Lviv oblastråd utnevnte 2027 til UPA-år – skarp polsk reaksjon

Hvorfor det er viktig

Saken berører et av de mest følsomme stridstemaene i forholdet mellom Ukraina og Polen: vurderingen av UPA, OUN og hendelsene i Volhynia. Polske regjeringsuttalelser knytter vedtaket direkte til bilateralt tillit, forsvarssamarbeid og Ukrainas europatholdning, mens forslaget om å føre Sjjeremeta på listen over uønskede personer markerer et skarpere diplomatisk skritt. Fjerningen av kunngjøringen fra Lviv oblastråds nettsider og forsikringer om at vedtaket ikke vil tre i kraft, tyder på at sentrale myndigheter forsøker å avgrense skaden.

Hva som skjedde

20. oktober vedtok Lviv oblastråd på et plenum å utrope 2027 som «året for Roman Sjukevych, Ukrainske opprørsarme (UPA) og Oleh Olzjytsj», med henvisning til 120-årsjubileene for Sjukevychs og Olzjytsjs fødsler og 85-årsjubileet for UPA. Initiativet ble lagt frem av Svjatoslav Sjjeremeta, leder av rådets kulturkomité. Senere samme kveld ble kunngjøringen fjernet fra rådets nettsted og sosiale medier.

Det polske utenriksdepartementet fordømte vedtaket, og Polens konsulat i Lviv uttalte at glorifisering av UPA og «kriminelle skikkelser» er i strid med europeiske verdier og med den strategiske, godnabo-forbindelsen mellom Polen og Ukraina. Forsvarsminister Władysław Kosiniak-Kamysz kalte vedtaket uakseptabelt, utenriksminister Radosław Sikorski sa han har signert en begjæring om å føre Sjjeremeta på listen over uønskede personer og omtalte Sjukevych som «UPA-kommandanten som ga ordre om fordrivelse og drap av polakker», mens statsminister Donald Tusk omtalte vedtaket som ufornuftig og en «suicidal taktikk».

Ifølge Polens visestatsråd for utenrikssaker Marcin Bosacki har nære medarbeidere av Ukrainas president Zelensky forsikret Polen om at vedtaket ikke vil tre i kraft. Ukrainas utenriksdepartement kalte vedtaket kontraproduktivt for de ukrainsk-polske forbindelsene, påpekte at det ble fattet på regionalt nivå uten konsultasjon med MZS eller andre sentrale organer, og understreket at lokale folkevalgte ikke er underordnet Verkhovna Rada, regjeringen, presidenten eller sentrale forvaltningsorganer. MZS ba samtidig den polske siden avstå fra «skarpe skritt» som kan hindre normaliseringen av forbindelsene.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske kilder understreker at vedtaket ble fattet på regionalt nivå av et lokalt selvstyreorgan uten konsultasjon med utenriksdepartementet eller andre sentrale myndigheter. De peker på at Lviv oblastråd tidligere har utnevnt lignende år til ære for Sjukevych og UPA. Initiativtakeren og ukrainske talspersoner avviser at vedtaket er rettet mot Polen, og rammer det inn som en ærbødning av skikkelser i den ukrainske nasjonale frigjøringsbevegelsen. MZS understreker samtidig at man ønsker å løse problematiske spørsmål i forholdet til Polen gjennom diplomatiske kanaler.

Slik beskriver internasjonale kilder det

Polske kilder og tjenestemenn rammer inn vedtaket innenfor striden om historisk minne, særlig vurderingen av UPA og hendelsene i Volhynia, og fremhever dets påståtte skadevirkninger for de polsk-ukrainske forbindelsene og Ukrainas europaintegrasjon. Polske ministre omtaler vedtaket som uakseptabelt, provokativt og skadelig – og noen antyder at innholdet minner om «russisk provokasjon». Polske medier peker også på initiativtakerens tidligere innreiseforbud til Polen og den nå foreslåtte oppføringen på listen over uønskede personer som en ansvarliggjøring.

Der framstillingene spriker

Ukrainske og polske reaksjoner peker i hver sin retning: Ukrainas utenriksdepartement omtaler vedtaket som kontraproduktivt for forbindelsene, mens polske toppolitikere karakteriserer det som provokativt, skadelig for Ukraina og med mulig nytte for Ukrainas motstandere. Det er også ulik vekt på spørsmålets utfall: polske tjenestemenn sier vedtaket ikke vil tre i kraft og peker på fjerningen fra nettsidene som et positivt tegn, samtidig som leveransen viser at rådet faktisk stemte for det og hadde planlagt minneaktiviteter. Polens formelle skritt overfor Svjatoslav Sjjeremeta beskrives i noen fremstillinger som en signert ordrer om oppføring på listen over uønskede personer, mens én kilde påpeker at den endelige beslutningen ikke var Sikorskis.

Bakgrunn

Forholdet mellom Ukraina og Polen har lenge vært preget av uenighet om historiske spørsmål, særlig vurderingen av OUN og UPA og hendelsene i Volhynia. Polen klassifiserer forbrytelsene mot den polske befolkningen som folkemord, mens mange ukrainske historikere og politikere ser dem som del av en bredere polsk-ukrainsk konflikt med ansvar på begge sider. I ukrainsk historisk hukommelse fremstår OUN og UPA ofte som symboler på kampen for uavhengighet og motstanden mot Sovjetunionen. Lignende regionale æresår for UPA og Sjukevych er tidligere vedtatt i Lviv, Rivne, Ternopil og Volyn oblast. Spenningen mellom Kyiv og Warszawa økte også etter at president Zelensky i mai i år ga en ukrainsk militærenhet ærestittelen «UPA-helter», noe Polen svarte på med å frata Zelensky en polsk utmerkelse.