Finland vurderer ukrainske anti-tankbarrierer langs grensen til Russland
Finland vurderer å bruke ukrainske anti-tankbarrierer og lagdelte forsvarslinjer langs grensen mot Russland for å styrke forsvaret av NATOs østlige flanke. Løsningene må tilpasses Finlands strengere nordlige værforhold. Samtidig gjenopbygger Russland sitt militære potensial, mens Finland legger om på landstyrkene frem til slutten av 2030-årene.
Hovedpunkter
- Den finsk-russiske grensen er 1 340 kilometer lang og utgjør omtrent halvparten av NATOs landgrense mot Russland.
- Finland vurderer ukrainske anti-tankbarrierer og lagdelte forsvarslinjer for å beskytte grensen.
- De ukrainske løsningene må testes mot Finlands strengere nordlige værforhold og særegne grunnforhold.
- Etter Russlands fullskalige invasjon av Ukraina økte Finland beredskapen og retraining av 60 000 personer over to år.
- Reorganiseringen av Finlands landstyrker skal fortsette til slutten av 2030-årene.
- General-løytnant Pasi Välimäki sier at Russland begynner å gjenopprette sitt militære potensial.
- Russiske lagre får T-90-tanks, BMP-3-infanterikjøretøy og 2S19-selvdrevne haubits.
Hvorfor det er viktig
Forslaget kan endre hvordan Finland forbereder forsvaret langs en 1 340 kilometer lang grense mot Russland, som utgjør omtrent halvparten av NATOs landgrense med landet. Ved å ta utgangspunkt i ukrainsk erfaring, men samtidig tilpasse løsningene til nordlige forhold, forener Finland utnyttelse av krigserfaring med behovet for en egen gjennomføring. Beslutningen inngår i en bredere omlegging av landstyrkene, styrket beredskap og planer for å avskjære et russisk angrep mens Russland gjenopbygger sitt militære potensial.
Hva som skjedde
Finland vurderer å anlegge anti-tankbarrierer, lagdelte forsvandslinjer og andre forsvarsanlegg langs grensen mot Russland etter modell fra den ukrainske krigen. Ukrainske styrker har brukt slike strukturer til å bremse fremrykkende styrker og hindre større militære bevegelser, men Finland må først vurdere om lignende рішення tåler de strengere nordlige forholdene og hvordan grunnen påvirker anleggene.
Finnen har samtidig økt beredskapen etter Russlands fullskalige invasjon av Ukraina og retraining av 60 000 personer i løpet av to år. Landstyrkene reorganiseres frem til slutten av 2030-årene, med fokus på utrustning, styrkestruktur, beredskap og evne til å opprettholde kamphandlinger over lengre tid. Moderniseringen av landstyrkene skal koste minst like mye som de gjeldende strategiske programmene for marinen og luftforsvaret til sammen. Finland planlegger blant annet flere K9-selvdrevne haubitser, oppgradering av tunge rakettsystemer for en rekkevidde på 500 kilometer og erstatning av BMP-2. Selskapet skal også ha evne til å øke produksjonen ti ganger i kriser og konflikter. Finland отрима 64 F-35A-kampfly og har allerede begynt å erstatte F/A-18 Hornet.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier fremhever den direkte overføringen av ukrainsk erfaring til forsvaret av den finsk-russiske grensen. Samtidig understrekes at ukrainske forsvarsanlegg må tilpasses Finlands strengere værforhold og at Russland fortsatt gjenopbygger sin militære kapasitet.
Bakgrunn
Ukrainske styrker brukte lagdelte forsvarslinjer og anti-tankbarrierer under den fullskalige krigen for å bremse angripere og hindre store militære bevegelser. Under krigen har ingen av partene funnet en pålitelig måte å bryte gjennom slike anlegg og gjenopprette større manøvrer.
Finland har opprettholdt verneplikt og territoriale forsvarsreserver siden den kalde krigens slutt. Etter Russlands fullskalige invasjon av Ukraina økte landet beredskapen og retrained 60 000 personer over to år. Finlands tilnærming til avskjæring bygger fortsatt på væpnenes og styrkenes beredskap, men nødvendig skala har økt. Landet kan ikke hindre Russland i å bygge opp militær kapasitet og søker derfor å overbevise russiske militære ledere om at et напад чи атака ville mislykkes.