikssjef Kaja Kallas sa i september at EU-land kan stramme inn kontrollen med russiske diplomaters bevegelser i Schengen, innføre visumforbud for tidligere russiske krigere og redusere turistvisum til russere. EUs råd for utenrikssaker var berammet til 12. oktober for å diskutere ytterligere begrensninger for russiske diplomaters bevegelser, med alternativer opp til et komplett reiseforbud utover landet der de er akkreditert. Vestlige etterretningstjenester har ifølge rapporter advart ledere i europeisk forsvarsindustri om at Russland trapper opp forsøk på å ta dem ut.