Publisert · Oppdatert

Polen nekter Svyatoslav Sjeremeta i Schengen-området i fem år

Polen har forbudt Lviv fylkesrådsdeputat Svyatoslav Sjeremeta og direktøren for minnesenteret «Dolya» fra å reise og oppholde seg i Schengen-området fram til 20. oktober 2031. Forbudet ble kunngjort av Polens innenriksminister Marcin Kierwiński 21. oktober, etter en klage fra utenriksminister Radosław Sikorski. Det følger etter Sjeremetas rolle i Lviv fylkesråds vedtak om å erklære 2027 som året for Roman Sjukeevyj, UPA og Oleh Olzjytsj.

Hovedpunkter

  • Sjeremeta får fem års forbud mot innreise og opphold i Schengen-området, til 20. oktober 2031.
  • Innenriksminister Marcin Kierwiński kunngjorde forbudet 21. oktober 2026.
  • Utenriksminister Radosław Sikorski ba om at Sjeremeta ble ført opp i Polens register over uønskede personer.
  • Sjeremeta er Lviv fylkesrådsdeputat og direktør for det memorial-søkende senteret «Dolya».
  • Lviv fylkesråd stemte 20. oktober for å erklære 2027 som året for Roman Sjukeevyj, UPA og Olzjytsj.
  • Ukrainas utenriksdepartement kalte vedtaket kontraproduktivt og ba Warszawa unngå drastiske skritt.

Hvorfor det er viktig

Forbudet er en konkret opptrapping i den polsk-ukrainske konflikten om historisk hukommelse og hedring av kjente fra UPA. Det rammer en ukrainsk lokalpolitiker som samtidig driver grens overskridende minnesarbeid og ekshumeringer, og berører dermed også samarbeidet om offerene for massesakene i Wolhynia. Reaktionene fra Polens statsminister, forsvarsminister og ledere i to polske byer viser at hendelsen ble sett som ширший bilateral konflikt, ikke bare en personlig reiseforbud.

Hva som skjedde

Polen la Svyatoslav Sjeremeta til registeret over uønskede personer og forbød ham innreise og opphold i Schengen-området i fem år, til 20. oktober 2031. Innenriksminister Marcin Kierwiński kunngjorde tiltaket 21. oktober 2026, og utenriksminister Radosław Sikorski hadde sendt den tilhørende klagen. Bakgrunnen var Sjeremetas innsats i Lviv fylkesråds vedtak av 20. oktober om å erklære 2027 som året for Roman Sjukeevyj, UPA og Olzjytsj. Vedtaket var ment å markere 120-årsdagen for Sjukeevyjs fødsel, 85-årsdagen for UPAs opprettelse og 120-årsdagen for Olzjytsjs fødsel. Meldingen om vedtaket ble senere fjernet fra fylkesrådets sosiale medier og offisielle nettsted. Ukrainske medier rapporterte, med henvisning til en kilde i den ukrainske regjeringen, at Polen hadde suspendert en militær støttepakke til Ukraina som følge av vedtaket. Dette ble ikke bekreftet av polske tjenestepersoner i materialet og behandles som en omstridt påstand.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske kilder fremhever at en ukrainsk tjenesteperson er blitt personlig rammet av Polens reaksjon på et regionalt minnesvedtak. Noen artikler setter også den påståtte suspensjonen av polsk militær hjelp i sentrum, men denne opplysningen er ikke bekreftet i materialet. Ukrainsk presse fremhever samtidig at utenriksdepartementet offentlig tok avstand fra Lviv fylkesråds vedtak, noe som signaliserer intern ukrainsk kritikk. Sjeremeta selv beskriver Polens reaksjon som merkelig og understreker at han arbeider med å finne og undersøke ofre for massesakene i Polen.

Der framstillingene spriker

Ukrainske medier, med henvisning til en kilde i den ukrainske regjeringen, rapporterte at Polen suspenderte en militær støttepakke til Ukraina etter Lviv fylkesråds vedtak. Materialet inneholder ingen tilsvarende bekreftelse fra polske myndigheter, og påstanden behandles derfor som omstridt.

Bakgrunn

Lviv fylkesråd vedtok 20. oktober 2026 å erklære 2027 som året for Roman Sjukeevyj, UPA og Olzjytsj. Vedtaket var knyttet til 120-årsdagen for Sjukeevyjs fødsel, 85-årsdagen for UPAs opprettelse og 120-årsdagen for Olzjytsjs fødsel. Kunngjøringen ble senere fjernet fra fylkesrådets sosiale medier og offisielle nettsted. Sjeremeta leder også ekshumeringer ved steder med massesakinger av ukrainere i Polen, blant annet i landsbyen Lasków i Lublin-voivodsket, der foreløpige undersøkelser fant rester av over 40 personer. Polen og Ukraina har langvarige uenigheter om historisk hukommelse etter Wolhynia-tragedien og UPA.