NATO diskuterer å velge mellom forsvar av Europa og kriseinnsats
De 32 NATO-landene har startet forhandlinger om nye mål for militære evner. Et tidligere utkast bruker «eller» i stedet for «og», slik at ressursene kan planlegges for enten en stor krig i Europa eller flere mindre kriseoperasjoner. Endelig vedtak er ventet innen februar, og nye krav skal gjelde frem til 2029.
Hovedpunkter
- 32 NATO-land har startet forhandlinger om mål for militære evner
- Målene regulerer hvilke styrker og våpen medlemmene bidrar med, og hvem som finansierer dem
- Utkastet bruker «eller», slik at det ikke lenger kreves kapasitet til begge scenariene samtidig
- Forhandlingene inngår i revisjonen av dokumentet «Politiske direktiver»
- Nye krav til NATO:s militære kapasitet skal vedtas innen 2029
- Samtalene ventes å bli ferdigstilt innen februar
- Endringene påvirker ikke automatisk nåværende operasjoner i Kosovo og Irak
Hvorfor det er viktig
De nye reglene kan avgjøre om NATO må holde tilgjengelig ressurser for både en stor krig i Europa og flere mindre kriseoperasjoner. Endringene er knyttet til amerikansk press for å prioritere Europas forsvar i prosjektet «NATO 3.0», mens europeiske tjenestepersoner advarer om et mulig russisk angrep innen 2029. Begrensninger i oboningsbudsjettene kan gjøre omleggingen vanskeligere. Endringene får likevel ikke automatisk konsekvenser for NATOs nåværende operasjoner i Kosovo og Irak.
Hva som skjedde
De 32 NATO-landene har begynt å forhandle om målene for militære evner, які fastlegger hvilke styrker og våpen medlemmene skal stille opp ved en konflikt og hvem som finansierer utstyret. Dokumentet «Politiske direktiver» inngår i en fireårig prosess for å styrke NATOs militære kapasitet. I det nåværende utkastet er «og» foreslått erstattet med «eller». Det betyr at medlemslandene kan planlegge ressurser for én av to scenarier: en stor krig i Europa eller flere mindre kriseoperasjoner. Valget mellom «og» og «eller» er fortsatt på et tidlig stadium. Dokumentet ventes å bli endelig enig innen februar, mens de nye kravene skal vedtas innen 2029.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier fokuserer på motstanden mot Russland, beskyttelse av Europa og endringer i den amerikanske militære tilstedeværelsen. De knytter revisjonen til «NATO 3.0», muligheten for et russisk angrep innen 2029 og budsjettbegrensninger som kan vanskeliggjøre gjennomføringen. De viser også skillet mellom Sør-Europa, som tradisjonelt vekter mot krisehåndtering og partnerskap, og USA, Nord-Europa og andre frontalliansemedlemmer, som sterkere støtter en defensiv prioritet.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Internasjonal dekning vektlegger hvordan målene for militære evner skal revideres og om medlemmene fortsatt skal kunne dekke begge hovedscenarioene. NATO-toppedere understreker at en stor nødsituasjon i Europa skal ha prioritet, samtidig som kriserespons ikke skal avskaffes. Nåværende operasjoner i Kosovo og Irak berøres ikke automatisk, og dokumentet ventes å bli ferdigstilt innen februar.
Der framstillingene spriker
Kildene er uenige om statusen til dokumentet. Noen omtaler beskriver forhandlingene og endringene som bekreftede, mens andre presenterer «eller»-varianten як проєкт на дуже ранньому етапі. Різниця стосується насамперед того, наскільки далеко переговори та проєкт уже просунулися.
Bakgrunn
Etter den kalde krigens slutt konsentrerte NATO seg hovedsakelig til operasjoner utenfor eget territorium, blant annet i Kosovo, Irak og Afghanistan. Kravet om å ha nok styrker til både en stor konflikt i Europa og flere mindre operasjoner har eksistert i minst 20 år. Etter Russlands fullskalige invasjon av Ukraina i 2022 ble europeisk forsvar viktigere for NATO. Samtidig gjennomgår USA sin militære tilstedeværelse i Europa, og medier rapporterer at landet kan trekke omtrent en tredel av styrkene eller mer tilbake.