Zelensky svarer på Trumps krav om valg i Ukraina

Hvorfor det er viktig

Utenriks er det uenige om når og under hvilke betingelser valg kan holdes. Zelensky knytter valgforberedelser til sikkerhetsgarantier, en midlertidig våpenhvile og krigens tilstand. Samtidig viser forhandlinger om buffersoner, atomkraftverket i Zaporiżzjia og territorielle bytter at Kyiv og Washington fortsatt diskuterer en mulig løsning, selv om de er uenige om konflikts omfang og veien mot fred.

Hva som skjedde

Zelensky svarte 27. oktober på Donald Trumps uttalelse om at det må holdes valg i Ukraina. Han sa han tar uttalelsene rolig, men presiserte at Trump ikke kan snakke på Ukraines vegne. Etter hans syn krever en trygg valgprosess en våpenhvile på avgrenset tid og minst seks måneders forberedelse. Valg under krigen ville etter hans mening splittet og svekket staten, og han kan ikke fastslå tidspunktet for et valg under eller umiddelbart etter krigen uten å vite hvordan krigen ender og hvilke sikkerhetsgarantier Ukraina får.

Zelensky forklarte samtidig sin skarpe retorikk overfor Washington med de pågående angrepene, mangelen på ant ballistiske våpen og ødelagt infrastruktur. Etter hans mening er det for lite tid til gradvise «stille signaler», og han snakker direkte for at problemene skal bli sett og løst. Han beskrev forholdet til Trump som godt og konstruktivt, men understreket at konstruktiv dialog ikke betyr at amerikanske ødeleggende skritt skal oversees.

28. oktober opplyste han at USA under fredssamtaler hadde foreslått en buffer- eller demilitarisert sone på begge sider av frontlinjen i Donbass. Det ble også diskutert demilitarisering av deler av Kinbug-skyen som kunne forbli under Ukraines kontroll, Zaporiżjja kjernekraftverk og territorielle bytter. Han sa det likevel ikke var fremdrift i det territorielle spørsmålet.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Fra Ukraines side knyttes demokratiske forberedelser til krigens realitet. Zelensky understreker at valg må være trygge, at staten trenger minst seks måneders forberedelse, og at folket ikke bør deles gjennom valg under krigen. Hans direkte kritikk av USA er knyttet til landets forsvarsbehov og til hans ansvar for å si ifra når han mener at Washington presser Ukraine mot kapitulasjon. Samtidig understreker han et godt og konstruktivt forhold til Trump og fortsatt amerikansk støtte i motstanden mot russisk aggresjon.

Slik beskriver internasjonale kilder det

Den amerikanske holdningen legger vekt på at konflikten egentlig gjelder Donbass. Amerikansk utenriksminister Marco Rubio mener at Russland ikke kan erobre Donbass. Zelensky motsetter dette synspunktet og sier at Russlands krav strekker seg langt utenfor Donbass. ISW har også rapportert at Vladimir Putin ønsker full ukrainsk kapitulasjon. Forskjellen viser uenighet om hvilken løsning som kan opprettholde Ukrains suverenitet og fred.

Der framstillingene spriker

Zelensky og Trump er enige om at krigen må ende, men har ulike syn på veien dit. Zelensky sier at russiske krav går langt utenfor Donbass, mens Rubio hevder at konflikten egentlig handler om Donbass. Zelensky beskriver samtidig Trumps press som et forsøk på å presse Ukraine mot kapitulasjon etter at sanksjonene mot Russland ble svekket og Washington intensiverte retorikken, samtidig som han omtaler forholdet til Trump som godt og konstruktivt.

Bakgrunn

Zelensky har tidligere sagt at Russland okkuperte mindre enn 20 prosent av Ukrinas territorium, at han er villig til en fredsavtale med frosne stridigheter langs den nåværende frontlinjen, og at Kyiv aldri vil anerkjenne okkuperte områder som russiske. Spørsmål om anerkjennelse av okkuperte territorier og konflikts geografiske omfang påvirker hvilke fredsordninger som kan være gjennomførbare.