Stubb og Støre snakket med Putin etter avtale med Ukraina
Finlands president Alexander Stubb og Norges statsminister Jonas Gahr Støre snakket med Vladimir Putin på telefon 27. oktober etter å ha avklart temaene med Ukraina. Samtalen skulle gi Europa en direkte stemme i forhandlingen om å avslutte krigen, men Støre sier han fortsatt ikke ser tegn til at Putin faktisk er villig til en fredsavtale.
Hovedpunkter
- Stubb og Støre holdt en 90-minutters telefonsamtale med Putin 27. oktober
- Samtalen var avklart med president Volodymyr Zelenskyj, som støttet initiativet
- De nordiske lederne videreformulerte Ukraina og ga Putin landets posisjon i fremtidige forhandlinger
- Stubb og Støre informerte Zelenskyj om samtalens gang etterpå
- Støре mener Ukraina og EU ikke kan forvente at krigen avsluttes uten europeisk dialog med Moskva
- Støre sier samtalen ikke har overbevist ham om at Putin er klar for en fredsavtale
- Samtalen har utløst sterke motsetninger blant Europas nordiske allierte om hvordan man skal forholde seg til Moskva
Hvorfor det er viktig
Samtalen viser at europeiske ledere ønsker å påvirke fredsforhandlingene direkte, ikke bare observere forhandlinger mellom USA og Russland. Den har samtidig gjort splittelsen mellom europeiske regjeringer tydeligere, siden spørsmålet er hvem som skal representere Europa og om kontakt med Moskva kan bidra til fred. Ukraina fikk sin posisjon formidlet direkte til Putin etter avtale med Kyiv.
Hva som skjedde
Alexander Stubb og Jonas Gahr Støre brukte flere måneder på å planlegge telefonsamtalen med Putin i hemmelighet. Etter møtet i Oslo 20. oktober avklart de samtaletemaene med Zelenskyj og fikk hans støtte. Under det 90 minutter lange samtalen 27. oktober formidlet de Ukraina sin posisjon om fremtidige forhandlinger. De forklarte etterpå samtalens gang for Zelenskyj.
De nordiske lederne fremholdt at samtalen var en fortsettelse av møtet i Oslo og skulle styrke Europas rolle i arbeidet med å avslutte krigen. Etter samtalen uttrykte Støre likevel skepsis til Påstanden om at Putin faktisk ønsker fred eller var klar for en avtale. Han karakteriserte samtalen som rasjonell og mente at Putins argumenter ble formulert tydelig, men sa samtidig at han ennå ikke så tegn på reell åpenhet.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier understreker at samtalet ikke var en parallell diplomatisk kanal. Temaene og Ukraina sin posisjon ble først avklart med Kyiv, og Zelenskyj ble informert om samtalens forløp etterpå. De fremhever også at de nordiske lederne ønsket å styrke Ukraina og Europas interesse i forhandlinger der USA og Russia ellers står sentralt.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Den internasjonale konteksten knyttes til at Donald Trump gjenopptatte direkte kontakt med Putin etter å ha returnert til Det hvite hus, samtidig som amerikansk økonomisk støtte til Kyiv ble stanset. Materialet fremhever også Steven Witkoffs roller i kontaktene med Moskva og motsetningen mellom europeisk engasjement og Estlands premierminister Kristen Michals avvisning av europeisk mekling.
Der framstillingene spriker
De viktigste uenighetene gjelder hvem som skal representere Europa i fremtidige forhandlinger, og om dialog med Putin faktisk kan fremme fred. En annen uenighet gjelder påstanden om at Putin holdt en historisk «forelesning» for Stubb og Støre: Europeiske tjenestemenn avviste dette og mente at påstanden var en russisk tolkning ment å ydmyge europeere, mens Støre heller ikke bekreftet den.
Bakgrunn
Stubb og Støre brukte flere måneder på å planlegge samtalen og omtalte den som en fortsettelse av møtet i Oslo 20. oktober. Etter at Trump returnerte til Det hvite hus i 2025, gjenopptok han direkte kontakt med Putin og stanset amerikansk økonomisk støtte til Kyiv. Bakgrunnen for de nordiske lederes initiativ var frykten for at forhandlinger mellom USA og Russia ikke ville ivareta EU, Ukraina og andre europeiske partneres interesser.