Publisert · Oppdatert

Russland vil ha to ledende stillinger i ITU under valget i Doha

Russland konkurrerer om to ledende stillinger i Organisasjonen for internasjonal telekommunikasjon (ITU) under valget i Doha 16. november 2026. Ved siden av et sete i radioreguleringsrådet, som behandler klager på forstyrrelser av satellittsignaler, konkurrerer Russland om et sete i et råd med 48 medlemmer. Diplomater ved FN mener at et russisk gjennomslag ville vist at Russland er tilbake i det multilaterale systemet, og at vakthundigheten etter krigen har økt Moscow sine sjanser.

Hovedpunkter

  • Valget av ITU-poster holdes 16. november 2026 under et møte i Doha, Qatar
  • 194 land – medlemmer av ITU – deltar i valget
  • Russland vil ha місце i radioreguleringsrådet, som behandler klager på forstyrrelser av satellittsignaler
  • Om de to regionale setene i radioreguleringsrådet konkurrerer Russland med Georgia, Aserbajdsjan, Kazakstan og Usbekistan
  • Den andre søkte posisjonen er et sete i et råd med 48 medlemmer, som påvirker budsjett, strategi og administrasjon
  • Ukrainas permanente representant ved FN i Genève, Yevhen Tsymbaliuk, sier at russiske angrep har påført ukrainsk telekommunikasjonsinfrastruktur over 2,5 milliarder dollar i skader, uten cyberangrep
  • Dørin Bogdan-Martin ble gjenvalgt som generalsekretær for ITU på et nytt term i Doha

Hvorfor det er viktig

Postene ville gitt Russia større innflytelse i en organisasjon som fordeler det globale radiofrekvensspektret og bidrar til å fastlegge standarder for kunstig intelligens og annen ny teknologi. Søknaden er en del av bredere forsøk på å komme tilbake til FNs beslutningsorganer til tross for krigen mot Ukraina. Konkurransen setter samtidig de påståtte forstyrrelsene av satellittsignaler og Litauens forslag om motvirkning i sentrum for telekommunikasjonsstyringen. Vestlige diplomater frykter at russisk representasjon kan styrke Moskovas innflytelse over telekommunikasjonspolitikken.

Hva som skjedde

Under møtet i Doha 16. november 2026 valgte representanter fra 194 land – medlemmer av Organisasjonen for internasjonal telekommunikasjon – ledende stillinger i unionens styringsorganer. Russland konkurrerte om to slike posisjoner. Den ene er et sete i radioreguleringsrådet, som behandler klager om forstyrrelser av satellittsignaler; om de to regionale setene i rådet konkurrerer Russland med Georgia, Aserbajdsjan, Kazakstan og Usbekistan. Den andre posisjonen er et sete i et råd med 48 medlemmer, som påvirker unionens budsjett, strategi og administrative virksomhet. Diplomater ved FN mener at valget av russiere til disse postene ville vist at Russland er tilbake i det multilaterale systemet, og at systemet er slitet av krigen i Ukraina. Russiske дипломати unngikk å kommentere det mulige valget av russiske representanter, mens vestlige diplomater uttrykte bekymring for konsekvensene av økt russisk innflytelse i telekommunikasjonspolitikken. Underveis ble Dørin Bogdan-Martin gjenvalgt som generalsekretær for en ny term.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainsk dekning legger vekt på skadene på over 2,5 milliarder dollar som russiske angrep har påført Ukraines telekommunikasjonsinfrastruktur, uten at konsekvensene av cyberangrep er regnet med. Ukrainske посол forbinder... Ukrainske officials hevder at Russias oppførsel ikke bør belønnes med innflytelsesrike internasjonale poster. Dekningen fremhever også at unionen tidligere har støttet klager på russisk innblanding i satellittsignaler, og at Ukraine i 2024 hindre russiske kandidater fra ledende stillinger i unionens forskningsgrupper for perioden 2025–2028.

Slik beskriver internasjonale kilder det

Internasjonal dekning fokuserer på Russlands forsøk på å redusere krigsisoleringen og vinne innflytelse i FN-systemet. Diplomater beskriver økende krigstrøtthet og staters motvilje mot å konfrontere Russland åpent, særlig der de ønsker normaliserte handels- og sikkerhetsrelasjoner til Moskva. Også notert: russiske diplomater avsto å kommentere, og vestlige diplomater er bekymret over Moskovas mulige innflytelse på telekommunikasjonspolitikken.

Bakgrunn

Den internasjonale telekommunikasjonsunionen ble stiftet i 1865 for å koordinere telegrafvirksomhet og har hovedkontor i Genève. De 194 medlemmene stemmer om ledende stillinger. Unionen støttet tidligere klager på russisk forstyrrelse av satellittsignaler, og et litauisk forslag om посilering av tiltak mot slike angrep er fortsatt under behandling. Russland fikk tidligere ikke sete i styret for Verdens helseorganisasjon, og i 2023 hadde den for få stemmer til å returnere til FNs menneskerettsråd. I 2024 blokkerte Ukraina russiske kandidater til ledende stillinger i unionens forskningsgrupper for perioden 2025–2028. I desember 2022 initierte Ukraina eksklusjon av Russland fra fast medlemskap i Рада Безпеки ООН та organisationen som helhet.