Publisert · Oppdatert

Xi, Trump og Putin møtes i Shenzhen mens Ukraina holdes utenfor

Xi Jinping, Donald Trump og Vladimir Putin holdt sin første trilaterale konferanse i Shenzhen 19. november, i margen av APEC-toppmøtet. Formen var lite varslet og det ble ikke enighet om en formell agenda. Etterpå er det uklart om krigen i Ukraina faktisk ble diskutert, selv om den var згадана under den foregående møtet mellom Xi og Putin.

Hovedpunkter

  • Xi Jinping og Vladimir Putin møttes to-sidig i Shenzhen 18. november.
  • Den første trilaterale konferansen mellom Xi, Trump og Putin ble holdt 19. november.
  • USA, Kina og Russland hadde på forhånd ikke blitt enige om en formell dagsorden.
  • Xi og Putin diskuterte avslutningen av Russlands krig mot Ukraina under møtet 18. november.
  • Trump og Putin hilste på hverandre under APEC-bankenetten, men holdt ingen separat fullstendig samtale den dagen.
  • En bilateral samtale mellom Trump og Putin ble bekreftet for 19. november, uten oppgitt tidspunkt.
  • Ukraina, Europa og USA var samlet i Berlin samme dag for å koordinere sin egen respons.

Hvorfor det er viktig

De tre lederne kontrollerer omtrent 90 prosent av verdens atomvåpen, og Trump har sagt at spørsmål om atomvåpen var hans viktigste prioritet. Samtidig kan konferansen gi Putin enpolitisk gevinst og et globalt scene for å fremstille seg som en likeverdig deltaker i diskusjoner om verdensordenen. For Ukraina og Europa er hovedrisikoen at utenforstående makter kan forsøke å legge press på Kyiv og Europa om en fredsordning de ikke deltar i.

Hva som skjedde

På den andre dagen av APEC-toppmøtet i Shenzhen møttes Xi Jinping og Vladimir Putin uten offentlig, forhåndsavtalt dagsorden. Under samtalen ble det ifølge Kremlin talt om å avslutte Russlands krig mot Ukraina. Putsin informerte også Xi om kontaktene sine i Moskva med USAs spesialutsendte Steve Witkoff og Jared Kushner. På APEC-bankenetten klemte Trump og Putin hverandre og hilste kort, men de gjennomførte ingen separat, fullstendig samtale 18. november. En bilateral samtale mellom dem ble senere bekreftet for 19. november, men uten oppgitt klokkeslett. Selve trilateralkonferansen mellom Xi, Trump og Putin var den første i sitt slag for de tre lederne.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainsk dekning fokuserer på at Kyiv holdes utenfor samtalene, selv om det diskuteres landets fremtid. Utenriksminister Andriy Sybiha sier at ingen beslutninger om Ukraina kan tas uten landets deltakelse, og han håper at Trump og Xi bruker sin innflytelse til å øke presset mot Russland. Analytikere frykter indirekte risikoer, økt psykologisk press på Europa og fremme av «Jalta 2.0»-narrativer. Samtidig ble Ukraina, Europa og USA representert i en egen møte i Berlin 19. november. Kinas betydning understrekes også: Landet er Russlands strategiske partner og største importør av varer til Ukraina, blant annet varer som brukes i landets egen forsvarsindustri.

Slik beskriver internasjonale kilder det

Internasjonal dekning fokuserer på diplomatikken rundt arrangementet. Den trilaterale formelen ble først bekreftet offentlig 16. november, etter at Kina opprinnelig hadde planlagt separate møter mellom Xi og Trump og Xi og Putin. Ingen fast dagsorden var avtalt, og Kinas utenriksministerium omtalte møtet som historisk. Trump ville først og fremst diskutere atomvåpen, mens Kina samtidig kritiserte amerikanske begrensninger på avanserte KI-chips og北京/ Kina oppfordret til å motvirke proteksjonisme. Flere analytikere vurderer konferansen som først og fremst en foto- og PR-arrangement uten vesentlige forhandlinger om Ukraina. Europeiske embedsmenn ønsker en trilaterale dialog velkommen, men krever at Ukraina og Europa deltar i forhandlinger om landets fremtid.

Der framstillingene spriker

Det er uenighet om hvorvidt krigen i Ukraina faktisk ble diskutert under den trilaterale konferansen. Kinesiske og Kreml-tilknyttede uttalelser sa at krigen ikke stod på agendaen og at det ikke var avtalt noen agenda, mens Kreml-talsmann Dmitrij Peskov sa at aktuelle spørsmål, blant annet krigen, ville bli tatt opp. Også omfanget av den separate samtalen mellom Trump og Putin var uklart: Kremlet sa at det ikke var avtalt tid for en fullstendig samtale, mens Putsins rådgiver Jurij Usjakov lovet en full samtale uansett format. Analytikere var også uenige om møtet var et PR-arrangement eller en plattform for Putins politiske gevinst. Noen forventer at «andre Yalta»-narrativer kan styrke seg, mens andre tviler på at Kina og USA vil oppgi sine strategiske interesser eller at sfærenees innflytning kan fordeles på nytt.

Bakgrunn

Møtet inngikk i APEC-toppmøtet i Shenzhen 18.–19. november. Kina planla opprinnelig separate møter mellom Xi og Trump og mellom Xi og Putin, før det 16. november bekreftet en trilateral konferanse. USA, Kina og Russland hadde på forhånd ikke blitt enige om en formell dagsorden. Trump og Putin hadde møttes personlig sju ganger tidligere, senest på Alaska i august 2025. Da var krigen i Ukraina hovedtemaet, men partene kom ikke frem til enighet om å avslutte den. Kina regnes som Russlands strategiske partner og som verdens største importør av varer til Ukraina, inkludert varer til den ukrainske forsvarsindustrien.