Emne: Nato
-
Stubb og Støre ringte Putin – og fikk sterkt motstand fra Danmark
Finlands president Alexander Stubb og Norges statsminister Jonas Gahr Støre tok 27. oktober initiativ til en samtale med Vladimir Putin fra Helsinki, etter å ha konsultert Ukraina. Samtalen varte rundt 90 minutter, var ment å formidle ukrainske signaler om deeskalering og forberedelse til tristore forhandlinger i Abu Dhabi, og ble fulgt av en samtale med Volodymyr Zelenskyj. Samtidig skarpet den danske statsminister Mette Frederiksen mot at initiativet ikke var koordinert med resten av EU.
-
Zaluzhnij krever ny militær doktrine for Vesten basert på Ukraina-krigens erfaringer
Valerij Zaluzhnij ba Vesten om å utvikle en ny militær doktrine som tar hensyn til erfaringene fra Russlands krig mot Ukraina. Etter hans syn er innkjøp av ny våpen og tilpasning av taktikken til droner ikke tilstrekkelig uten et systemisk grep som omfatter våpen, taktikk, struktur, trening og finansiering.
-
Storbritannia og NATO må forberede seg på krig mot Russland, sier Wes Streeting
Storbritannias forsvarsminister Wes Streeting advarer om muligheten for krig mellom Storbritannia og NATO på den ene siden og Russland på den andre. Samtidig har Storbritannia lansert Be Ready-kampanjen, som blant annet anbefaler befolkningen å ha lagret vann og mat.
-
Russland gjenopptar trepartsforhandlinger om Ukraina – og kan kreve NATO-innlemminger
Russland har gitt grønt lys for å gjenoppta tekniske trepartsforhandlinger med Ukraina og USA i Abu Dhabi i november. Mens Washington beskriver fremdriften, frykter diplomatiske kilder at Moskva vil bruke forhandlingene til å kreve redusert NATO-presens i Europa. Ingen forventer et gjennombrudd ved den første runden.
-
Ilijana Jotova vant første runde i presidentvalget i Bulgaria
Ilijana Jotova vant første runde i presidentvalget i Bulgaria med 34,76 prosent av stemmene, mens Andrey Gyurov fikk 31,94 prosent. Andre runde holdes 1. november, og Jotova fungerer foreløpig som president.
-
Tyskland skal kjøpe en første batch med ukrainske «Bars»-raketter
Tyskland ventes å inngå avtale om kjøp av en første batch med ukrainske «Bars»-raketter til testing av Bundeswehr, ifølge opplysninger om planene. Testene skal begynne tidlig neste år, og gode resultater kan åpne veien for et bestilling på flere hundre raketter.
-
Tyske respondenter støtter fortsatt europeisk militær støtte til Ukraina
En tysk undersøkelse viser at 63 prosent av respondentene ønsker å opprettholde eller øke den europeiske militære støtten til Ukraina. 79 prosent tviler på at Vladimir Putin er villig til å stoppe krigen, mens de fleste ser Donald Trump som en aktør som støtter ingen av partene.
-
Svartehavet blei verdens dødelegaste skipsrute i 2026
Over 570 skip blei angrepne i Svartehavet frå starten av 2026, og minst 40 sjøfolk døde. Angrepene nær Romania si kyst, høge krigsforsikringskostnader og redusert skipstrafikk har gjort området farligare for handelsfartøy enn Persiske gulf.
-
Zelenskyj setter røde linjer før nye Ukraine–USA–Russland-forhandlinger
Ukraina, USA og Russland planlegger en trepartsforhandling på lavest teknisk nivå i første halvdel av november. Volodymyr Zelenskyj sier at nøytral status, begrensninger på hærstyrken og territorielle endringer ikke er til forhandling. Han vil at en energidemarkseiling skal være det første konkrete signalet om at Russland er villig til å avslutte krigen.
-
Bulgaria holder presidentvalg – Yotova og Gyurov anerkjent som favoritter
Bulgaria holdt presidentvalg 25. oktober 2026 med 27 kandidater. Den fungerende presidenten Iliana Yotova og tidligere fungerende statsminister Andrey Gyurov ledet valgkampen, og en ny runde er ventet 1. november. Valgkampen ble preget av krigen i Ukraina, droneangrep på søyler, inflasjon og stigende drivstoffpriser.
-
Ukraina melder om 1 980 russiske soldater drept og tap av utstyr på ett døgn
Ukraines generalstab opplyser at russiske styrker mistet 1 980 personell, 5 tanks, 3 pansrede kjøretøy, 64 artillerisystemer og 1 855 operasjoneltaktiske droner i løpet av 23. oktober. Totalt anslås russiske tap siden starten på fullskalig invasjon til om lag 1 576 600 personell. Under døgnet ble 181 kamphandlinger registrert.
-
Ukraine, USA og Russland planerer nye trepartsforhandlinger i Abu Dhabi
Ukraine, USA og Russland har avtalt å holde en trepartsforhandling på delegasjonsnivå i Abu Dhabi i første halvdel av november 2026. Den eksakte datoen er ennå ikke fastsatt. Forhandlingene skal etter planen dreie seg om sikkerheten for Russland og Ukraina etter en fredelig løsning.
-
Ukraina ber om norsk støtte til flere luftvernmissiler og raketter
Ukraina og Norge har diskutert en rask økning av lageret av raketter og luftvernsystemer. Det ble også snakket om å integrere flere raketter i NASAMS, å motvirke reaktive droner og å øke forsyningen av ammunisjon til F-16.
-
Ukraina advarer om mulige russiske provokasjoner i Sentral- og Øst-Europa
Ukrainsk militær etterretning mener at Russland kan forberede skjulte aksjoner og provokasjoner under falsk flagg i Sentral- og Øst-Europa, særlig i Østersjøregionen. Hensikten kan være å destabilisere EU, skremme europeiske myndigheter og skylde ansvaret for aksjonene på Ukraina.
-
Lasteskipet Khoryv sank i Romania: én omkom, tre savnet
Lasteskipet Khoryv sank i Kvitehavet 23. oktober, 13 nautiske mil utenfor Constanta og utenfor Rumenas territorialfarvann. Ni av de 13 mannskapet ble reddet, én ble funnet død og tre ble savnet. Årsaken er ennå ikke fastslått, men rumenske myndigheter og andre rapporter peker på et angrep med drone.
-
Witkoff møtte Putin i St. Petersburg: Moskva «i prinsippet klar» for nye trilaterale samtaler i november
USAs spesialutsending Steve Witkoff møtte tirsdag 20. oktober president Volodymyr Zelensky og europeiske ledere i Oslo for samtaler om en rammeavtale for å avslutte Russlands krig mot Ukraina. Dagen etter reiste han til St. Petersburg, der han i om lag tre timer møtte president Vladimir Putin i Konstantin-palasset. Etter møtet sa Witkoff at Moskva er «i prinsippet klar» for å gjenoppta trilaterale forhandlinger med USA og Ukraina i andre tiår av november. Møtet ble innledet med kunngjøringen om at den amerikanske statsborgeren Stephen Hubbard, som har sittet fengslet i Russland i over fire år, er løslatt.
-
Vance: Ukraina bør ikke bli med i NATO og må stanse direkte urussiske energianlegg
USAs visepresident J.D. Vance sa i et intervju med 2WAY TONIGHT at Ukraina er en partner "i en viss forstand", men uten formell allianse, at Ukraina ikke bør bli med i NATO, og at Ukraina må stanse angrepene på russisk energi- og dieselinfrastruktur, noe han hevder driver energiprisene opp for amerikanerne. Uttalelsene faller inn i en pågående konflikt mellom Det hvite hus og Kyiv om etterretningsdeling, Patriot-leveranser og sanksjoner mot Russland.
-
Oslo-samtaler om Ukraina: Zelensky møtte Witkoff, Støre og Stubb
Tirsdag 20. oktober møtte Ukrainas president Volodymyr Zelensky USAs spesialutsending Steve Witkoff i Oslo, sammen med statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb. Trumps svigersønn Jared Kushner deltok via video på grunn av sykdom. På møtet ble det diskutert sikkerhetsgarantier for Ukraina – blant annet NATO-medlemskap, artikkel 5 og en «artikkel 5 light»-variant – samt territoriale spørsmål, sanksjoner og gjenoppbygging. Witkoff reiste deretter til St. Petersburg for å møte Vladimir Putin og overlevere forslagene fra Oslo.
-
Kallas la frem tre søyler i EUs svar på russiske angrep i Svartehavet
EU-toppdiplomat Kaja Kallas presenterte 20. oktober i Europaparlamentet i Strasbourg tre hovedretninger for EUs respons på russiske angrep i Svartehavet: støtte til ukrainsk landbrukseksport, styrking av maritim sikkerhet og økt diplomatisk press på Russland. Hun opplyste at Ukraina taper rundt 60 millioner euro i eksportinntekter daglig etter den russiske eskaleringen siden midten av juli, og at Russland angriper grenseoverganger mot Moldova, Romania og Polen. EU jobber samtidig med partnere i NATO og i det Globale Sør for å sikre fri skipsfart.
-
Ukrainske droner mistet Starlink-tilkobling – Zelensky kaller det en «planlagt spesialoperasjon»
Ukrainske militære enheter opplevde 14. oktober et bortfall i Starlink-tilkoblingen, samtidig med forsinkede varsler om russiske ballistiske missiler. Hendelsen skjedde i kjølvannet av USAs president Donald Trumps trusler om å stanse etterretningsdeling med Ukraina etter ukrainske angrep på russiske oljeraffinerier. President Zelensky sa 17. oktober i Brussel at forbindelsen fortsatt ikke var gjenopprettet til tidligere nivå, og karakteriserte forstyrrelsen som en «planlagt spesialoperasjon». Både Trump og SpaceX-eier Elon Musk avviser å ha stanset den militære satellittkommunikasjonen.