Slovakias statsminister Fico sier han vil nekte å oppfylle NATOs artikkel 5 ved et russisk angrep
Slovakias statsminister Robert Fico erklærte under en tale ved et sykehus i Prešov at han ikke har til hensikt å oppfylle NATOs artikkel 5-forpliktelser og at Slovakia ikke skal delta i å forsvare allierte ved et russisk angrep. Han sa han som statsminister vil gjøre alt for å hindre at Slovakia blir trukket inn i noen militær konflikt. Under talen nevnte han ikke Russland som aggressor, men anklaget europeiske ledere for «krigersk retorikk». Uttalelsen kom kort tid før Ficos annonserte besøk til Kyiv for å møtte president Volodymyr Zelenskyj og statsminister Serhij Koretskyj.
Hovedpunkter
- Fico sa han ikke har til hensikt å oppfylle NATOs artikkel 5 og delta i å forsvere allierte ved et russisk angrep
- Talen ble holdt for studenter og ansatte ved et sykehus i Prešov
- Fico sa han som statsminister vil gjøre alt for å hindre at Slovakia blir trukket inn i en militær konflikt
- Fico nevnte ikke Russland som aggressor eller trusselkilde, og anklaget europeiske ledere for «krigersk retorikk»
- Fico sa situasjonen for en paneuropeisk militær konflikt aldri har vært så «alvorlig og anspent som nå»
- Fico annonserte at han 18. september skal reise til Kyiv og møte Zelenskyj og Koretskyj
- Artikkel 5 i Nord-Atlanterhavsavtalen fastslår prinsippet om kollektivt forsvar, men hjelpens form avgjøres av hvert medlemsland
Hvorfor det er viktig
Uttalelsen kom fra statsministeren i et NATO-medlemsland som åpent avviste alliansens sentrale kollektiv-forsvarsforpliktelse. Den ble gjort mot en bakgrunn av gjentatte russiske drone-hendelser og mistenkt sabotasje på NATO-territorium i ukene før talen. Ficos unnlatelse av å nevne Russland som trussel, kombinert med anklager om «krigersk retorikk» mot europeiske ledere, ble tolket av ukrainske medier som et tegn på Moskva-tilpasning. Talen kom like før Ficos annonserte reise til Kyiv.
Hva som skjedde
Under en tale for studenter og ansatte ved et sykehus i Prešov sa Slovakias statsminister Robert Fico at han ikke har til hensikt å oppfylle NATOs artikkel 5-forpliktelser og ikke vil la Slovakia delta i å forsvare allierte ved et russisk angrep. Han sa at han som statsminister vil gjøre alt for å hindre at Slovakia blir trukket inn i en militær konflikt, og stilte spørsmål ved om NATO-medlemmer kunne bli bedt om å sende tusenvis av soldater uten å vite med hvem, hvorfor og for hva. Fico understreket samtidig at han verdsetter Slovakias NATO-medlemskap og at landet respekterer sine forpliktelser. Han anklaget også europeiske ledere for «krigersk retorikk» og sa at situasjonen for en paneuropeisk militær konflikt aldri har vært så «alvorlig og anspent som nå». Under hele talen nevnte han ikke Russland som aggressor eller kilde til militær trussel mot Europa. Fico annonserte også at han skal reise til Kyiv 18. september for å møte president Volodymyr Zelenskyj og statsminister Serhij Koretskyj.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske mediers dekning er konsentrert rundt en NATO-allierts leder som åpent signaliserer nektelse av å forsvare andre medlemmer mot Russland. Overskriftene fremhever at Fico nektet å forsvare allierte ved et russisk angrep og siterer retorikken hans som avviser ideen om kollektivt forsvar, tolket som en pro-russisk holdning. Dekningen setter talen i sammenheng med Ficos tidligere stans av slovakisk militærhjelp til Ukraina, hans motstand mot ukrainsk NATO-medlemskap og hans posisjon i juni 2026 mot ytterligere støtte før toppmøtet i Ankara. Flere artikler understreker at Fico ikke nevnte Russland som aggressor, men anklaget europeiske ledere for «krigersk retorikk», og presenterer denne utelatelsen som del av et bredere mønster av uttalelser som rettferdiggjør den russiske invasjonen. Talen plasseres også ved siden av nylige russiske drone- og hybride hendelser på NATO-territorium i Polen, Danmark, Litauen, Tyskland og Slovakia selv.
Der framstillingene spriker
Ukrainske kilder omtaler Ficos uttalelse vekselvis som et direkte avslag på NATO-forpliktelser og som et forsvar for Slovakias rett til selv å velge hvordan forpliktelsene oppfylles. Det er også variasjon i stavemåten av den ukrainske statsministerens navn i forbindelse med det annonserte Kyiv-besøket (Koretsky, Koreckyi, Koretskyi).
Bakgrunn
Artikkel 5 i Nord-Atlanterhavsavtalen slår fast at et væpnet angrep på ett medlem anses som et angrep på hele alliansen, men hjelpeformen avgjøres av hvert enkelt medlemsland. Siden Robert Fico tok tilbake makten som slovakisk statsminister høsten 2023, har han stanset militærhjelp til Ukraina og gjentatte ganger kommet med uttalelser som ukrainske kilder beskriver som rettferdiggjøring av den russiske invasjonen. Gjennom 2024–2025 motsatte han seg ukrainsk NATO-medlemskap og truet med veto, og i juni 2026 gikk han offentlig imot ytterligere storskala økonomisk og militær støtte til Ukraina før NATO-toppmøtet i Ankara i juli. I ukene før talen ble det rapportert om flere russiske drone-hendelser og mistenkt sabotasje på NATO-territorium: en drone traff et passasjertog på Yahodyn stasjon nær den polske grensen 13. september, en ny russisk drone falt nær Yahodyn-Dorohusk-overgangen 17. september, et dansk militært helikopter ble beskutt med signalraketter fra en russisk fregatt 14. september, dansk etterretning rapporterte om oppdagede russiske sabotasjeplaner mot dansk forsvarsindustri, og en russisk drone ble skutt ned over Litauen 15. september. Slovakisk politi meldte i august at de hadde avverget en påtent brann ved Skyeton UAV-anlegg i Øst-Slovakia og pågrepet tre utenlandske mistenkte, som selskapet knytter til Russland. Fico pekte også på Bratislavas program for gjenoppbygging av ukrainsk energiinfrastruktur på rundt 100 millioner euro og etterlyste mer aktiv diplomati for å avslutte krigen. Før Ficos maktovertakelse hadde Slovakia overlevert 13 pakker med militærstøtte på til sammen rundt 671 millioner euro og rundt ti MiG-29-fly til Ukraina.